Menn i skipsgraver ble omtalt som konger og høvdinger, mens man vegret seg for å beskrive kvinnene gravlagt i Osebergskipet som politisk mektige.

Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, men statistikken forteller en mer nyansert historie, skriver professor Astrid Bergland.

I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.

Kvinneretten har eksistert som et eget fag i 50 år. Men hva trengs for å sikre at faget blir prioritert og finansiert på en solid måte over tid, spør Anne Hellum og May-Len Skilbrei i denne kronikken.

Flere kvinner enn antatt seilte på norske skip under krigen, men mange ble satt i land. – Noen mente det var for farlig. Andre mente det ikke «passet seg», sier historiker Thea Eriksen. 

Fra forplantningslære til kjønns- og seksualitetsundervisning. Å undervise i seksualitet setter mange følelser i spill. Hvorfor det?

Det var overraskende, sier doktorgradsstipendiat Sotiria-Rita Koutsopetrou-Møller. – Jeg trodde forskjellen mellom antikken og nåtiden skulle være større.

Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon?  – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.

– Der kunne de tjene egne penger og i større grad bestemme over sitt eget liv. De brøt barrierer og utvidet kvinnerollen, forteller etnolog Siv Ringdal. 

– Kommunismens fall fikk store og til dels overraskende konsekvenser for likestillingen, sier Sabrina P. Ramet. 

Det første pornobålet brant på Grünerløkka i Oslo i 1977, og satte fyr på debatten om seksualisering av kvinner. Ikke alle var like begeistret for den nye aksjonsformen. Hør Kjønnsavdelingen der du lytter til podkast.

Men hva vet vi om den klassedelte kvinnejobbens historie? Kristine Ness har forsket på ammer fra Sunnfjord som kom til Bergen på 1700-tallet.

Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.

Det lærerinnen Anna Rogstad savnet av skolebøker skrev hun selv. I tillegg var hun engasjert i elevenes sosiale kår, kvinnesak, fagforeningsarbeid og politikk, ifølge historiker Willy Aagre.

– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre kvinner og barn synlige i statistikken, sier samfunnsøkonomen.