Vil lære barnehageansatte å analysere kjønnsnormer i barnebøker

Vil lære barnehageansatte å analysere kjønnsnormer i barnebøker

Reform lanserer i dag nettstedet genustest.no. Her kan barnehageansatte lære å analysere barnas bøker ut i fra kjønn. Fremmer de likestilling, eller skadelige kjønnsstereotypier?
Hvilke bilder av jenter og gutter møter barna i bøkene?

– Alle kjenner til Pippi, Albert Åberg, Gummi-Tarzan og Mummitrollet som karakterer som gir motstand til tradisjonelle kjønnsroller. Langt færre vet om forfattere og illustratører som har fulgt opp dette likestillingsmessige pionérarbeidet i etterkant, sier seniorrådgiver Ole B. Nordfjell ved Reform – ressurssenter for menn.

Nettstedet genustest.no skal forsøke å bøte på dette.

Reform har utviklet nettsiden på oppdrag for Nordisk Ministerråd, og målet er at den skal brukes av barnehageansatte over hele Norden. Nettsiden gir analyseredskaper og verktøy som skal gjøre alle i stand til å teste bildebøker og fordype seg i hvordan barnebøker kan bekrefte eller utfordre tradisjonelle kjønnsnormer. Den gir også verktøy for å kartlegge mangfoldet i barnehagens bokhylle.


Ole B. Nordfjell står bak tekstene på genustest.no (Foto: Reform - ressurssenter for menn)

– Studenter og barnehageansatte bør ha et aktivt forhold til de verdiene om kjønn og mangfold som litteratur, språk og fortellinger bidrar til. På nettsiden får de konkrete tips, og vi ønsker at de bruker nettstedet til å ta et mer aktivt grep om den litteraturen som brukes i barnehagene, sier Nordfjell.

– Håpet er at nye generasjoner av barn opplever at bildebøkene både er god litteratur og gode på likestilling, legger han til.

Hvem vasker? Hvem prater?

Nordfjell har skrevet tekstene under faglig veiledning av litteratur- og kjønnsforsker Mia Österlund ved Åbo Akademi i Finland.

– For å analysere bildebøker må du være visuelt lesekyndig, du må kunne lese bilder, forklarer Österlund.

– Barn er ofte gode til det. De sitter og ser på bildene mens de voksne leser teksten. Men voksne bør også ha kompetanse på å lese bildene i bøkene og se hvordan barn og voksne portretteres.

Bildene forteller mye om samspill mellom kjønnene, mener Österlund.

- Hvem gjør hva? Hvem vasker? Hvem får lov til å gjøre noe? Hvem får ikke lov? Hvem prater? Hvem er stille? Dette har med maktrelasjoner å gjøre, sier Österlund.

Og at bildebøker kan skape oppsikt, er ikke ukjent. Særlig når boka bryter med normer, lar folk seg opprøre.

– Vi har blant annet sett at bildebøker der gutter kler seg i kjole, skaper debatt, sier Österlund.

Hun påpeker samtidig at det å være normkritisk ikke betyr at man må bryte med alle normer. Poenget er å ha et bevisst og kritisk forhold til hvilke normer som presenteres i bøkene.

Seks analysestrategier

Alt innholdet på genustest.no er forankret i forskning; kjønnsforskning, bildebokforskning, litteraturvitenskap og litteraturpedagogikk.

– Vi sprer både kunnskap om hvordan man leser bildebøker og om hvordan kjønn kommer til uttrykk i bildebøker, forklarer Österlund.

Nettsiden presenterer seks forskjellige analysestrategier som til sammen skal gi barnehagelærerne en formening om hvorvidt bildeboka de har foran seg bidrar til økt likestilling eller det motsatte.

Den første er strategien Telleren, som sjekker kjønn på hovedpersoner og bipersoner og kartlegger kjønnsstatistikken i boka.

Den neste strategien er Normkritikeren, som tar for seg kjønnsmønstrene i bildeboka. Selv om hovedfokuset er på kjønn, inkluderer den normkritiske analysen et interseksjonelt perspektiv. Det vil si at den tar hensyn til etnisitet, klasse, alder, funksjonsnedsettelse, seksualitet, kjønn og andre kategorier og ser på hvordan disse kategoriene innvirker på hverandre.

Bildeleseren undersøker hvordan bildene bidrar til bokas kjønnsuttrykk og stiller spørsmål som: Hvilke farger brukes i boka? Er det rosa? Lyseblått? Svart? Er hovedpersonen tegnet med et uttrykksfullt ansikt? Gir bildene et hint om at boka primært henvender seg til ett av kjønnene?

Analysestrategien Queerforskeren undersøker om det er noe uvanlig om kjønn, kjærlighet og familieliv som presenteres i boka, og spør hva disse bruddene betyr.

Barneforskeren spør barna om hva de tenker. Gjennom å lese for dem og snakke om boka, undersøker barneforskeren hvordan barna forstår kjønnsmønstrene. Hvilket inntrykk gir bildeboka av hva det vil si å være gutt eller jente?

Den siste strategien kalles Spåkvinnen/spåmannen. Spåkvinnen følger med på hvordan kjønnsmønstre i familien og samfunnet utvikler seg og leser bildeboka inn i en bredere sammenheng. Sier boka noe om hvordan det er å vokse opp som gutt eller jente i dag?

Også voksne kan lære av barnebøker

Österlund presiserer at selv om det her er snakk om bildebøker som er laget for barn, er bøkene ofte så interessante at de også gir mye til voksne.

– Bildebøkene kommenterer voksenverdenen og foreldreskapet. Egentlig kan du finne noen av de mest interessante kommentarene til hvordan være foreldre i barnebøker. Det handler jo stort sett om samspillet mellom barn og voksne.

 

Rasisme og etnisitet har også vært et hyppig tema i debatt om barnebøker.

Les kjønnsforskning.nos intervju med den svenske professoren Joanna Rubin Dranger, som har laget en nettbasert bildeskole for å lære folk å kjenne igjen rasisme: Vil lære folk å kjenne igjen rasistiske stereotypier