Allmennkurset 2018: Nye perspektiver på interseksjonell kjønnsforskning

Allmennkurset 2018: Nye perspektiver i interseksjonell kjønnsforskning

For English: General Course 2018: New perspectives in intersectional gender research

Kjønnsforskning er et felt i rivende utviklende, både som et resultat av teoriutviklingen og fagkritikken innad i faget, men også som et resultat av flere og skiftende kjønnsuttrykk i offentligheten, økt globalisering og nye teknologier hva angår forståelsen av det menneskelige som sådan.

Allmennkurset 2018 tar sikte på å ta pulsen på de siste åras utvikling og plasserer seg således i forlengelsen av en rekke pågående debatter i det norske kjønnsforskningsmiljøet: Hvilke perspektiver er vi mest tjent med? Hvilke perspektiver mangler eller er det for lite av? Hva menes med interseksjonalitet og hvordan kan det brukes i forskningen? Er interseksjonalitet et tillegg til kjønnsforskning eller har den forandret radikalt hva kjønnsforskning er? Hva er forholdet mellom interseksjonalitet og identitetspolitikk? Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til globalisering og til den globale kapitalismen, på den ene siden, og til nye teknologier, på den andre?

Kurset vil gi innblikk i blant annet dekolonial teori og forskningspraksis, skeive perspektiver, transstudier, «disability» teori og posthumanisme. Hvilken relevans har disse perspektivene for norsk kjønnsforskning i dag?

Kurset er lagt opp som en blanding mellom forelesninger, tekststudier i mindre grupper og framlegg/diskusjon av individuelle prosjekt.

INNLEDERE

Magdalena Górska, førsteamanuensis ved Institute for Cultural Inquiry (ICON) ved Universitetet i Utrecht, vil holde keynote-forelesning om interseksjonalitet og materialisme. Górskas arbeider er både interseksjonelle og anthropo-sentrerte, men tar i bruk posthumanistiske diskusjoner om kroppsliggjøring og agens og fokuserer på kroppslige og affektive politiske praksiser.

Hun disputerte med avhandlingen Breathing Matters: Feminist Intersectional Politics of Vulnerability. Hennes pågående forskning omhandler mennesker som har forsøkt å ta sitt eget liv og har fått arbeidstittelen ”Unlivable Lives”.

Randi Gressgård, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen, vil innlede om skeive perspektiver. Gressgårds arbeider tar opp migrasjons- og minoritetsstudier og fokuserer særlig på multikulturalisme, postkolonialisme, medborgerskap, demokrati, grenser, nasjonalisme og geo-politikk.

Hennes andre hovedområde er kjønns- og seksualitetsstudier, med særlig fokus på feministisk teori og forskjellsproblematikk samt kjønns- og seksualitetsformasjon. Den siste tiden har hun jobbet med bypolitikk og planlegging for mangfold.

Wibke Straube, universitetslektor ved Karlstads Universitet, vil innlede om transstudier. Hen disputerte med avhandlingen Trans Cinema and its Exit Scapes: A Transfeminist Reading of Utopian Sensibility and Gender Dissidence in Contemporary Film.

I sine nåværende arbeider kombinerer hun sin interesse for interseksjonell, trans og skeiv kroppsliggjøring og visuell kultur med humanistiske miljøstudier og feministisk ny-materialisme.

Nora Simonhjell, førsteamanuensis i nordisk ved Agder universitet, vil innlede om ”disability” studier. Simonhjell disputerte med avhandlingen Krøplingekroppar. Om litterær framstilling av merkte, aldrande og funskjonshemma kroppar i Lars Ramslies ”Biopsi” og Stig Sæterbakkens ”Siamesisk”.

Hun arbeider med spørsmål om litterær og annen estetisk representasjon av forskjelligartet kroppslighet, med særlig fokus på kropps- og kjønnsperspektiv samt litteratur og sykdom. Simonhjell er også skjønnlitterær forfatter.

Sara Orning, postdoktor ved NTNU, vil innlede om posthumanisme. Ornings postdoktorprosjekt har tittelen Skin Deep: Entaglements of Materiality and Difference in Questions of the Human.

Hun er særlig interessert i feministiske teknologi- og vitenskapsstudier, medisinsk humaniora, funksjonshemmingsforskning, animal studies og litteratur- og filmteori. Hun er med-grunnlegger av Monster Nettverket.

Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU, innleder om dekolonial teori. Hun disputerte med avhandlingen Affecting Change? Cultural Politics of Sexuality and ”Race” in Norwegian Education.

Hennes pågående arbeid fokuserer på ungdoms kjønns- og seksualitetsforståelser, og rasialisering og dekoloniale perspektiver på utdanning. Bang Svendsens forskningsfelt inkluderer kritiske rase- og hvithetsstudier, LHBT-spørsmål, rasisme, seksualitet og utdanning, samt feministisk og normkritisk pedagogikk.

Elisabeth Stubberud, postdoktor ved NTNU, vil innlede om dekolonial og interseksjonell forskningspraksis. Hun disputerte med avhandlingen Au paring in Norway. The production of a (non-)worker.

Det pågående postdoktorprosjektet er knyttet til prosjektet Norway as a sea nation og tar for seg fortellinger om integrering og tilhørighet i kystkommuner. Prosjektet undersøker kunnskap og arbeid som identitetsmarkører og er knyttet til spørsmål om migrasjon og tilhørighet.

PROGRAM

Mandag 10. desember

11.30: Felles avreise til Solstrand

Lunsj: 12.30–13.30

13.30–15.00 Intersectionality and Material Agency

Keynote-foredrag ved Magdalena Gorska etterfulgt av diskusjon

15.00–15.30 Innsjekking

15.30–16.30: Tekststudier/lesegrupper: Interseksjonalitet

16.30 Kaffe/te

16.45–18.15: Framlegg av individuelle prosjekt

19.30– Middag

Tirsdag 11. desember

09.30–10.15 Randi Gressgård: Skeive perspektiver

10.15–11.00 Wibke Straube: Transstudier

11.00 Kaffe/te

11.15–12.15 Tekststudier: Skeiv og trans teori

12.30–13.30 Lunsj

13.30–14.15 Nora Simonhjell: «Disability» teori

14.15–15.00 Sara Orning: Posthumanisme

15.15–16.15 Tekststudier/lesegrupper: Disability og posthumanisme

16.15–16.45 Kaffe/te

16.45–18.15 Framlegg av individuelle prosjekt

19.30 – Middag

Onsdag 12. desember

09.30–10.15 Stine Helena Bang Svendsen: Dekolonial teori

10.15–11.00 Elisabeth Stubberud: Dekolonial, interseksjonell forskningspraksis

11.00 Kaffe/te

11.15–12.15 Tekststudier/lesegrupper: Dekolonialisme

12.30–13.30 Lunsj

13.30–14.15 Oppsummering

14.30 Felles avreise

Kursopplegg og program

Kurset vil bestå av plenumsforelesninger og av workshops (mindre grupper) hvor innlederne (som kommer til å være til stede gjennom hele kurset) kommenterer stipendiatenes prosjekter og fremleggelser. Det er utarbeidet en pensumliste for kurset som stipendiatene leser på forhånd.

Workshops med prosjektfremleggelse

I tillegg til forelesninger vil det være gruppearbeid der ph.d.-stipendiater presenterer igangværende arbeid, analyser og tekster. For stipendiatene forutsettes det aktiv deltakelse i gruppearbeidet. En kort skriftlig prosjektbeskrivelse må være innsendt på forhånd, og en muntlig fremlegging med fokus på metodespørsmål gis i gruppen.

Den korte prosjektbeskrivelsen (4-5 sider) må være innsendt senest 15. november 2018 til Kari Jegerstedt ved SKOK. Denne teksten skal fungere som bakgrunn for den muntlige presentasjonen som skal fokusere direkte på spørsmålene ovenfor og vare ca. 15 minutter

Leseliste og godkjenning

Litteraturlisten er på ca. 600 sider, og stipendiatene forutsettes å ha lest litteraturen på forhånd.

Kursets omfang er vurdert til 3 ECTS credits uten og 5 ECTS med godkjent essay i etterkant. Dette betyr at aktiv deltakelse, lesning av pensum, skriftlig presentasjon av eget prosjekt og muntlig fremleggelse med refleksjoner over metodespørsmål gir 3 credits, og et innlevert essay i etterkant 2 credits i tillegg. Dette essayet må være på 5000-6000 ord (forside, abstract, illustrasjoner og referanseliste kommer i tillegg).

Hver enkelt stipendiat må imidlertid selv søke om godkjenning av kurset innenfor eget ph.d.-program (dette bør gjøres på forhånd). Det er også det egne ph.d.-programmet som tar den endelige avgjørelse med hensyn til antall ECTS credits.