Kjære leser (nr. 4/2019)

Issue:
4
2019

Kjære leser (nr. 4/2019)

Det fjerde og siste nummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning i 2019 er hva vi vil karakterisere som et vidåpent nummer. Her er ingen rød tråd ut over kjønnsperspektivet. Slik framvises bredden og mangfoldet i kjønnsforskning og forskning med kjønnsperspektiver – både hva gjelder forskningstematikk og tilnærminger.

Agnes Bolsø har intervjuet folk som kan identifisere seg som transpersoner om sex og seksualitet. Hun bruker spennet mellom kroppen og fantasiene om kroppen som analytisk verktøy, men lar samtidig begrepsparet maskulinitet og femininitet ligge fast som uttrykk for symbolsk kjønn. Bolsø identifiserer fire ulike måter å erfare kropp og tanker om kropp på og argumenterer for at med flere informanter ville det antakelig blitt flere måter. Samtidig, at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom transpersoner og andre når det gjelder spenninger mellom ideen om egen kropp og den faktiske kroppen. Derav artikkelens tittel: Kroppen og fantasiene om den. Det allmenne ved transkjønn.

Hilde G. Corneliussen og Gilda Seddighi gir i artikkelen «Må vi egentlig ha flere kvinner i IKT?» Diskursive forhandlinger om likestilling i IKT-arbeid et innblikk i hvordan det kan ha seg at IKT er ett av de mest kjønnsdelte fagområdene i landet. Det gjør de basert på et kvalitativt datamateriale fra dialogmøter der 12 organisasjoner ble invitert for å diskutere likestilling i IKT. Mens det er prinsipiell tilslutning til likestilling som et viktig tema i IKT, identifiseres det også atskillige tilnærminger som utfordrer dette. Tilslutninger til likestilling i IKT både reforhandles, justeres, omdefineres og avvises. Dette kombinert med at rekruttering av kvinner er den enkelte virksomhets ansvar, bidrar til en situasjonsbeskrivelse som er langt fra optimal for likestillingsarbeid i praksis.

Stig Kvaal tar for seg norske kokebøker for menn. Med start i 1945 og «Kokebok for mannfolk» leser han seg gjennom utgivelser med samme målgruppe helt fram til vår tid. Han undersøker hvordan disse mannfolkkokebøkene ikke bare kan betraktes som oppskrifter på mat – men også som oppskrifter på menn. Kval viser hvordan kokebokmannen har utviklet seg fra den mistilpassede, via den myke og mandige til den mangesidige. Samtidig som han finner at argumentet for at menn skal inn på kjøkkenet har gått fra nødvendighet via forpliktelse til lyst. Artikkelens tittel: Om mat og menn.

Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad analyserer Norges utenrikspolitiske fredsengasjement i et likestillingsperspektiv. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra 2000 ga Norge en gyllen mulighet og et startpunkt for å kombinere to sider ved det nasjonale selvbildet – likestilling og fredsarbeid. Artikkelen Likestilling og Norges fredsengasjement – en balansekunst, baserer seg på en intervjuundersøkelse med norske diplomater. Forfatterne undersøker hvordan diplomatene balanserer erfaringer, verdier og interesser når likestilling skal integreres i fredsengasjementet. Artikkelen viser hvordan likestilling på den ene siden oppfattes som en viktig og naturlig del av fredsarbeidet, samtidig som likestillingsperspektivet må avpasses hensynet til de konkrete fredsprosessene og hensynet til Norges interesser som en nøytral tilrettelegger i slike prosesser.

Sissel Lie har skrevet en artikkel om den amerikanske kunstneren og poeten Dorothea Tanning (1910-2012). Lie utforsker grensene for en biografisk fremstilling av en kunstneridentitet gjennom analyse av et kunstnerliv som yter kraftig motstand mot dette ved å tilby få stabile elementer til beskrivelse av en enhetlig identitet. I artikkelen It’s hard to be always the same person: Et portrett av kunstneren og poeten Dorothea Tanning berøres det hvordan en kvinnelig kunstner bidrar til en kvinnes perspektiv på erotikk, samtidig som hun protesterer mot å bli satt i bås som «kvinnelig» kunstner.

God lesing og god jul!

Så møtes vi igjen i 2020, der vi åpner med temanummer om likestilling etter #metoo.

Beret Bråten og Mari Teigen

Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0

DOI: 10.18261/issn.1891-1781-2019-04-01

Det siste nummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning i 2019 er et åpent nummer. Du kan lese om transpersoner, sex og seksualitet, om utfordringene med likestilling i IKT-arbeid og om Norges utenrikspolitiske fredsengasjement i et likestillingsperspektiv. Du kan også lese om hvordan kokebøker for menn ikke bare kan lære oss om mat, men også mye om menn, og til sist kan du bli bedre kjent med kunstneren og poeten Dorothea Tanning, som bidro til en kvinnes perspektiv på erotikk, men også protesterete mot å bli satt i bås som «kvinnelig» kunstner.