Vil ha realfag-jentenes historier

15-årige gutter er mer interessert i «harde tema» som teknologi og romfart, mens jentene foretrekker emner med rom for mystikk, undring og filosofering. Det var blant resultatene i Camilla Schreiners doktorgrad om ungdoms interesse for naturfag i skolen. Resultatene sammenfaller godt med statistikken for rekruttering til realfag. Mens jenteandelen øker blant studentene i Norge, står rekrutteringen av jenter til realfag stille. På noen fag er andelen jenter under 20 prosent.

Men lav kvinneandel til tross, på alle fagene finnes det jenter. Disse studentene, som ofte har en tendens til å bli usynlige i debatten om rekruttering til realfagene, vil Marianne Løken løfte fram i lyset når hun nå går i gang med «Jenter som vil, kan og får det til», et doktorgradsprosjekt i realfagsdidaktikk ved Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo.

Et kunnskapshull

– Jeg er interessert i historiene til jenter som har går motstrøms og velger realfag der guttedominansen er stor, forteller Løken.

Hun har i en årekke jobbet som spesialrådgiver og redaktør for Nysgjerrigperbladet og nysgjerrigper.no i Norges forskningsråd og fulgt debattene om rekruttering av ungdom til realfag på nært hold. Ifølge Løken er det et hull i kunnskapen om dette innen utdanningsforskningen.

– Vi vet lite om jentene som velger realfag – hvem er de, og hvorfor velger de som de gjør?

Jentenes historier

Løken vil få jentene selv til å fortelle sine historier. I løpet av høsten planlegger hun å utlyse en skrivekonkurranse som inviterer alle kvinnelige begynnerstudenter mellom 18 og 20 år, som studerer realfagene fysikk, matematikk, teknologi eller kjemi ved norske universiteter, til å fortelle sin historie om hvorfor de valgte realfag.

– Jeg har valgt å bruke denne metoden fordi jeg tror det finnes et stort spenn i historiene jentene vil fortelle. Jeg vil få dem til å reflektere over valgene de har gjort gjennom skriveprosessen, og gjerne hva som skal til for at de fortsetter på studieprogrammet de valgte.

Mens mye utdanningsforskning er kvantitativ og basert på spørreskjema, håper Løken at en mer kvalitativ tilnærming kan få frem andre nyanser enn eksisterende forskning på området. Målet er å se etter det unike i historiene.

Camilla Schreiner trekker i sin forskning fram hvordan valg og bortvalg av naturfag spiller en rolle i ungdoms identitetskonstruksjon. Interesser, og motsatt; det man absolutt ikke interesserer seg for, blir en del av en strategi for å bygge og uttrykke egen identitet. Løken mener bruk av narrativ analyse, det å få jentene selv til å fortelle sine historier, blir særlig interessant i denne sammenhengen.

– Vi er avhengige av andre for å skape bilder av oss selv. Jentenes utdanningsvalg er blant annet gjort med bakgrunn i hvem de tenker at de er. Derfor er det interessant å se i hvilken grad foreldre, venner, rollemodeller og omgivelsene har innvirket på opplevelsen de har av seg selv og valgene de har gjort.

Få råd

Løkens doktorgradsprosjekt er en del av det større forskningsprosjektet Vilje-con-valg som drives av Naturfagsenteret og Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Et viktig mål med dette prosjektet er å utvikle direkte anvendbar kunnskap for å øke rekrutteringen og redusere frafallet ved studier i matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT).

– Jeg synes det er trist, men samtidig fascinerende, at det har skjedd lite på dette området, og har lyst til å forske på hvordan man kan øke rekrutteringen av kvinner til forskning, sier Løken.

Hun mener jentene som faktisk velger realfag kan være gode rådgivere på hvilke tiltak som fungerer, også for å hindre frafall senere i utdanningsløpet.

– Disse jentene har erfaringer som kan være interessante å lytte til når det gjelder hvilke faktorer de mener har bidratt til at de valgte realfagene, i tillegg hadde det vært spennende å se hva de tenker underveis i utdanningsløpet, sier Løken som forteller at drømmen er å kunne følge informantene sine gjennom hele utdanningsløpet og ut i arbeidslivet etter endt utdanning.

– Jeg tror vi trenger mer enn gode tiltak for å rekruttere jenter til disse fagene, vi trenger også en kulturendring i mange fag og miljøer for å hindre frafall.

Løken er også opptatt av at prosjektet skal ha en positiv innfallsvinkel:

– Det er mye negativ omtale og krisemaksimering rundt rekruttering til realfag i dag. Jeg vet ikke om dette fremmer fagenes image hos ungdommene. Kanskje skal vi fokusere mer på de som får det til, spør hun.

Ulike perspektiv

Med bakgrunn fra kommunikasjonsstudier, sosialantropologi og pedagogikk skiller Løken seg fra sine kolleger ved Naturfagssenteret.

– Jeg synes det er spennende å ta en doktograd i realfagdidaktikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet uten å ha et eneste studiepoeng i realfag. Jeg vil gi all honnør til fakultetet for at de satser på prosjektet. Det at de åpner for forskning med ulike perspektiver viser at de tar disse problemstillingene alvorlig, sier forskeren som gleder seg til å gå i gang med prosjektet.

Artikkelen er også publisert på www.kvinneriforskning.no.