Masterbloggen

Skeiv lesning av lesbisk erotikk

I sin masteroppgave har Johanne Emilie Christensen undersøkt hvordan skeivt begjær, makt og kjønnsnormer er i spill i den erotiske romanen Big Deal.

Portrettfoto av Johanne Emilie Christensen
Jeg var overrasket over at lesbisk sex ble fremstilt som mainstream heteroseksuell overgrepspornografi, skriver Johanne Emilie Christensen. Foto: Privat.

Jeg har skrevet masteroppgave om romanen Big Deal (1999), en erotisk roman, skrevet av britiske Helen Sandler. Boken ble opprinnelig kjøpt som en slags guilty pleasure, men etter å ha lest meg gjennom bokens mangfoldige sexscener satt jeg igjen med en rar følelse av at noe ikke stemte. 

Seksualitet, makt og kulturkriger

Et eksempel er sexscenen der en av karakterene, Carol, sier eksplisitt nei til Lanes forespørselen om sex, men hvor Lanes berøring får henne til å ombestemme seg. Lane konkluderer av den grunn med at hun vet bedre enn Carol hva Carol «trenger» seksuelt. Dette brukes blant annet for å rettferdiggjøre scener med gruppesex som i første omgang kan tolkes som overgrep – men hvor offerets orgasme formidles som samtykke.

Hvordan utfordrer lesbiske stereotyper, som butch versus femme og BDSM, ideer om kjønn, makt og seksualitet?

Jeg var overrasket over at lesbisk sex ble fremstilt som mainstream heteroseksuell overgrepspornografi. Slik ga jeg meg i kast med et fagfelt som ledet til diskusjoner rundt BDSM, samtykke, pornografi, kjønn, seksualitet, makt og feministiske kulturkriger. 

For å belyse hvordan skeivt begjær, makt og kjønnsnormer kan analyseres i romanen Big Deal’ stilte jeg følgende spørsmål: Hvordan navigeres kjønn, makt og seksualitet i romanen? Og hvordan utfordrer lesbiske stereotyper, som butch versus femme og BDSM, ideer om kjønn, makt og seksualitet? 

Kildens masterblogg

I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.

Mer enn «to kvinner som leker mann og kvinne»

I forholdet mellom Big Dealshovedkarakterer, Carol og Lane, kan det ved første øyekast være enkelt å lese dem som klassiske butch versus femmes, og derfor som to kvinner som lever og har sex som en mann og en kvinne. Lane har kort hår, bruker baggy klær, militærstøvler, røyker sigg og går med en dildo i buksa. Carol er en universitetsprofessor, med slank og formfull kropp, langt hår og er ofte beskrevet kledd i silke, blonder og typiske «power suits».

Skeiv teori åpner for å analysere disse scenene som mer enn «to kvinner som leker mann og kvinne». Blant annet er det flere tolkningsmuligheter av sexscenene der Lane penetrerer Carol med sin strap-on-dildo, enn som en aktiv og en passiv part. I stedet for at den aktive eller penetrerende mottar seksuell nytelse fra den passive eller givende, så er det i denne scenen den passive som er den mottakende part. Lane, den aktive part, mottar ikke seksuell fysisk nytelse i denne situasjonen, og rollen hennes er derfor mer kompleks enn hva en enten-eller-analyse tillater. 

Sex og kjønn som handling

Den franske filosofen og idehistorikeren Michel Foucault og den amerikanske filosofen Judith Butler har vært svært sentrale for min tilnærming. Begge ser på seksualitet og kjønn ikke som noe man er, men som noe man gjør.  

Ved å analysere kjønn, makt og seksualitet som dynamiske og fleksible faktorer, unngikk jeg å havne i en «enten-eller-felle».

Denne tilnærmingen var viktig når jeg skulle stille spørsmål ved forestillinger om «heteroseksuell replikasjon». Teorien tar utgangspunkt i at seksuelle aktiviteter i seg selv er heteroseksuelle, og at skeiv sex etterligner heterofil sex. Dette kan lede til ideen om at former for skeiv sex er heteroseksuell, fordi den ligner på heteroseksuell sex. Ideen ble spesielt viktig i forhold til sentrale temaer i Big Deal, som skeiv BDSM, bruken av falliske symboler, og pardynamikker preget av maskuline og feminine motparter.

Skeiv teori

Underveis i skrivingen oppdaget jeg at ved å analysere kjønn, makt og seksualitet som dynamiske og fleksible faktorer, unngikk jeg å havne i en «enten-eller-felle». For å oppnå dette måtte jeg forsøke å ta av meg det jeg vil kalle de «heteronormative brillene» når jeg skulle analysere lesbisk seksualitet og annen seksuell praksis som bryter med normen. 

For eksempel måtte jeg flere ganger stoppe meg selv i å tolke former for lesbisk seksualitet i Big Deal som hetero-inspirert, eller replikasjoner av heteronormativ maskulinitet. Spesielt i scenene der grensene for BDSM og maktspill skled over i gråsoner. Her ble det vanskelig å tolke hvorvidt Lane og andre karakterer misbrukte Carol og andre feminine karakterer, eller om det var en del av maktspillet. 

I disse tilfellene ble det tydelig at enten-eller-kategorisering, som kunne tolket scenene som heteroseksuell replikasjon, kunne føre til at forholdene i Big Deal ble forstått som enten normale eller et unormale maktforhold. Det ønsket jeg å unngå.

Jeg fant ut at symboler som ofte assosieres med patriarkalsk og maskulin undertrykkelse, som dildoer, butch versus femme og BDSM, ikke i seg selv er representasjoner for undertrykkelse. Skeiv teori åpnet for å analysere disse scenene som mer enn to kvinner som leker mann og kvinne. Blant annet har sex-scenene der Lane penetrerer Carol med sin strap-on dildo, flere mulige tolkninger enn ideen om aktiv og en passiv part.

Johanne Emilie Christensen
  • Masteroppgave: Crushing Utopia: A Study of Queer Desire, Power, and Gender Norms in Helen Sandler’s Erotic Novel «Big Deal». 
  • Studiested: Universitetet i Oslo
  • År: 2023

Tok mange avstikkere

Den største utfordringen jeg møtte på i arbeidet var min egen iver etter å skrive meg bort fra oppgaven og inn i enhver sidevei jeg møtte på. Spesielt slet jeg med å la de feministiske kulturkrigene ligge, og endte opp med å bruke for mye plass i oppgaven på dette. Dette gikk ut over analysen av romanen og forskningsspørsmålene. 

Men selv om jeg ble trukket for avstikkerne mine på eksamen, fikk jeg skryt for ambisjonene og motet mitt. Jeg angrer ikke på noen av valgene, og hadde ikke hatt kunnskapen jeg har i dag om jeg ikke hadde gått meg litt vill i alle kulturkrigene. 

Jeg ønsker først og fremst å benytte mastergraden min til å drive med videre forskning. Det å skrive en masteroppgave var utrolig artig. Jeg er derfor godt i gang med å søke doktorgradsstillinger. 

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.