Kjære leser (nr. 2/2020)

Issue:
2
2020

Kjære leser (nr. 2/2020)

La oss starte med en banalitet: Folk er forskjellige. I alt fra hvordan vi fysisk beveger oss, til musikken vi har på spillelista, hvilket yrke vi utøver og hvordan vi ser og forstår verden. Når det snakkes om slike forskjeller på folk i positive vendinger, kaller vi det gjerne mangfold. Noe skyldes individuelle forhold – evner, anlegg og egenskaper i den enkelte, som definerer et rom for hva vi vil i livet, men også hva vi tenker det er mulig å velge. Variasjon er uttrykk for individualitet. Men så er det også noen forhold ved oss som tenderer til å skape systematisk variasjon. Kjønn er et slikt forhold, innvandrerbakgrunn er et annet, funksjonsevne et tredje, sosial klasse et fjerde … og vi kunne fortsatt. Den engelske sosiologen Beverley Skeggs utforsker i boka «Formations of Class and Gender» fra 1997 hvordan definisjoner av «respectability», respektabilitet eller anstendighet – og hva som skal til for å være respektabel, bidrar til å forme selvforståelsen til kvinner som er født og oppvokst lavt på den sosiale rangstigen. Skeggs bruker respektabilitet for å se hvordan sosial klasse ikke kun handler om materielle forhold, men også om moral. Hun siterer «Susan» som er småbarnsmor og får hjemmebesøk av «helsesøster»:

Du vet, de måler deg opp og ned og de stiller alle disse indirekte spørsmålene som om de tror du er for dum til å begripe hva de holder på med. Og du vet at hele tiden tenker de at hun er fattig, hun er ikke bra, hun kan ikke oppdra barna sine skikkelig og samme hva du gjør, de har telefonnummeret ditt. I deres øyne vil du aldri passe, aldri leve opp til standardene (Skeggs [1997] 2002:3, vår oversettelse).

Når kvinnene i Skeggs sin undersøkelse vurderer seg selv basert på hvordan de føler seg vurdert, er det ikke bare kjønn som kan ha betydning, det kan også «rase» og klasse. Disse ulike delene av hvem de er, veves sammen.

I dette nummeret av Tidsskrift for kjønnsforskning er tema ulike måter å forstå mangfold på – teoretisk, metodisk og empirisk. Vi bruker begrepene interseksjonalitet og mangfoldsperspektiver. I forskning er det stor enighet om at kjennetegn som bidrar til å kategorisere oss som individer langt fra er enhetlige og enkle å forstå betydningen og virkningen av. Men hvordan? Interseksjonalitet er ett begrep og analytisk perspektiv for å forstå og håndtere diversitet.

I første artikkel tar de danske sosiologiene Sune Qvotrup Jensen og Ann-Dorte Christensen utgangspunkt i begrepet interseksjonalitet og hvordan det gjennom tre tiår har hatt innflytelse, men også blitt kritisert i kjønnsforskningen – inkludert i den nordiske. De anerkjenner kritikken av begrepet, men argumenterer for at det er fruktbart når det anvendes åpent empirisk, og er bygget på metodologiske prinsipper som er sensitiverende, prosessuelle og multidimensjonale. Definisjonen de tar utgangspunkt i er som følger: «at sociale differentieringsformer som køn, klasse, etnicitet, race, seksualitet etc. er gensidigt konstituerende, at denne gensidige konstituering foregår som et samspil mellem forskellige niveauer af den sociale verden og dermed handler både om sociale strukturer og om identitet, samt at de gensidige konstitueringsprocesser foregår på komplekse, ofte modsætningsfyldte og ikke forudsebare måder.» Definisjoner har betydning, og legger man denne til grunn er det, som Jensen og Christensen skriver, ikke på forhånd avgjort hvem som er undertrykket og hvem som er privilegert. Det må undersøkes. Kvinner vil, for eksempel, gitt denne definisjonen ikke alltid i alle situasjoner og sammenhenger være undertrykt. Artikkelen avsluttes med en analyse – bygget på disse premissene – av et intervju med «Araz» som er kurder, har innvandret til Danmark fra Tyrkia og bor i Aalborg øst. Artikkelen har tittelen: «Intersektionalitet – social differentiering og empirisk mangfoldighed».

Neste artikkel følger et lignende kombinert teoretisk og empirisk resonnement. Sosiolog Kristoffer Chelsom Vogt argumenterer i artikkelen «Prosessuell interseksjonalitet: gutter, posisjoner og prosesser» mot at kategorier «konstituerer» både posisjoner og subjektiviteter. I stedet vil han nærme seg makt og maktrelasjoner prosessuelt. Inspirert av en av sosiologiens klassikere, C. Wright Mills, påpeker han hvordan interseksjonell analyse kan kombineres med et blikk for sammenhengen mellom historie og biografi. Dette er en tilnærming han så bruker til å drøfte forestillinger om og forskning på gutter og unge menn. For eksempel hvordan skapelsen av «gutta på bygda» som stigmatisert kategori har en periode-spesifikk historisk-institusjonell bakgrunn.

Tredje artikkel er basert på en empirisk undersøkelse om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Forfattere er Helga Eggebø som er sosiolog, Henrik Karlstrøm som jobber innenfor vitenskapssosiologi og Elisabeth Stubberud med bakgrunn fra tverrfaglig kjønnsforskning og kulturstudier. De tre bruker i artikkelen «Diskriminering og sosial ekskludering av skeive med innvandrerbakgrunn» et interseksjonelt perspektiv for å utforske og forstå sammensatte diskrimineringserfaringer. De spør om diskrimineringserfaringer knyttet til kjønn og seksualitet på den ene siden og til innvandrerbakgrunn på den andre. I tillegg undersøker de ulike kontekster: organisasjoner, arbeidsplass, studiested og familie. Slik tematiseres det hvordan et kontekstspesifikt interseksjonelt perspektiv kan brukes i praksis – og i tillegg hvordan erfaringene til sammensatte minoriteter kan undersøkes empirisk.

I fjerde artikkel følger Guro Korsnes Kristensen, som har bakgrunn i kjønnsforskning, antropologi og migrasjonsstudier, opp sin egen artikkel fra 2009 «Tobarnskull møter stua full». Tema er hvordan reproduksjon, fruktbarhet og familieplanlegging håndteres i offentlige samtaler her til lands. Denne gangen er artikkelen bygget på ulike typer medietekster fra tidsrommet 2014-2020 og har tittel «Offentlige samtaler om fruktbarhet i dagens Norge. Mellom nasjonal velferdsstatskrise og global klimakrise». Likestilling er et sentralt moment i analysen – både i betydningen kjønnslikestilling og i betydningen likestilling av ulike reproduktive aktører. Artikkelen fra 2009 rettet seg spesifikt mot forståelser av innvandreres reproduksjonspraksiser, og inkluderte dermed også analyser av det «norske» fruktbarhetsnivået. Det har falt siden sist, samtidig som klima og grenser for ressursbruk på kloden har meldt seg på for fullt i debatten. Så hva skjer da i den offentlige samtalen, sett fra et sammensatt likestillingsperspektiv?

Femte og siste artikkel er skrevet av Heming H. Gujord som arbeider innenfor nordisk fagdidaktikk og som i artikkelen « – Kven drap Germaine? Seksualitet og makt i ’Kunsten å myrde’ av Cora Sandel» foretar det som kan kalles en interseksjonell lesing (uten at Gujord selv bruker det begrepet) basert på en tilnærming til en av Cora Sandels noveller (utgitt i 1935), der litterære personer fortolkes ut fra sin kontekst og sin samtid – som en type «virkelige personer». Persongalleriet i denne novellen er Francine som er tjenestekvinne, madame, som hun arbeider for på timebasis, og Francine sin kusine, Germaine, som har tatt livet sitt etter å ha blitt gravid utenfor ekteskapet for andre gang. «Vi var lei henne alle sammen, fordi hun ikke kunde opføre sig anstendig», sier Francine til madame. Hvordan forstå et slikt utsagn? Gujords analyse rommer både kjønn, klasse, nasjon og seksualitet, historisk kontekst, situasjon og kanskje også biografisk prosess. Han gjør, basert på en litterær tekst, noe av det samme som Beverley Skeggs – som vi refererte til innledningsvis – gjør basert på et etnografisk materiale. Ved å bruke anstendighet som analytisk linse vises det fram hvordan moralske standarder – i dette tilfellet – knytter an til både kjønn, klasse og seksualitet.

God lesing og god sommer! Når høsten nærmer seg er Tidsskrift for kjønnsforskning tilbake med et temanummer om idrett!

Beret Bråten og Mari Teigen

Litteratur

Skeggs, Beverley [1997] 2002. Formations of Class & Gender. London, Thousand Oaks, New Delhi: Sage Publications.

Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2020-02-01

Det andre nummeret i 2020 er et temanummer om ulike måter å forstå mangfold på – teoretisk, metodisk og empirisk. Les om interseksjonalitetsbegrepet både i et historisk perspektiv og brukt i ny forskning om gutter og unge menn, og skeive med innvandrerbakgrunn. Du kan også lese om hvordan reproduksjon, fruktbarhet og familieplanlegging håndteres i offentlige samtaler og om en av Cora Sandels noveller sett i lys av kjønn, klasse og seksualitet.