I dette nummeret har vi gleden av å presentere tre artikler hvor forfatterne tar utgangspunkt i empiriske og teoretiske problemstillinger relatert til hverdagslivets kjønnede sider, og som representerer ulike innganger til å utvide kjønnede handlingsrom og mulighetsrom. Selv om forfatterne av artiklene tar for seg svært forskjellige fenomener, belyser de alle hvordan kjønnede subjektiviteter formes, utfordres og forhandles om gjennom sosiale relasjoner og samfunnsinstitusjoner. Forfatterne av de tre tekstene tar for seg hvordan kjønn skapes gjennom spesifikke former for tilhørighet som også er i kontinuerlig endring. Enten det dreier seg om farsfunksjonen, vennskapet eller gymnastikksalen, retter forfatterne oppmerksomheten mot temaer som i mindre grad har vært i sentrum for kjønnsforskningen.
Samlet viser artiklene hvordan kjønnede identiteter, livsformer og praksiser både begrenses og muliggjøres gjennom familie, vennskap, politiske fellesskap og institusjoner. Samtidig synliggjør de at slike kjønnede fellesskap ikke er naturlige, entydige, faste og stabile, men stadig utfordres og omformes gjennom historiske, politiske og kulturelle endringsprosesser. Felles for artikkelforfatterne er at de alle ønsker å utfordre etablerte forståelser av kjønn som enten struktur eller identitet, samt kjønn som noe utelukkende naturlig, stabilt og entydig, gjennom å vise hvordan kjønn blir til og forhandles om i konkrete relasjoner, praksiser og institusjoner.
Ole Christer Lund undersøker i artikkelen «Maskulinitet i endring: atferdsproblemer, gjengkriminalitet og fascisme i lys av farsfunksjonen» samtidsutfordringer knyttet til maskulinitet, mannlig identitetsdannelse og evne til selvregulering. Lunds metode er teoretisk orientert, og med utgangspunkt i relevant psykologisk og sosiologisk empirisk forskning, samt perspektiver fra blant andre Freud og Lacan, analyserer han fire samtidsaktuelle caser: tv-seriene Ølhunden Berit og The Sopranos, romanen Lillelord og til sist en biografisk fremstilling av familiedynastiet Trump. I sin artikkel utfordrer Lund derfor enkle fortellinger om likestilling og fremgang gjennom å vise hvordan kjønnede idealer og relasjoner kan være relevante for å forstå bredere sosiale og politiske utfordringer.
I artikkelen «Vennskap som livsstil. En queerteoretisk analyse av Geoffroy de Lagasneries vennskapsbegrep» utforsker Kjerstin Aukrust og Vebjørn Negård Kløgetvedt Lagasneries vennskapsbegrep gjennom en nærlesning av essayet 3. Une aspiration au dehors. I tillegg til å undersøke Lagasneries vennskapsbegrep fra et queerteoretisk perspektiv søker forfatterne å introdusere hans vennskapsfilosofi for et norsk publikum. Aukrust og Kløgetvedt konkluderer med at Lagasneries tenkning rundt vennskap representerer et frigjørende potensial, men retter også kritikk mot hans stringente skille mellom vennskap og familie, samt mot normative forestillinger om familien som den primære arenaen for omsorg og tilhørighet. Forfatterne løfter fram vennskapets potensial som alternativ sosial og politisk organisering snarere enn å skape et kategorisk skille mellom vennskap og familie.
I artikkelen «’Vi kvinnelige studenter måtte også få anledning’ – etableringen av kvinnelig studentgymnastikk ved universitetet i Kristiania i 1898» undersøker Erlend Hem hvordan etableringen av kvinnelig studentgymnastikk ved Universitet i Kristiania i 1898 gav kvinnelige studenter nytt handlingsrom. Hem viser at etableringen av kvinnelig studentgymnastikk ikke var noe gjennombrudd i den forstand at kvinner fikk tilgang på samme idrettsarenaer som menn. Den kvinnelige studentgymnastikken var like fullt formet av samtidens forestillinger om kropp, kjønn og passende kvinnelig aktivitet. Imidlertid innebar initiativet en gradvis forskyvning av kvinnelig deltakelse og tilhørighet ved universitetet, hvor fysisk aktivitet i større grad ble en legitim del av studentlivet også for kvinner.
God lesning!
Astri og Ann-Torill
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0