Lesing gir lite status blant gutta

Ellen Knutsen hadde stått bak disken i en bokhandel i seks år og lurt på hvor mennene og guttene ble av. For det var i all hovedsak kvinner og jenter som kom for å kjøpe bøker. I hovedfagsoppgaven Menn og lesning har hun utført en litteratursosiologisk undersøkelse av hvorfor menn leser mindre skjønnlitteratur enn kvinner.

– Det er laget en rekke undersøkelser som har sett på lesepreferanser og lesehyppighet. Og det finnes mye kvantitativ forskning på området, men lite kvalitativ. Jeg ville gå mer i dybden og finne ut hvorfor menn leser mindre enn kvinner, forteller hun.

Dermed gikk hun ut i to kjøpesenterbokhandlere i Tromsø og Trondheim og intervjuet 50 gutter og menn i alderen 15-35 år.

– Og hvorfor er det slik?

– Det er vanskelig å generalisere ut fra 50 intervju, men noen tendenser er klare. En god del gutter sliter med dårlige leseferdigheter, og syns det er tungt og kjedelig å lese. Noe som også bekreftes av PISA-undersøkelsen (2002), som kartlegger leseferdighetene blant skoleelever i 32 OECD-land. Den gir norske gutter dårlig score i leseferdigheter, påpeker hun.

Lite fengende

Flere av mennene hun intervjuet mener at skjønnlitteratur er lite interessant og lite fengende.

– Mange menn har et stereotypt bilde av litteraturen som abstrakt. De er først og fremst opptatt av fakta og handling, og mindre av følelser. Fiksjon basert på fakta appellerer mer til menn enn det abstrakte og virkelighetsfjerne, forteller Ellen Knutsen.

– Flere av intervjuobjektene mine sa også at det å lese er en jenteting, som ikke gir status blant gutta. 'Det er bare damer og intellektuelle menn som leser', mente en av dem.

Dessuten var guttene redde for å bli oppfattet som nerder. Og nerder leser ofte mye.

En god del gutter sliter med dårlige leseferdigheter, og syns det er tungt og kjedelig å lese.

Men i materialet hennes finnes både de som leser mye og de som leser lite. - Gutter og menn leser. Mange forteller om leseglede selv om de ikke oppsøker skjønnlitteratur. Men de leser tegneserier, faktabøker og aviser, påpeker hun.

– Hvorfor valgte du å finne informanter i en bokhandel? Dit går vel ikke så mange menn som ikke leser?

– Det var en nøye gjennomtenkt måte å finne informanter på. I en spesialbokhandel vil du finne flest kunder som er veldig bokinteressert. Men jeg oppsøkte kjøpesenterbokhandlere begge steder. Det er mange gutter og menn som slenger innom bokhandelen også når de først er i kjøpesentret, og har andre ærender der. Jeg tror folk har en lavere terskel for å oppsøke kjøpesenterbokhandlere, og det er flere som tilfeldig stikker innom, uavhengig av om de i utgangspunktet leser mye skjønnlitteratur eller ikke. Dessuten selger ikke bokhandlere bare bøker, men også gaveartikler, kontorutstyr og andre ting. Målet mitt var også å gripe tak i impuls-kjøperne.

Feminisert

Ellen Knutsen mener både forlagsbransjen, bokhandlere, bibliotek og bokklubber er for defensive i arbeidet for å få flere menn og gutter til å lese.

– Det hefter mange feminine markører ved litteraturen, som ikke appellerer til menn og gutter. Markedsføringen av bøker er feminisert. Bokklubbene lokker med tekopper og ullpledd som vervepremier. Dermed er det kvinner som verver andre kvinner. Kanskje hadde drill og kaffemaskiner hatt en annen effekt. I bokhandlerne, særlig kjøpesenterbokhandlerne, er bøkene omgitt av rosa plysjpenner og røde hjerteputer. Det er ikke akkurat det som får gutter til å løpe inn i butikken. Hvis markedsføringen av bøker rettes mer mot gutter, får kanskje det å lese høyere status blant dem også, påpeker hun.

– Holdningen er defensiv. Alle sier at det er viktig å få flere gutter og menn til å lese, men det er ikke mye som gjøres for at det skal skje.

Selv legger hun vekt på å ha egne bokanbefalinger for gutter, i bokhandelen hun er daglig leder for. Blant annet planlegger hun en egen guttekrok, der hun vil stille ut bøker hun mener appellerer mest til gutter.

Knutsen mener det er mye som kan gjøres bedre i skolen.

Dessuten var guttene redde for å bli oppfattet som nerder. Og nerder leser ofte mye.

– Det er hovedvekt av kvinnelige lærere, og bøkene de plukker ut er ikke alltid det som appellerer mest til guttene i klassen. Mange i undersøkelsen forteller at leselysten ble drept på skolen, da de måtte lese ’tunge’ bøker som Markens Grøde. Det viktigste er at barn og unge leser, ikke hva de leser. Lesegleden stimuleres best med å få lese bøker de liker og har lyst til, bøker de selv har valgt ut. La guttene få lese fantasy og action. Det er bedre enn at de ikke leser, er Ellen Knutsens klare råd.

Minst i nord

I intervjuene hennes kom det også fram noen geografiske forskjeller. Mennene fra Tromsø leste mindre enn mennene fra Trondheim. Knutsen påpeker at dette kan skyldes tilfeldigheter.

– Men ei sannsynlig forklaring er ulikt utdanningsnivå. Blant Tromsømennene hadde om lag halvparten ikke høyere utdanning. Blant informantene i Trondheim hadde flertallet høyere utdanning, eller var i gang med det. Bokhandelen i Trondheim ligger like i nærheten av NTNU, mens bokhandelen jeg valgte i Tromsø ligger et godt stykke utenfor sentrum. Til dette kjøpesentret kommer det mange fra bygdene omkring. Ulikt lesemønster i rurale og urbane strøk kan også være ei av forklaringene her, påpeker Ellen Knutsen.

Les også: Ekte mannfolk leser ikke bøker

Barnebøker

Mange mener at å lese for barna mens de er små, er viktig for å skape leseglede også i voksen alder. Ellen Knutsen sin undersøkelse bekrefter imidlertid ikke dette. Blant hennes informanter var det bare fem som ikke ble lest for i oppveksten. Av disse fem er det i dag fire storlesere, tre av dem leser særlig mye skjønnlitteratur. Bare en av dem som ikke ble lest for som barn, leser ikke i dag. Mens en del av dem som ble lest for i barndommen, ikke leser særlig mye som voksen. Men også her er det noen forskjeller mellom Tromsø og Trondheim.

– Nesten alle trondheimsinformantene ble lest for som barn, og de fleste mener dette har hatt en positiv effekt for deres generelle leselyst. Dermed kan vi si at det å bli lest for i oppveksten har positiv virkning. Men det er ikke avgjørende for leselyst i voksen alder. Det må være andre ting enn barndommens lesning som avgjør hvorfor mennene fra Trondheim leser mer skjønnlitteratur enn de fra Tromsø, sier hun.

– Og her er det sannsynlig at utdanningsnivået har betydning, siden Trondheimsinformantene hadde gjennomsnittlig høyere utdanningsnivå enn de fra Tromsø, avslutter Ellen Knutsen.

Les også: Når gutter skal bli menn