Dagens rådende, vestlige feminisme løper nyliberalismens ærend, mener den politiske filosofen Nancy Fraser.
Ei komplisert språkdrakt fråkjenner ikkje ein teori all verdi, seier Cathrine Egeland. For mykje teoretisering støyter vekk empirisk orienterte forskarar, hevdar Julia Orupabo.
Feministisk teori har blitt så abstrakt at den ikke lenger klarer å si noe om vanlige kvinners liv, mener litteraturprofessor Toril Moi. Begreper som interseksjonalitet er så overteoretiserte at de fjerner oss fra folks faktiske erfaringer.
Hva gjør du når alle andre har blitt presentert med etternavn og professortittel, og du selv introduseres med ‘dette er Sara’?
– Det at kvinner er utelatt fra lister over historiens viktigste tenkere handler ikke nødvendigvis om at deres arbeid er av dårligere kvalitet. Det handler like gjerne om hvem som har midler til å promotere seg selv, sier professor Jorunn Økland.
Feminismens historie er uløselig knyttet til europeisk filosofihistorie, men blir i beste fall presentert i et eget kapittel for spesielt interesserte. Filosof Ingeborg Owesen vil hente fram feminismen fra historiens hittegodskontor.
Kvifor protesterer Susanne Sundfør mot å bli kalla ein kvinneleg artist? Og kva er det med «kulturkjerringane» som vekkjer så mykje harme i litteraturdebatten? I måten vi verdset og tenkjer om kunst på ligg det ofte skjulte førestillingar om kjønn, hevdar litteraturforskar Anne Birgitte Rønning.
I fjor ga han ut en bok om queerforskning. Nå forkynner Jan Wickman queerteoriens død – og mulige oppstandelse.
