- Ikke enige i at voldsforskningen ved NKVTS er «individualiserende»

I et intervju med Kilden hevder Hilde Jakobsen at forskning om vold i nære relasjoner, både internasjonalt og ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i altfor stor grad tar utgangspunkt i et individorientert og psykologisk perspektiv, og at det er viktig å legge mer vekt på kritisk samfunnsvitenskapelig og feministisk voldsforskning. Vi er enige med Jakobsen i at et komplekst fenomen som vold må studeres ut fra flere teoretiske perspektiver, og at det er behov for videre teoriutvikling og dialog mellom ulike fagtradisjoner innen voldsforskningen. Men vi er ikke enige i Jakobsens karakteristikk av voldsforskningen ved NKVTS som «individualiserende».

NKVTS driver forskning på tre temaområder: vold og seksuelle overgrep; katastrofer og stressmestring; flyktningehelse og tvungen migrasjon. Koplingen mellom vold og traumer er en viktig dimensjon i senterets forskning. Det er derfor naturlig at psykologiske, helsefaglige og medisinske perspektiver er sterkt representert hos oss. For å ivareta ulike perspektiver er NKVTS en flerfaglig forskningsinstitusjon med forskere også med bakgrunn i sosiologi, kriminologi, sosialantropologi, pedagogikk, sosialt arbeid og kjønnsforskning.

NKVTS har gjennomført flere forskningsprosjekter om vold i nære relasjoner med samfunnsvitenskapelig innretning, der kjønn har inngått som et viktig aspekt. Av pågående forskning kan særlig nevnes flere av prosjektene innen Voldsforskningsprogrammet, et femårig forskningsprogram med Justis- og sikkerhetsdepartementet som hovedfinansiør. Her inngår for eksempel et eget prosjekt om vold i parforhold, kjønn, makt og likestilling, ledet av en sosiolog og kjønnsforsker.

Vi er enige med Hilde Jakobsen i at maktrelasjoner er sentrale i forståelsen av vold, og at forholdet mellom kjønn, makt og vold er viktig. Samtidig er et sentralt punkt i kritisk forskning at en også er kritisk til eget utgangspunkt. Det betyr at påstanden om at vold er kjønnet ut i fra strukturelle perspektiver, eller at vold primært skal studeres ut fra teorier om menns makt vs. kvinners underordning, også underlegges en kritisk granskning. Endimensjonale maktbegreper utfordres og nyanseres i dag i forskningen og makt forstås også som flytende, kontekstuell og relasjonell. Vi mener at kritisk samfunnsforskning om vold ikke handler om kjønnsrelasjoner på et strukturelt nivå alene, men inkluderer også interaksjonistiske og konstruktivistiske tilnærminger. Voldsforskningen har stort behov for interseksjonelle analyser av hvordan kjønn, sosial klasse, seksualitet, etnisitet, alder og funksjonsevne påvirker og samvirker, hva angår både utøvelse av og utsatthet for vold.

Solveig Bergman, sosiolog og kjønnsforsker, seksjonsleder, NKVTS
Ole K. Hjemdal, sosiolog og seniorforsker, tidligere seksjonsleder, NKVTS