Atombomber og drømmetydning; om 15-åringer og naturfag

Doktorgradsavhandlingen har tittelen Exploring a ROSE-garden: Norwegian youth`s orientations towards science - seen as signs of late moderen identites, og er basert på det internasjonale forskningsprosjektet "ROSE - The Relevance of Science Education", et prosjekt som skal belyse 15-åringers oppfatninger og holdninger til naturfag og hvilke innvirkninger dette har på faget. Mer enn 26 000 elever fra 25 land i Europa, Afrika, Sør-Amerika og Asia har besvart et spørreskjema med avkrysningsspørsmål.

Schreiner har sett nærmere på de norske besvarelsene og konkluderer blant annet med at kjønn er en viktig faktor for å forstå elevenes interesser. Hun sammenligner også de norske besvarelsene med resultater fra andre land, og peker på at de ulike landenes grad av modernisering har stor betydning for ungdoms interesser.

Selektive jenter og gutter

Med utgangspunkt i besvarelsene har Schreiner laget fem karakteristiske elev-typer: Den selektive jenta, den selektive gutten, den motvillige, den likegyldige og den entusiastiske. De tre sistnevnte typene er ikke kjønnsspesifikke.

Schreiner fant en tendens til at 15-åringer er kjønnsstereotype når de velger hva de er mest interessert i innenfor naturfag. Uansett gruppe, var gutter mer interessert i "harde tema" som teknologi og romfart, mens jentene foretrakk emner med rom for mystikk, undring og filosofering. Satt på spissen kan vi si at "den selektive gutten" har typisk maskuline interesser, mens "den selektive jenta" har typisk feminine, men også de andre elev-typene framviser samme tendens.

Interessene er med på å uttrykke kjønnsidentitet

Spørreskjemaet som elevene besvarte måler detaljert hvilke temaer innenfor naturfag som opptar 15-åringene. På topp 30-lista over emner som interesserer "den selektive gutten" er atombomben, vektløshet i rommet, eksplosive kjemikalier, raketter og romfart. Innenfor gruppa Schreiner kaller "selektive jenter" har flest krysset av for at de er mest interessert i drømmer og drømmetydning, tankelesing og telepati, liv på andre planeter, hvordan vi kan holde kroppen frisk og sunn. Det er kanskje ikke overraskende at 15-årige jenter og gutter har ulike interesser. Studien viser imidlertid at kjønnsforskjellene er større i moderne samfunn enn i tradisjonelle samfunn. Elevene er mer markante i valg av typiske "jenteemner" og "gutteemner" i Norge enn for eksempel i Malaysia. Hva kan forklaringen være?

Sterke symboler

Schreiner knytter funnene opp mot teorier om sen-moderne identitetsdannelse, der medier og populærkulturelle uttrykk i stor grad påvirker unge menneskers modning.

– Den gruppa vi har undersøkt, 15-åringer, befinner seg i en kritisk fase i forhold til å finne og utvikle sin egen identitet. I Vesten handler det å bli voksen om selvrealisering, med stort fokus på individualisme og å utvikle seg selv og sine evner. Man må velge identitet. Faktorer som sosial klasse, geografisk tilhørighet, verdier, livssyn og livsstil er ikke lenger noe man arver fra foreldrene, men noe unge må definere og utvikle på egenhånd. Alt er ubestemt – det kan virke som om den eneste konstanten som kan gripes fatt i, er kjønn. Dermed blir kjønn en viktig faktor i unges identitetskonstruksjon: særlig i tidlige tenår blir jente- og guttesymboler understreket og kanskje også overbetont som trekk i deres identitet, sier Schreiner.

Interesser, og motsatt; det man absolutt ikke interesserer seg for, blir en del av en strategi for å bygge og uttrykke egen identitet.

– Jentene tar avstand fra et sterkt guttesymbol som for eksempel datamaskinens funksjoner. Dette for å understreke det feminine ved deres identitet. Bomber og teknologi på den ene siden og kropp og undring på den andre, er sterke symboler for hva som definerer typisk mannlig og kvinnelig i ungdomskulturen. Vi kan anta at ungdommene understreker sin identitet ved å velge bort de temaene innenfor naturfaget som kommer i konflikt med egen identitetsdanning, mener Camilla Schreiner.

Moderne land er kjønnstradisjonelle

På spørsmålet om hvor interessert elevene var i hvorfor vi drømmer og hva drømmene kan bety, er det i mindre moderniserte land, som Uganda, Bangladesh og Filippinene, kun små forskjeller mellom jenters og gutters interesse for emnet. Men i moderne land som Danmark, Island og Norge er forskjellene markante, guttene er ikke interessert, mens jentene er det.

– Det finnes ikke en tilsvarende ungdomskultur i u-land og i tradisjonelle kulturer, der barna i større grad er født inn i en rolle. I Vesten er det i stor grad mediene som er med på å definere ungdomskulturen. Det er få generelle ungdomsmagasiner, men jentemagasiner og guttemagasiner. Mediene er med på å definere ulikheter mellom kjønnene, og det kan være noe av forklaringen på det store spriket mellom gutters og jenters interesser i moderne samfunn.

Livsstil og læring

Hvordan kan skolen ta hensyn til moderne ungdomskultur og deres identitetsdanning? Schreiner viser blant annet til Willy Aagre, som er forsker ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold. Willy Aagre lanserer den refleksive skolen som et alternativ til den tradisjonelle læreformen, der læreren foreleser og elevene mottar kunnskap. Den refleksive skolen kan være et møtepunkt mellom læring og ungdomskultur.

– For klodens framtid er unge opptatt av at verden skal ha fred, likhet, sosial rettferdighet, de er redd for overbefolkning, miljøkatastrofer og krig. Samtidig vet vi at vestlig livsstil og forbruksmønster ikke vil lede utviklingen i den retning de ønsker. Utfordringen for skolen må være å synliggjøre konflikten mellom elevenes ønsker for verden og deres egen livsstil, og hvordan individers valg og handlinger henger sammen med samfunnets utvikling, mener Schreiner. 

Samtidig som ungdomskulturen blir mer kompleks, står læreren foran store ufordringer i klasserommet:

– Læring handler ikke bare om evner, men også om å hensyn til pluralitet og sosiale koder i den moderne ungdomskulturen. Den elev-typen jeg har kalt "den motvillige eleven" er ikke villig til å arbeide med faglige spørsmål som er i konflikt med hennes eller hans elevrolle, han eller hun kan ikke gå ut av identiteten sin, men må kunne lære faget innenfor den rollen han eller hun har valgt som elev, avslutter Camilla Schreiner.