Fra formelle til reelle rettigheter – minoritetskvinners diskrimineringsvern (FFRR)
Prosjektet Fra formelle til reelle rettigheter – minoritetskvinners diskrimineringsvern (FFRR) varte fra 2007-2010. Forskningen var finansiert av Forskningsrådet og inngikk i det såkalte IMER-programmet, Forskningsrådets satsing på forskning om migrasjon og integrering.
Prosjektets formål var å analysere minoritetskvinners diskrimineringsvern i en kulturelt kompleks, sosialt ulik og transnasjonal kontekst, med sikte på å bidra til at formelle rettigheter bedre kan realiseres. Realisering av universelle rettigheter, som retten til likestilling og ikke-diskriminering, krever kontekstualisering og individualisering. Å ta hensyn til sosiale og kulturelle forskjeller vil ofte være nødvendig for å oppnå reell likestilling i en situasjon hvor kvinner og barn ikke utgjør en homogen gruppe.
Prosjektet bestod av en gruppe seniorforskere, ett doktorgradsprosjekt, fem masteroppgaver og et bokprosjekt. Prosjektleder var Anne Hellum.
Forskningsfunn fra prosjektet omtalt i Kildens nyhetsmagasin:
– Au pairar er underbetalte hushjelper
Kjenner ikke til diskrimineringsvern
Prosjekt 1: Rettigheter og rettighetsinformasjon
Delprosjekt 1: Informasjon om diskrimineringsvern
Utført av cand.jur. Tina Storsletten Nordstrøm i samarbeid med Juridisk rådgivning for kvinners, JURKs, arbeidsrettsgruppe med professor Anne Hellum som leder.
Bakgrunnen for prosjektet er mangelen på statlige tiltak og behovet for målrettet og tilrettelagt informasjon om diskrimineringsvernets innhold i ulike innvandrermiljøer. Formålet med prosjektet er tredelt: For det første å informere kvinnene om hvilke rettigheter de har. For det andre å få innsikt i deres informasjonsbehov og å kartlegge hva slags diskriminering de opplever. For det tredje å skape rettspolitisk debatt.
Delprosjekt 2: Informasjon til pakistanske kvinner, komparativ metode
Utført av Anne Hellum og Shaheen Sardar Ali i samarbeid med JURKs skoleprosjekt.
JURK blir i økt grad invitert til kvinnegrupper i moskeer og lokale pakistanske kvinneforeninger for å informere om rettigheter. En erfaring fra disse møtene er at kvinnene som deltar er i en svært ulik posisjon med hensyn til å forstå og benytte seg av kunnskap om rettigheter. Det er stor variasjon med hensyn til norsk kunnskaper, alder, utdanning og innsikt i islam.
som et prøveprosjekt lagt opp et komparativt formidlingsprogram hvor JURK informerer om kvinners rettigheter etter norsk rett og Shaheen Sardar Ali, som er professor II ved KVIBALD og en av verdens fremste eksperter på kvinners menneskerettigheter og Islam, tar opp de samme temaene i forhold til islam og pakistansk rett. Formålet er, i lys av erfaringer med denne formidlingsformen, å vurdere mulighetene av å utvikle et komparativt program som har muslimske kvinner som målgruppe.
Prøveprosjektet er analysert i doktogradsoppgaven til Farhat Taj.
Prosjekt II: Minoritetsbarns rettsvern
Utført av Sanne Hofman. Referansegruppe: Kirsten Sandberg og Anne Hellum.
Hva er betydningen av barnets kulturelle bakgrunn i barnevernssaker om omsorgsovertakelse av minoritetsbarn?
Utredningen går først gjennom gjeldende rett, FNs barnekonvensjon, barnevernloven, diskrimineringsloven og Høyesteretts praksis.
En gjennomgang av 17 barnevernsavgjørelser viser så at hensynet til barnets kulturelle bakgrunn er et tema som blir vurdert på svært ulike måter, uten at det er klart hva som vurderes eller om og hvorfor det er til barnets beste.
Det er balansegangen mellom for mye og for lite hensyn til barnets kulturelle bakgrunn som synes å prege utfallet av sakene, særlig i vurderingen av barnets omsorgssituasjon. Om barnet i disse sakene faktisk ble diskriminert eller forskjellsbehandlet er vanskelig å vurdere. At minoritetsbarn som gruppe er sårbare for forskjellsbehandling eller diskriminering er imidlertid klart i saker om omsorgsovertakelse.
Publikasjoner fra FFRR:
Hellum, Anne og Julia Köhler-Olsen (red.) (2014): Like rettigheter - ulike liv : rettslig kompleksitet i et kvinne- barne- og innvandrer-perspektiv. Gyldendal juridisk.
Hellum, Anne, Shaheen Sardar Ali og Anne Griffiths (red.) (2010). From Transnational Relations to Transnational Laws: Northern European Laws at the Crossroads. Ashgate, 320 s.
Hofman, Sanne (2010). Hensyn til kultur - til barnets beste? - En analyse av 17 barnevernssaker om omsorgsovertakelse og plassering av minoritetsbarn. Kvinnerettslig skriftserie, nr. 84
JURK (2010). Diskrimineringsrett, brosjyre i diskrimineringsrett tilrettelagt for innvandrerkvinner. [Oslo]: JURK
Nordstrøm, Tina Storsletten (2010). Rettighetsinformasjon til innvandrerkvinner om diskrimineringsvernet – rettspolitisk prosjekt på JURK 2010. JURK Magasinet, nr.1
Nordstrøm, Tina Storsletten (2010): Diskriminering på tvers – rapport fra et oppsøkende rettighetsinformasjonsprosjekt høsten 2009. Kvinnerettslig skriftserie, nr.83
Nordstrøm, Tina Storsletten (2010). Innvandrerkvinners rett til rettighetsinformasjon: Hva gjøres og hva krever FNs Kvinnekonvensjon? Kritisk Juss, nr. 2
Hellum, Anne (2008). Kvinnekonvensjonens betydning for det alminnelige kjønnsdiskrimineringsvern. I: Anne Hellum og Kirsten Ketscher (red.), Diskriminerings- og likestillingsrett. Oslo: Universitetsforlaget
Wærstad, Tone Linn (2007). Muslimske innvandrerkvinners rett til skilsmisse. Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 3
Masteroppgaver
Asmyhr, Mali Gulbrandsen (2010).Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel.
Med utgangspunkt i en kvalitativ studie av to kvinnearbeidsplasser i Oslo-regionen gir avhandlingen innblikk i hvordan diskrimineringsvernet virker i praksis. Den ser på hva arbeidsgivere gjør for å fremme likestilling og gi sine ansatte like muligheter uavhengig av kjønn og etnisitet. Det blir satt fokus på en form for diskriminering som foregår i det skjulte, og som selv de involverte partene kan ha vanskelig for å oppfatte og som kan være utfordrende å gjøre noe med. Undersøkelsen viser at selv om tilretteleggingstiltakene finnes, når budskapet likevel ikke alltid fram.
Masteroppgave ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Publisert i Kvinnerettslig skriftserie nr. 85/2010
Jansen, Marianne Willett (2010). Transnasjonale ektepakter.
Ekteskap mellom etnisk norske menn og utenlandske kvinner doblet seg i perionen 1996-2006. I 2008 var om lag 10 000 kvinner fra Thailand, Russland og Fillipinene gift med norske menn. Hva slags avtaler inngås i transnasjonale ekteskap? Gir de utenlandske kvinner en svakere stilling enn de ville hatt under norsk ekteskapslov? Avhandlingen finner at minoritetskvinner i ekteskap med norske menn uten innvandringsbakgrunn har dårligere ekteskapsavtaler enn etnisk norske kvinner.
Masteroppgave ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Publisert i Kvinnerettslig skriftserie nr. 86/2010
Ashraf, Rukhsana (2008). Normativ pluralisme og arv. Norskpakistanske kvinners rett til å sitte i uskiftet bo.
Hvordan og i hvilken grad trekkes islam inn i arveoppgjør for norskpakistanske kvinner? Ifølge enkene som ble intervjuet var det ingenting som tydet på at muslimsk og/eller pakistansk rett brukes ved arveoppgjør i Norge.
Masteroppgave ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Publisert i Kvinnerettslig skriftserie nr. 79/2009
Løvdal, Lene (2008). Private international law, Muslim laws and gender equality. The adjudication of mahr in Scandinavian, English and French courts.
Muslimsk rett opererer med ulike rettigheter og plikter for menn og kvinner i ekteskapet. Denne oppgaven analyserer dommer fra Norge, Sverige, England og Frankrike som handler om den muslimske brudegaven mahr som del av oppgjøret etter en skilsmisse. Et viktig funn i oppgaven er at domstolene ikke bruker komparativrettslig metode, noe som gjør at resultatene ofte verken er korrekte eller rimelige.
Masteroppgave ved Det juridiske fakultet. Publisert i Kvinnerettslig skriftserie nr. 78/2009
Nordstrøm, Tina Storsletten (2009). Minoritetskvinners rett til rettighetsinformasjon.
Får minoritetskvinner den rettighetsinformasjonen de har rett til? Nordstrøms masteroppgave tar først for seg FN-konvensjoner om diskriminering av kvinner og retten til rettighetsinformasjon. Med utgangspunkt i norsk lovverk ser hun deretter på hvordan dette realisere i Norge, nærmere bestemt Oslo, blant annet ved å studere virksomheten til JURK, Juridisk rådgivning for kvinner. Undersøkelsen viser at tilbudet om rettighetsinformasjon i Oslo er usystematisk, fragmentert og lite helhetlig.
Masteroppgave ved Det juridiske fakultet. Publisert i Kvinnerettslig skriftserie nr. 81/2009
FFRR samarbeidet med en rekke prosjekter og nettverk:
- Culcom - Kulturell kompleksitet i det nye Norge
- DEMROK - Demokrati, religionsfrihet og kvinners menneskerettigheter
- FEMCIT - Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The Impact of Contemporary Women's Movements
- FEMM-nettverket
- PLUREQ - Gender equality, cultural diversity, religious pluralism: State policies and feminist interventions