Berit Ås 75 år: – Inkarnasjonen av et politisk menneske

Berit Ås 75 år: – Inkarnasjonen av et politisk menneske

Berit Ås ble hyllet for sin innsats som teoretiker, feminist, aksjonist og politiker da mer enn hundre norske og nordiske venner samlet seg for å feire hennes 75–årsdag med forskerseminar.

Berit Ås ble feiret med forskerseminar på sin 75-årsdag 10.april 2003 (Foto: Wikimedia Commons)

Berit Ås regnes som en av kjønnsforskningens pionerer og er professor i sosialpsykologi, æresdoktor ved Universitetet i København, Halifax i Canada og ved Uppsala Universitet.

Hennes faglig innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og utvikling av hersketeknikkene. Hun var styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983, etablert på Løten i Hedmark og i Steigen i Nordland. Berit Ås var i mange år leder av Norske Kvinnelige Akademikeres landsforbund (NKA)

På seminaret sto elleve innledere sto fram på rekke og rad under overskriften I Berit Ås` fotspor.

Kvinnekultur

Fride Eeg-Henriksen, instituttleder på NIKK (Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning) og Anna G. Jónasdóttir, professor fra Örebro universitet, gratulerte fra hele Norden.

De plasserte Berit Ås som en betydelig kraft internasjonalt.

– Ås versjon av begrepet kvinnekultur skiller seg ut fordi hun anvender begrepet dialektisk. Hun glorifiserer ikke kvinnekulturen, men viser dens undertrykkende form. Samtidig omfatter kvinnekulturen, slik Ås ser den, egne kvaliteter, den er ikke bare avmektig men har iboende kvaliteter som forstås som viktige for hele samfunnet, sa Anna G. Jónasdóttir.

Stor innflytelse

Sosiolog og frilanser Runa Haukaa påpekte det anvendelige i Berit Ås kvinnekulturbegrep.

– Begrepet har vært brukt aktivt både innenfor forskning og politikk. Kvinnekulturbegrepet ble utledet fra empiriske undersøkelser av kvinner og deres valg i forhold til etterutdanning på 1970- tallet. Mange planla og ønsket å utdanne seg, men de aller fleste gjorde det aldri. Berit Ås stilte spørsmål ved hvorfor det var så mange som ikke fulgte opp sine egne ønsker og fant forklaringen i den rådende kvinnekulturens natur, fortalte Haukaa.

Kvinnekulturbegrepet var en ikke-patriarkalsk teori som sa noe om hvordan kvinner hindret seg selv likestilling. Den fikk stor innflytelse utover 1970- og 80-tallet.

Kvinnebevegelsen brukte begrepet for å synliggjøre hvilken positiv motkultur kvinner representerte, forskningsmiljøene brukte det for å synliggjøre eksistensen av subkulturer i samfunnet.

– Begrepet ga utelukkende mer verdighet til kvinner, samtidig ble det svært tydelig hvordan kvinner ofte lot egne behov komme i annen rekke, påpekte Haukaa.

Et magisk møte med hersketeknikkene

Innlegget fra den yngre generasjonen som regnet med at likestilling ikke lenger var noe problem, kom fra Beret Bråten, sosiolog og rådgiver ved KILDEN. Bråten takket Berit Ås for et analyseredskap og et blikk på verden som gjør at hun forstår at manglende gjennomslagskraft og usynliggjøring ikke alltid handler om argumenter, men i like stor grad om hvem som framfører dem.

At det handler om maktubalanse i relasjonen mellom kvinner og menn.

– De fem hersketeknikkene er et godt analyseredskap for å avsløre mangel på likeverd og rettferdighet. Hersketeknikkene er noe som lever videre også uavhengig av deg, Berit Ås – slik er du historisk, for noen av oss – understreket Bråten.

– Mitt møte med hersketeknikkene var magisk, du synliggjorde dem gjennom din fortellerglede og fortellerevne, du representerte rett og slett en kroppsliggjøring av hersketeknikkene, takket Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

– Hersketeknikkene fikk oss til å se hvordan kvinner blir stående i skyggen av menn og hvordan maktens privilegium bestemmer andre gruppers vesen og posisjon. Teorien om hersketeknikkene er en teori om makt, for deg handlet det om å finne undertrykkelsens vesen og å gi den navn. Å gi teknikkene et navn er svært viktig for at den som utsettes for undertrykkelsen kan plassere opplevelsen utenfor seg selv,sa Halsaa.

Synliggjøring av kvinners bidrag

Professor ved Universitetet i Oslo, Kjersti Ericsson, berømmet Berit Ås for hennes arbeide for å synliggjøre kvinnenes økonomiske bidrag i samfunnet.

– Når husholdersken gifter seg med sin arbeidsgiver, reduseres BNP, dette har du vært med å sette søkelys på, sa Ericsson.

– Du har fått oss til å se at vi har behov for en økonomisk vitenskap som ikke er løsrevet fra alle andre vitenskaper.

Ericsson oppfordret yngre generasjoner til å gripe fatt i Ås’ tanker om behovet for et nytt perspektiv på, og en kritikk av, den rådende økonomiske orden, der miljøkatastrofer blir til økonomiske gevinster og bytte- og naturalhusholdninger ikke synes i det hele tatt.

SVs første leder

Berit Ås sitt politiske engasjement spenner fra aksjonisme til stortingsplass. Hun var initiativtakeren til den norske avdelingen av Women’s Internationl Strike for Peace i 1961. Innvalgt i kommunestyret i Asker for Arbeiderpartiet i 1967. Medlem av formannskapet i Asker 1967-75 og varaordfører i kommunestyret fra 1971-75. Hun var i denne perioden en av de som utgjorde kvinneflertallet i kommunestyret i Asker.

Hun ble suspendert av Arbeiderpartiet høsten 1972, slik at hun ikke var valgbar til Stortinget for Arbeiderpartiet. Leder av Kvinneaksjonen mot norsk medlemsskap i EEC, 1972.

I 1973 ble hun valgt til Stortinget fra partiet Demokratiske Sosialister (AIK), som utgjorde en av partene i Sosialistisk Valgforbund. Da Sosialistisk Venstreparti (SV) ble dannet i 1975, ble hun partiets første leder.

– Inkarnasjonen på et politisk menneske

Anne Marie Berg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, innledet med å si at Berit Ås er inkarnasjonen på et politisk menneske. Alltid klar til å verve de hun treffer ’til ett eller annet’.

– Bredden i Berits aktiviteter er enorm. Grunnleggende sett bryr hun seg om mennesket i samfunnet og hvilke konsekvenser menneskets handlinger har for samfunnet, for verden. Hun var den første skikkelige rødstrømpen her til lands som ble nasjonalt og internasjonalt kjent, mente Berg.

Torild Skard, spesialrådgiver i Utenriksdepartementet, satt på Stortinget sammen med Berit Ås fra 1973-77. De var to av 16 representanter fra Sosialistisk Valgforbund som kom inn på et valgskred etter Norges første avstemming om EF-medlemsskap. Torild Skard berettet om stormfulle år.

– Du utfordret både i standpunkter og arbeidsmåter, understreket Skard.

Berit Ås hadde plass i Utenriks- og konstitusjonskomiteen, med et engasjement som spente fra oljevernberedskap og sikkerhet i Nordsjøen til behovet for stellebord på toalettene i Stortinget.

– Mange av de mannlige stortingsrepresentantene reagerte sterkt på dine innlegg. Å være både SV’er, feminist og kvinne var ikke en liten utfordring, sa Skard.

Kampen for kjønnskvotering

Også Berit Ås’ liv som kvinneaksjonist ble understreket, blant annet av Bjørg Aase Sørensen, forsker ved Arbeidsforskningsinstiuttet. Hun mente at seieren ikke skikkelig kunne innkasseres før kvinneaktivistene også har gitt sitt bidrag til historieskrivningen.

Selv bidro hun derfor med litt historie fra Kvinnepolitisk aksjon, som besto av en rekke grupper med ulikt utgangspunkt og forskjellige interesser – og med Berit Ås som ledende kraft.

For Bjørg Aase Sørensen selv representerte deltakelse her en utvikling fra å betrakte det meste som umulig, til å mene at det meste var mulig å få til, bare du organiserte det på riktig måte.

Ingrid Guldvik, forsker ved Østlandsforskning, viste i sitt innlegg til at Berit Ås allerede i 1976 foreslo å endre Grunnlovens paragraf 57 slik at den foreskrev kjønnskvotering til det norske Storting. Andel kvinner skulle ikke være mindre enn 40 prosent og ikke overskride 60.

– Det er interessant å se på argumentene dere brukte for en balansert representasjon i Stortinget, sa Guldvik. Det var krav om rettferdighet, at kvinner og menn er ulike og at kvinner og menn har ulike interesser.

– I dag er denne argumentasjonen i stor grad byttet ut med nytteargumenter. Det sies at kvinner må inn i bedriftsstyrer og politikk fordi det er bra for bedriftene og bra for politikken. Guldvik advarte mot denne utviklingen og understreket at argumentene fra 1970-tallet fortsatt holder. Det hjalp imidlertid ikke da. Forslaget ble nedstemt mot et lite mindretall.

En allsidig karriere

Etter embetseksamen i 1953 har Berit Ås blant annet jobbet som lærer, arbeidspsykolog, universitetslektor og førsteamanuenis. Hun har arbeidet med flere forskningsoppdrag.

Hanne Haavind, professor ved Universitetet i Oslo, snakket om Berit Ås første år som sosialpsykolog, om de første kjønnsrollestudiene og om forbrukerpolitikk. På sistnevnte område lot Berit Ås sin stemme høre fra et faglig utgangspunkt.

Når det gjaldt barn og trafikk for eksempel – nyttet det ikke bare å lære barn trafikkregler og sjåførene å bli bedre, siden ulykker gjerne følger av feilreaksjoner. Berit Ås var opptatt av å få til miljømessige forandringer som kunne gjøre trafikken sikrere.

– Og hun nøyde seg ikke med å se på statistikk. Hun innprentet sine studenter at de måtte ut og snakke med drosjesjåfører, for eksempel – med de som ferdes i trafikken, sa Haavind.

 

Forskerseminaret ’I Berit Ås’ fotspor’ ble arrangert av Senter for Kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, Kvinneuniversitetet og KILDEN.