De fem hersketeknikker

De fem hersketeknikker

Hersketeknikker er metoder personer eller grupper kan bruke for å indirekte herske over eller ydmyke andre. Lær hvordan du kan gjenkjenne dem i denne artikkelen.


Usynliggjøring er én av Berit Ås’ fem hersketeknikker. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Professor Berit Ås identifiserte hersketeknikkene, og med det ga hun mange kvinner, og en del andre, en nøkkel til å forstå hva som skjer når de ikke blir lyttet til, overses eller ignoreres.

Det behøver ikke være den enkelte som argumenterer dårlig eller ikke får fram poenget godt nok. Det behøver ikke ha noe med deg som enkeltperson å gjøre overhodet, men med gruppen andre plasserer deg inn i.

Å gi hersketeknikkene navn er å gjøre dem synlige og dermed nøytralisere virkningen av dem. Praktisk og nyttig!

Hersketeknikkene som Berit Ås identifiserte er:                               

  • Usynliggjøring
  • Latterliggjøring
  • Tilbakeholdelse av informasjon
  • Fordømmelse uansett hva du gjør
  • Påføring av skyld og skam

Fortsatt aktuelle

I prinsippet kan slike teknikker brukes overfor alle undertrykte grupper. Men Berit Ås mener de blir bruk i spesielle kombinasjoner og situasjoner overfor kvinner, på grunn av mannssamfunnets definisjon av kvinner som objekt eller eiendom.

Det er gått mer enn 30 år siden de ble identifisert, skrevet om og diskutert for første gang, men de er fortsatt aktuelle. Å kjenne hersketeknikkene innebærer at du også kan avsløre, ufarliggjøre og redusere virkningen av dem. Ingenting er så praktisk som en god teori.

Les også:  Berit Ås 75 år: Inkarnasjonen av et politisk menneske      

Interessert i kjønnsforskning? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

1. Usynliggjøring

Ingrid er på styremøte. Hjertet banker raskere enn vanlig og håndflatene er våte av svette. Dette er hennes første styremøte og hun har bedt om ordet.

‒ Hvorfor er jeg så nervøs?

Alle de andre ser rolige og avslappet ut. Taleren som er før Ingrid begynner sitt innlegg. Han er vant til dette, det kan man både se og høre. Han understreker det han sier, slår neven i bordet, snakker høyt og lenge. Ingen tviler på hans ord. Han er den som vet hva han snakker om.

Nå er det Ingrids tur. Hun skynder seg å si det hun skal si. Det tar ikke lang tid. Hun synes at stemmen hennes høres ut som små pip, men nå er det sagt. Hun venter på de andres reaksjon. Men ingen reagerer. Møtet fortsetter som om ingenting hadde hendt. Ingrid føler seg ille til mote.

‒ Sa jeg noe bakvendt eller dumt? tenker hun. Oppfattet de i det hele tatt at jeg var her?

Om usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når kvinner blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt». Usynliggjøring fratar kvinner selvfølelsen og minner dem om at de er mindre verdt - at de er uviktige og betydningsløse.

2. Latterliggjøring

Ulla var på likestillingskonferanse i weekenden. En veldig bra konferanse som ga henne en mengde nye kunnskaper. Nå gleder hun seg til å komme tilbake til avdelingen og fortelle de andre hva hun har lært.

‒ Var det en bra konferanse? spør Torbjørn når hun kommer innenfor døren.

‒ Ja, det var virkelig en herlig opplevelse! svarer Ulla. Det var ca. 150 kvinner… 

Lengre kommer hun ikke.

‒ For en hønsegård! roper noen.

De andre henger seg straks på, ler og kakler som høns. Ulla prøver et par ganger å fortelle om konferansen, men blir hver gang stoppet av enda en «morsomhet». Til slutt blir hun sint og roper:

‒ Det er det samme, dere hører ikke på hva jeg sier likevel.

‒ Det var jo bare for gøy, forsvarer mennene seg.

‒ Ja, men slik er det hver gang jeg har deltatt på en konferanse, sier Ulla sint.

‒ Dere synes alltid at det er likestillingsmas.

Ulla gir opp og går hjem.

Om latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når kvinners innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd; for eksempel høns og gjess, når kvinner sies å være spesielt hysteriske, får vite at de bare er seksuelt interessante eller blir karakterisert som utspekulerte hekser. Alt er betegnelser som vanligvis ikke brukes om menns reaksjoner.

3. Tilbakeholdelse av informasjon

Etter møtet: ‒ Skal du bli med og ta noen øl? spør Lars.

‒ Ja, roper de andre guttene.

Signe sukker. Hun har egentlig mest lyst til å gå hjem. Det ligner ikke henne å gå på pub etter møter, men hvis hun ikke blir med får hun ikke vite hva som diskuteres.

Det drikkes nemlig ikke bare øl. Hennes mannlige kollegaer utveksler også nyttig informasjon og gjør viktige avtaler.

Signe blir med. Men hvorfor skal det alltid være på deres vilkår?

Om tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når menn, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre menn, og kvinner ikke gis informasjon om viktige saker på arbeidsplassen eller i det politiske livet.

4. Fordømmelse uansett hva du gjør

Karin ringer hjem til sine foreldre. Hun må be dem om å passe sønnen Mons i kveld. Det er et viktig møte i fagforeningen som hun må delta i.

‒ Synes du ikke at du løper på litt for mange møter? Du ser jo aldri sønnen din, protesterer moren hennes. Det sier hun faktisk hver gang hun ser Karin.

Foreldrene hennes synes det er rart at hun ikke blir hjemme og ser etter sønnen sin i stedet for å løpe på møter. De synes tydeligvis at hun ikke er en god mor, men de går likevel med på å passe Mons.

På møtet blir Karin spurt om hun har lyst til å være med i en arbeidsgruppe som skal møtes annenhver onsdag.

‒ Det kan jeg dessverre ikke, sier Karin. Jeg har lovet sønnen min at jeg skal være hjemme hver onsdag. Karin kan tydelig se at dette ikke blir godt mottatt. I vestibylen hører hun at de snakker om henne.

‒ Sammen med ungen min, hermer en av arbeidskameratene. ‒ Det er faktisk viktigere at vi får løst vårt faglige problem! Men sånn er det alltid med kvinnfolk!

Om fordømmelse uansett hva du gjør

Teknikken brukes overfor alle en har fordommer mot: Unge kvinner blir ofte beskyldt for å være utfordrende kledd og derfor skyld i voldtekt og overgrep.

På den annen side beskyldes de for å være pripne og umodne når mannlige venner ikke synes de ser lekre nok ut når de blir bedt ut på bar! Småbarnsmødre er egoistiske hvis de tar seg jobb og ikke er hjemme hos barna, men er de hjemmeværende så anklages de for ikke å arbeide og gjøre sin samfunnsplikt.

Du straffes både for det du gjør og det du ikke gjør.

5. Påføring av skyld og skam

På møtet foreslår Karina at man i fremtiden skal prøve å holde møtene på en annerledes og hyggeligere måte.

‒ Kunne vi ikke prøve å holde noen møter uten dagsorden og for eksempel bake en kake på rundgang?

‒ Hva i helvete! farer Karl opp. Vi har ikke møter for å spise kaker eller holde møter uten planer. Dette er det verste jeg har hørt. Her har vi seriøse møter!

‒ Ja, men det er alltid de samme personene som sier noe, så jeg tenkte at om vi prøvde å holde de litt annerledes, så skulle…

Karl avbryter: ‒ Det er da virkelig ikke min eller noen annens feil at ikke alle sier noe. Da får de vel gå på et argumentasjonskurs! Dette er da vel ingen barnehage, eller?

Karina føler seg dum. Det er kanskje et dårlig forslag. ‒ Kanskje de synes at jeg har ødelagt hele møtet? tenker hun.

Om påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking. Det skjer når kvinner får høre at de ikke er dyktige og ansvarlige nok, selv om anledningen kan være:

  • at de tenker og handler annerledes enn menn gjør
  • at de ikke har kunnet skaffe den informasjon som menn behersker

Se også: Hvor aktuelle er hersketeknikkene i dag?

 


Kilder:

Ås, Berit (1981). Kvinner i alle land… Håndbok i frigjøring. Oslo: Aschehoug.

Ås, Berit (1979). “De fem hersketeknikker – om ufarliggjøring av undertrykkerens våpen”. Årbog for kvinderet, København: Kvinderetlig Skriftserie.

Nettversjonen av De fem hersketeknikkene er basert på et hefte som ble utgitt første gang i 1980 av Riksorganisationen för kvinnojourer i Sverige (ROKS). Heftet er oversatt til 10 språk.

Publisert med tillatelse fra Berit Ås

© Berit Ås