Sexkjøpsloven har endret svenskenes holdninger til prostitusjon

Sexkjøpsloven har endret svenskenes holdninger til prostitusjon

I 1999 innførte Sverige forbud mot kjøp av sex. Det er uklart om loven har ført til mindre prostitusjon. Men holdningene til kjøp og salg av sex har endret seg, ifølge forskere.
Prostitusjon er flyttet fra gata og til innendørsmarkedet, antyder ny forskning på effekten av den svenske sexkjøpsloven.

– Den svenske sexkjøpsloven har fått mye oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Den blir forstått som et viktig likestillingspolitisk tiltak, sier May-Len Skilbrei, prostitusjonforsker og professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.  

I artikkelen «The Swedish Sex Purchase Act: Where Does it Stand?»presenterer hun og Charlotta Holmström, universitetslektor ved Malmø Högskola en oversikt over forskningen på hvordan sexkjøpsloven som ble innført i Sverige i 1999 har virket. De ser på både ønskede og utilsiktede virkninger.

– Vi har jobbet med prostitusjon og menneskehandel i mange år, og vi har sett mange påstander om at forskning viser det ene eller det andre, sier Skilbrei.

Ifølge Skilbrei er prostitusjonsfeltet såpass politisert at man burde være ekstra kritisk til forskningen. Hun og Holmström har gått grundig gjennom forskning og rapporter fra myndigheter og sivilsamfunn, for å finne ut om det har skjedd endringer i det svenske prostitusjonsmarkedet etter at sexkjøpsloven ble innført, og hvorvidt disse endringene faktisk skyldes forbudet.

Vanskelig å anslå hvor mange som selger sex

Selv antallet prostituerte i Sverige før og etter innføringen av loven er vanskelig å fastslå, ifølge Skilbrei.

– Kunnskapen om størrelsen på prostitusjonsmarkedet før loven var først og fremst basert på hvem sosialarbeidere kom i kontakt med. Det er liten grunn til å tenke at disse representerer hele markedet, sier hun.

– Samtidig er det grunn til å anta at hvem som kommer i kontakt med sosialarbeidere kan ha endret seg etter at loven ble innført.

Det er flere årsaker til at prostitusjonsfeltet er så komplekst å få oversikt over, mener Skilbrei.

– Det er for det første et svært fleksibelt marked. Historisk har det for eksempel vist seg at folk selger sex selv om det er forbudt, inkludert i land med dødsstraff.

– Markedet er også globalt, påpeker hun. Aktører kommer og går, noen er innom kun i kortere perioder og alle oppdages ikke nødvendigvis av myndighetene.

– De som kommer til et land for å selge sex har ikke alltid kunnskap om lovene der. Når politiet i Nord-Italia blir mer voldelig, reiser de nigerianske kvinnene som pleide å selge sex der nordover i Europa. De rømmer fra noe heller enn til noe, og påvirkes ikke nødvendigvis av lovverket i landet de reiser til. 

Andre lover påvirker også sexsalg

Reguleringen på prostitusjonsfeltet er ofte komplisert, og det er ikke samme lovgivning i alle land. Det er heller ikke bare ett sett lover som påvirker markedet. Utlendingslover kan for eksempel være like viktig som prostitusjonslover: Utenlandske kvinner i prostitusjon som kommer i kontakt med politiet risikerer å bli utvist, noe som også skjer i Norge.

– Det er lite lurt å stå på gata med dårlige dokumenter, understreker Skilbrei.

– Er det grunn til å tro at prostitusjonsmarkedet i Sverige nå er mindre enn før sexkjøpsloven ble innført?

– Gateprostitusjonen har minket i omfang. Men dette gjelder i veldig mange europeiske land, og handler like mye om andre faktorer, slik som internett og utlendingsloven. Politiet jobber også mye mer aktivt for å rydde opp i offentlige rom enn tidligere.

Sistnevnte er gjerne en del av en gentrifiseringsprosess – en byutvikling der gamle arbeiderklassestrøk inntas av middelklassen og mer velstående befolkningsgrupper.

– Endring i narkotikapolitikk virker også inn: Der man har behandlingstilbud for rusmisbrukere, er det mindre prostitusjon.

Faktorer som migrasjon, teknologi og byutvikling bidrar altså til å endre sammensetningen i markedet, hvor prostitusjon finner sted og hvem som utfører den. Det gjelder også i land med veldig ulik prostitusjonslovgivning.

Støtten til sexkjøpsloven i Sverige har økt, men det er store kjønnsforskjeller.

Mens gateprostitusjonen i Sverge har blitt redusert, har svenske myndigheter på den annen side rapportert om en økning i annonser for innendørs sexsalg i Sverige. Skilbrei mener at dette kan tyde på at det såkalte innendørsmarkedet har vokst.

– Man kan ikke gå ut fra at antall annonser tilsvarer antall personer, men de kan brukes som en indikator. Konklusjonen er likevel at vi ikke vet om det totale omfanget av prostitusjon i Sverige har økt eller sunket, sier Skilbrei.

– Nå skal det sies at det ikke har foregått mye prostitusjon i Sverige i nyere tid, hverken før eller etter sexkjøpsloven. Både likestillingspolitikken og velferdsstaten forebygger prostitusjon.

Lovens effekt på menneskehandel er uviss

Et annet spørsmål forskerne tar for seg i artikkelen er hvorvidt loven har begrenset omfanget av menneskehandel i Sverige.

– Det vet vi fortsatt veldig lite om, sier Skilbrei.

Flere forskere har kommet fram til at det er mindre menneskehandel i land der prostitusjon er kriminalisert, og mer i land der prostitusjon er legalisert. De samme forskerne advarer om at tallene bør tolkes med forsiktighet. Skilbrei understreker at det er vanskelig å sammenligne omfanget over tid og i ulike land, blant annet fordi antallet ofre for menneskehandel telles på veldig ulike måter.


May-Len Skilbrei har gått gjennom forskningen på virkningene av den svenske sexkjøpsloven fra 1999. Foto: Ida Irene Bergstrøm.

I Sverige teller de kun ofre for menneskehandel som kan være nyttige i en straffesak. De representerer imidlertid i liten grad det reelle antallet. I Norge identifiserer man også ofre som aldri vil komme til retten. Det er altså vanskelig å sammenligne omfanget selv mellom naboland.

– Kan redusert etterspørsel også redusere omfanget av menneskehandel?

– Det er én teori. Man kan også tenke seg at omfanget blir større. Hvis de som har valgt selv å selge sex slutter, mens bare de som ikke har noe valg fortsetter, sier Skilbrei.

– Hvis jeg har andre muligheter, gidder jeg ikke å selge sex hvis politiet kan komme. Hvis jeg er et offer for menneskehandel kan jeg ikke slutte. Og hvilke kunder er det som slutter å kjøpe sex etter et lovforbud? Kanskje de med flere skrupler?

– Hvilken teori mener du selv er mest sannsynlig?

– Det kan tenkes at et forbud gjør at de «streiteste» kundene og selgerne forsvinner ut av markedet når det kommer under press. Og at menneskehandel derfor får rå markedet.

– Samtidig kan det tenkes at kriminalisering gjør det vanskeligere å opprettholde menneskehandel, fordi det gir mer oppmerksomhet fra politiet. Begge scenarioer er mulige konsekvenser av kriminalisering.

Skilbrei advarer mot å velge seg ut konklusjonene man selv ønsker å tro på, såkalt «cherry picking» av resultater.

– Når forskere produserer politisert kunnskap, blir resultatene ofte tendensiøse. I et sånt landskap må forskere være ekstra strenge i sine metoder og forsiktige i sine konklusjoner.

Flere støtter forbud mot sexsalg

En av målsetningene med sexkjøpsloven var å endre normer og holdninger, blant annet ved å flytte stigmaet ved prostitusjon fra selger til kjøper. Her har det ifølge forskningen skjedd merkbare endringer: Der en spørreundersøkelse fra 1996 viste at 32 prosent støttet et forbud mot sexkjøp, har tallene i undersøkelser fra 1999 og framover økt til over 70 prosent.

– Støtten til sexkjøpsloven i Sverige har økt, men det er store kjønnsforskjeller, sier Skilbrei.

Undersøkelser fra 1999, 2002 og 2008 som blir sitert i Skilbrei og Holmströms artikkel viser at rundt 80 prosent av svenske kvinner støtter forbudet mot sexkjøp, mens støtten blant menn har sunket fra 70 til 60 prosent i samme periode.

Målet med å innføre loven var å få en slutt på prostitusjon.

– Man kan se straffeloven som et uttrykk for en normendring som allerede var på vei. Og når straffeloven har talt blir det også vanskeligere å framføre andre syn i offentligheten.

Andelen som støtter forbud mot kjøp av sex i Sverige har gått opp. Men det har også andelen som støtter forbud mot salg av sex.

– Motstanden mot prostitusjon, med loven som virkemiddel, har økt. Normendringen er ikke nødvendigvis den om flytting av ansvaret over på kjøperne, som var noe av intensjonen med loven.

I de svenske myndighetenes evaluering av sexkjøpsloven, konstateres det at prostituerte opplever økt stigma rundt prostitusjon etter kriminaliseringen. Ifølge artikkelen konkluderer evalueringen likevel med at «de negative virkningene av forbudet bør anses som positive, siden målet med sexkjøpsloven er å bekjempe prostitusjon».

– Betyr slike funn at målsetningen om å flytte stigma fra selger til kjøper har mislyktes?

– Målet med å innføre loven var å få en slutt på prostitusjon. Hvis sexkjøpsloven produserer mer skam og stigma for de som selger sex, fører ikke det nødvendigvis til at tilhengere av loven skifter mening, sier Skilbrei.

 – Noen vil mene at man må knuse noen egg på veien mot et bedre samfunn der prostitusjon ikke finnes. Sånn er det i politikken på mange felter.

Endring i holdninger i tråd med negativt kvinnesyn?

Jenny Westerstrand har doktorgrad i juss fra Uppsala Universitetet, hvor hun har forsket på internasjonal rett og menneskehandel på prostitusjonsfeltet, så vel som på debatten rundt prostitusjon og menneskehandel. Hun er kritisk til spørsmålet om hvorvidt loven har «oppnådd sine mål».

– Hva er det egentlig vi snakker om når vi snakker om «lovens mål»? Vi lever i en verden med økende ulikhet og der kommersialiseringen av kropp og seksualitet øker, sier hun.

– Sexkjøpsforbudet burde sees som et ledd i å skape et samfunn der prostitusjon ikke er del av det markedet og det arbeidslivet der mennesker konsumerer og tjener til livets opphold. På den måten oppfyller sexkjøpsforbudet sitt formål. Dets mål er dets middel, så å si.

Selvsagt blir det vanskeligere å selge sex i et samfunn som ikke aksepterer prostitusjon.

Westerstrand mener at å fokusere på måloppnåelse gjenspeiler en nyliberal tankegang preget av forenklede målstyringsprinsipper. Hun mener også vi bør se på land der det ikke finnes noe sexkjøpsforbud, men der myndighetene har innlemmet sexkjøp i den lovlige økonomien.

– Der finnes det en omfattende prostitusjon med tilknyttede sosiale problemer. Sverige er ikke forskånet, men det industrielle omfanget har vi sluppet unna.

Spørsmålet om hvorvidt tilhengere av loven mener det er akseptabelt å «knuse noen egg» for å få slutt på prostitusjon er basert på feil premisser, mener forskeren.

– Selvsagt blir det vanskeligere å selge sex i et samfunn som ikke aksepterer prostitusjon. Men hvor mange «egg» er de som vil gjøre prostitusjon til en akseptert del av samfunnet og økonomien villig til å knuse for sine preferanser? I Tyskland har nærmere tretti kvinner blitt myrdet i sexindustrien siden de legaliserte prostitusjon.

Når det gjelder lovens effekt på svenskenes holdninger påpeker Westerstrand at støtten for loven vært stor de siste ti årene. Hun mener imidlertid det er beklagelig at ikke bare støtten til forbudet mot sexkjøp, men også støtten til forbud mot salg av sex, har økt.

– Vi lever i kjønnskonservative tider, hvor partier som Sverigedemokratene øker i oppslutning. I disse gruppene tror jeg det finnes en vilje til å straffe dem som selger sex. Det handler om at en høy andel kvinner i prostitusjon er innvandrere og et trist syn på kvinner generelt.

– Studier viser at det finnes en sammenheng mellom «fremmedfiendtlige» holdninger og et positivt syn på å kjøpe sex, forteller Westerstrand.

– Blir ikke det en motsigelse – er det de samme som vil straffe dem som selger sex, som er positive til å kjøpe sex?

– Et positivt syn på å kjøpe sex er et positivt syn på mennene. De konkrete kvinnene sees imidlertid på med forakt. Sånn ser jo prostitusjon ut: Ja til menn, nei til «horen». Det er en selvmotsigelse, men den er ikke min.

Prostituerte fortsatt marginaliserte

Da loven ble innført ble det samtidig gitt løfter om at arbeidet med å hjelpe folk ut av prostitusjon skulle styrkes. Ifølge May-Len Skilbrei har det ikke skjedd i Sverige.

– I Norge er det litt bedre. Det har blitt satt av 10 millioner kroner i året, sier hun.

Noen av forskerne Skilbrei og Holmström siterer i artikkelen konkluderer med at loven har hatt en negativ innvirkning på de prostituertes opplevelse av trygghet, mens andre har funnet eksempler på det motsatte, fordi loven for eksempel gjør det mulig å true kunder med anmeldelse.

– Det er lite nyttig å diskutere loven utenfor sin kontekst. Men det er viktig å forstå det større formålet: Målet med loven var aldri å gjøre det bedre for de som er i prostitusjon, men verre, for på lengre sikt å få et prostitusjonsfritt samfunn, sier Skilbrei.

– Er ikke forkjempere for loven ofte blant de første til å etterspørre hjelpetiltak?

– Jeg har hørt det mange ganger. At svenske myndigheter sier det i sin evaluering er en sterk indikator på at dette er et akseptert syn, sier Skilbrei.

Skilbrei understreker at målet med en lov kan være flere ting enn å oppnå endringer her og nå, og at straffeloven også uttrykker en norm for hvordan vi vil at samfunnet skal være.

– Dere skriver at forskningen på virkninger av sexkjøpsloven er mangelfull. Hva slags forskning er mulig og ønskelig?

– Siden norske og svenske politikere er så opptatt av prostitusjon, skulle jeg ønske de kunne slått på stortromma og investert i bredt anlagt, empirisk og tverrfaglig forskning. Det har vært mye symbolpolitikk, og lite investering i forskning.

Les også: Prostituerte vil eie sin egen historie

Hør Leila Langdalen fra ROSA-prosjektet svare på spørsmål om prostitusjon og trafficking i episode 5 av podkasten Kjønnsavdelingen.