Kjønnsstudier er assosiert med grunnleggende uenigheter om kjønnskategorisering; sosialt og biologisk kjønn presenteres ofte som motpoler. I tillegg er debatter om kjønn ofte knyttet til integrering, inkludering og kultur samt kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv. I dette nummeret har vi tre artikler som alle på ulikt vis utfordrer hvordan vi forstår kjønn, og som går inn i disse grunnleggende debattene. Det blir undersøkt hvordan kjønn forstås, konstrueres og reguleres, og hvordan dette igjen får konsekvenser for hvem som rent kategorisk oppfattes som mulige, legitime eller ønskelige i samfunnet. Sammen synliggjør artiklene hvordan kjønn ikke er noe selvsagt eller naturgitt, men henger sammen med samfunnsmessige forventninger, kunnskapsproduksjon og normer for kjønn. Selv om artiklene har til dels svært ulikt tema, berører alle det faktum at kjønn må forstås innenfor bestemte sosiale, kulturelle og historiske kontekster. De viser også at det er spenninger mellom dem som passer inn i «det normale», og dem som ikke gjør det og dermed må forklares eller korrigeres for å passe inn. Artikkelforfatterne har dermed alle et kritisk perspektiv på makt og kjønn, og fremhever at kjønn alltid er betinget av underliggende normer for kjønn.
I artikkelen «Asymmetriens princip: Hermafroditismens umulighed hos Japetus Steenstrup» tar Silas Anker Saggau utgangspunkt i Johannes Japetus Steenstrups Undersögelser over Hermaphroditismens Tilværelse i Naturen (1845), hvor hermafroditisme ikke blir presentert som en variasjon eller et unntak, men som et fenomen som er uforenlig med naturens logikk. Saggu undersøker hvordan denne forståelsen former Steenstrups konsept om kjønn som en polar struktur og følgelig gjør hermafroditisme konseptuelt umulig. Med artikkelen bidrar Saggau med et annet blikk på kjønn i naturvitenskapen på 1800-tallet hvor hermafroditisme fremstår som et punkt hvor estetiske og metafysiske kriterier for gjenkjennelse møtes.
Integrering og likestilling er temaet i artikkelen «Relations and Frictions between Migrant Integration and Gender Equality Discourses in Norway: A Critical Perspective» av Alyssa Marie Kvalvaag. Gjennom analyse av forskningslitteratur undersøker Kvalvaag relasjoner og spenninger mellom integreringsdiskurser og likestillingsdeskurser og argumenterer for at både integrasjons- og kjønnsdiskurser er basert på sosialdemokratiske ideer om likhet hvor arbeidsmarkedet presenteres som en hovedarena for både integrering og likestilling. Heller enn å identifisere relasjoner og friksjon mellom integrering og kjønn ønsker forfatteren å bidra til alternative måter å forestille seg hva integrering og kjønnslikestilling er, for slik å bidra til et mer sosialt rettferdig samfunn.
Kjønn og profesjonsidentitet er temaet i artikkelen «Kjønnede representasjoner i rekruttering til helse- og omsorgsyrker». Artikkelforfatterne, Marianne Kambe og Sarah Helen Aarestad, analyserer tre caser: Menn i helse, Share the Care og NRK-serien Barnesykehuset. I artikkelen undersøker de hvordan kjønn og profesjonsidentitet konstrueres i rekrutteringskampanjer og medie- og informasjonsmateriale rettet mot helse- og omsorgsyrkene. Artikkelen er teoretisk forankret i Goffmans teori om visuelle koder, Ridgeways perspektiv på kjønn som sosial struktur, Connells begrep «hegemonisk maskulinitet» og Hardings flernivåperspektiv. Forfatterne viser i artikkelen at rekruttering og likestilling i helse- og omsorgsyrker ikke bare kan forstås som et kommunikasjonsproblem, men også er knyttet til normer i kvinnedominerte yrker og stereotypier knyttet til hvem som kan gjøre omsorgsarbeid.
Astri og Ann-Torill
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0