Hvert fjerde år strømmer tusenvis av skeive korister til korfestivalen Various Voices, for å feire seksuelt mangfold gjennom musikk.
– Det er som en egen verden for skeive der normene blir snudd på hodet, forteller etnomusikolog og skeiv koraktivist, Thomas Richard Hilder.
Hilder er førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved NTNU, og forsker på skeive kor i tre europeiske byer: London, Roma og Warszawa.
«Homokor» har eksistert siden 1970-tallet, men har fått et voldsomt oppsving de siste årene, forteller Hilder.
Selv er han ihuga korist.
Koret hans, «Kor Hen», ble etablert i 2017 i Trondheim.
– Det var det fjerde skeive koret i Norge, forteller Hilder.
– En lokal kordirigent tok initiativ til å starte et kor som aktivitetsgruppe under organisasjonen FRI Trøndelag. Jeg ble involvert rett før deres første øvelse og ble bedt om å ta rollen som organisatorisk leder.
Da Covid-19-pandemien inntraff, stoppet alt opp.
– Men nå har aktiviteten blomstret igjen, sier Hilder.
Han forteller at Kor Hen nå har 25 medlemmer.
– Skyteepisoden i Oslo forrige sommer ser ut til å ha styrket båndene i det skeive miljøet. Etter denne hendelsen har vi mottatt invitasjoner til å opptre ved flere anledninger.
«Hektet»
Hilders forskning og personlige erfaring fra det internasjonale, skeive kormiljøet danner grunnlaget for hans artikkel «Stories of Songs, Choral Activism and LGBTQ+ Rights in Europe».
Med bruk av etnografiske metode, har han blitt kjent og sunget med korene i de tre byene London, Roma og Warszawa. I tillegg har han intervjuet 46 skeive koraktiviser om deres erfaringer.
Den teoretiske rammen er inspirert av den feministiske teoretikeren Rita Felski.
– I boken Hooked: Art and Attachment fra 2020 introduserer hun begrepet «hooked» for å beskrive den umiddelbare, følelsesmessige tilknytningen eller responsen du kan ha til et estetisk verk eller opplevelse.
Hilder tar også i bruk autoetnografiske perspektiver. Ved å skrive fra et «jeg»-perspektiv, ønsker Hilder å gi et dypere innblikk i spesifikke scener. Øyeblikk hvor han lot seg rive med:
– Jeg beskriver for eksempel hvordan jeg opplevde en forestilling og de følelsene den vekket i meg.
Ung under AIDS-epidemien
Gjennom egne erfaringer prøver Hilder å få tilgang til sider ved LHBTQ+-historien som tidligere har vært skjult for ham.
I intervjuet reflekterer Hilder over sin egen oppvekst i Storbritannia under 1980- og 1990-tallet, en tid preget av aidsepidemien.
Lenge ble epidemien fortiet av den britiske regjeringen:
– Blant annet forbød de undervisning om homoseksualitet i skolene, forteller Hilder.
– Denne politikken fratok en hel generasjon, inkludert meg, muligheten til å forstå hvordan det egentlig var å være homofil på den tiden.
Glad for å være homo?
Som musikketnolog prøver Hilder å tilnærme seg dem skeive kulturen og historien gjennom musikk og sangtekster.
I artikkelen analyserer han blant annet «Glad to be Gay», en protestlåt av den britiske musikeren Tom Robinson og hans band, som har blitt en slager i det skeive kormiljøet.
Den ble først fremført offentlig i 1976 og utgitt i 1978 på bandets EP «Rising Free» og senere på albumet «Power in the Darkness».
– Sangen har gjennomgått flere lyriske endringer over tid, som reflekterer den skiftende LHBTQ+-situasjonen i Storbritannia.
– Teksten er en direkte kommentar til den rådende homofobien i Storbritannia på den tiden, forteller Hilder.
I dag er det lange ventelister for å være med i koret.
Sanger fungerer som tidskapsler, forklarer Hilder. Han forteller om en ny artikkel han skriver som skal publiseres i tidsskriftet QED. Der utforsker han ulike popsanger fra 1990-tallet i lys av egne erfaringer som homofil mann.
– Jeg ser nærmere på sanger som «Wannabe» av Spice Girls, «Creep» av Radiohead, og en låt av Britney Spears
– Disse sangene, som er fremført av korene jeg har samarbeidet med, gir meg muligheten til å dykke dypere inn i min egen historie og revurdere min forståelse av skeiv kultur, sier han.
Syngende nasjonalskatt
I sin tid som musikkforsker har Hilder vært på utallige skeive korkonserter.
– Engasjementet ble vekket rundt 2016 da jeg ble kjent med flere kor i London, som Pink Singers, Fourth Choir, Diversity Choir og London Gay Men's Chorus.
Sistnevnte er ifølge Hilder et av Europas største skeive kor, med over 200 medlemmer.
London Gay Men's Chorus (LGMC) ble etablert i 1991, under aidsepidemien:
– De begynte som en liten gruppe på omtrent ni medlemmer som sang sammen utenfor Angel Tube-stasjonen i Nord-London.
Pengene de samlet inn, var til inntekt for AIDS-ofrene.
– I dag er det lange ventelister for å være med i koret. Noen venter i flere år, forteller Hilder.
Koret har etter hvert blitt en britisk nasjonalskatt.
– De har opptrådt på BBC, TV, radio, og har samarbeidet med kjente artister som Kylie Minogue.
LGMC har sin egen stil og profil, forteller Hilder.
– De har hovedsakelig vektlagt populærmusikk og sanger fra musikaler, og slår gjerne til med en eller annen Eurovision-låt. Det går litt i jazz, men lite klassisk.
De sparer de ikke på kruttet:
– Konsertene deres er spektakulære, med mange kostymeskift og dansenumre. I det siste har de også brukt skjermer for å forsterke opptredenene.
Synger om mandighet
Det hender underholdningen tar en mer alvorlig vending; men selv når de tar opp samfunnskritiske temaer, gjør de det med glimt i øyet:
– I en konsert kalt «You've Got Mail» – som spiller på ordet male, altså «mannlig» – utforsket de ulike aspekter ved maskulinitet.
En av sangene var «Poison» av Alice Cooper.
– Jeg tolket bruken av sangen som en kommentar til konseptet om «giftig» maskulinitet, forteller Hilder.
I pausene mellom sangene viste de intervjuer på storskjerm, hvor kormedlemmene delte sine syn på mannlighet.
Det er som om byen blir snudd på hodet.
På denne måten bruker koristene scenegulvet som en plattform for aktivisme.
– LGMC er også dypt engasjert i LGBTQ+-miljøet. De har jobbet intensivt for å øke bevisstheten om HIV og AIDS, mental helse, og har over tid støttet mange LGBTQ+-veldedige organisasjoner.
Hilder mener at kor som LGMC har en viktig funksjon i det skeive miljøet. Ikke minst som et «fyrtårn for håp», et lys i mørket når det stormer.
Various Voices-festivalen
London Gay Men’s Choir er et av korene som pleier å ta turen til Various Voices, en skeiv europeisk korfestival.
Siden festivalen oppstod på 1980-tallet, har den blitt et internasjonalt «mega event», forteller Hilder.
Nå arrangeres den hvert fjerde år.
– I 2014 i Dublin, 2018 i München, og i år i Bologna.
Hilder var selv deltaker i 2018, og på årets festival.
– Kan du beskrive stemningen?
– Den er rett og slett vakker. I Bologna, en by jeg kjenner fra barndommen, ble jeg umiddelbart slått av dem sterke, skeiv tilstedeværelsen på festivalområdet og i hele byen.
Bare det å velge et forskningstema er i seg selv en politisk handling.
Det blir det som en egen skeiv verden, forteller Hilder.
– Det er som om byen blir snudd på hodet. Ved å invitere mange skeive inn i et byrom, endrer man dynamikken helt. Det åpnes opp for nye måter å oppføre seg på; man kan bevege seg og kle seg annerledes, uten frykt for å bli dømt, forteller han.
I mylderet møter forskeren andre korentusiaster.
– Gjennom dagen møter du på gamle venner og kjente, mens du prøver å komme deg rundt på konsertene.
Det er mye han ønsker å få med seg:
– I de siste arrangementene har arrangørene av festivalen fått med kor fra Øst- og Sørøst-Europa, samt kor fra utenfor Europa, inkludert Australia, Nord-Amerika, og et kor fra Sør-Afrika.
Respekt og nysgjerrighet
Doktorgradsstipendiat Eirik Skjelstad ved Høyskolen i innlandet forsker på skeiv musikk i skolen, og hadde stor glede av artikkelen til Hilder.
– Ikke bare fordi han har en tilgjengelig og engasjerende skrivestil, men fordi han løfter fram disse historiene med respekt og nysgjerrighet, sier Skjelstad.
I sitt eget forskningsprosjekt undersøker han hvordan den norske skolen tilnærmer seg skeive identiteter i læreplanen og musikkundervisningen. Der er han blant annet opptatt av betydningen av skeive sanger.
– Jeg synes at Hilders utsagn om at sanger kan fungere som tidskapsler for skeiv historie er en nydelig metafor, sier Skjelstad.
Han får assosiasjoner til queer-forskeren José Esteban Muñoz’ bok Queer Utopia fra 2009.
Muñoz argumenterer for at skeivhet ikke bare er en identitet eller orientering, men også en form for kritisk tenkning som utfordrer det nåværende og peker mot fremtidige muligheter.
– Han er særlig opptatt av øyeblikkets betydning. For å si det litt konkret: gjennom korvirksomheten deltar ikke sangerne bare i øyeblikket som oppstår der og da, men skriver seg samtidig inn i en historie som vi alle – indirekte eller direkte – er en del av. På den måten tilbyr kormusikken et sted for å uttrykke sin identitet i et trygt rom eller et «safe space».
Forskning er politisk
Hilder ønsker at forskningen hans skal ha en sosial innvirkning, ikke bare for det skeive miljøet, men også for samfunnet som helhet.
Han er klar over at forskningsmetoden hans, som baserer seg på egne følelser og erfaringer, og bygger på en lang tradisjon for «anvendt forskning», ikke er alles kopp te:
– Noen mener forskning skal være objektiv og ikke blandes med aktivisme — men dette har egentlig aldri vært tilfellet, påpeker Hilder.
Han bruker sitt eget fagfelt, etnomusikologi, for å understreke poenget sitt:
– Bare det å velge et forskningstema er i seg selv en politisk handling. Da fremhever du et emne på bekostning av andre som forblir uutforsket.
Dette gjelder også når han er ute i felten.
– Som forsker er du ikke bare en passiv observatør. Du blir en del av fortellingen. Valget av intervjupartner, historiene du velger å belyse, og temaene du konsentrerer deg om, er alle påvirket av forskerens egen personlighet og holdninger.
Selv forsker Hilder på marginaliserte grupper. Da er det ekstra vanskelig å holde seg nøytral, sier han.
– Som en skeiv person kjenner jeg til utfordringene LHBTQ+-personer møter, og det er viktig for meg å belyse dette.
I lys av dagens politiske klima, med økende utfordringer for transpersoner og veksten av høyreekstreme holdninger i deler av Europa, er Hilder tydelig på hvor han står:
– For meg er det ingen motsetning mellom å være forsker, og å være et samfunnsengasjert individ.
