Flere fedre enn mødre vil dele foreldrepermisjonen likt

Da fedrekvoten ble innført av Gro Harlem Brundtlands regjering i 1993, var Norge det første landet i verden som reserverte en del av foreldrepermisjonen for far.

Den gangen utgjorde fedrekvoten fire uker. Siden har både foreldrepermisjonen og fedrekvoten blitt utvidet flere ganger, sist i 2018, da kvoten ble utvidet til 15 uker. Et tilsvarende antall uker er reservert for mor, mens 16 uker kan deles fritt mellom foreldrene. Den siste utvidelsen i 2018 skapte mye debatt og ga grobunn for det såkalte «permisjonsoppgjøret», med særlig stor oppslutning i sosiale medier:

– Mange tenkte på fellesdelen som mors del av permisjonen. Dermed opplevde flere mødre at de ble fratatt en del av permisjonen, sier Ragni Hege Kitterød, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Kitterød forteller at de som var imot den nye ordningen ofte benyttet biologiske argumenter og mente at ordningen gikk ut over mors restitusjon etter fødsel og mulighet til å amme så lenge hun ville.

– De som sluttet opp om den nye ordningen, la blant annet vekt på at utvidelsen av fedrekvoten ville gi far en bedre tilknytning til barnet og at det burde synes i arbeidslivet at både mor og far er omsorgspersoner.

Men det var særlig mødre som var aktive i diskusjonen, påpeker Kitterød:

– Vi hørte ikke så mye til fedrene i denne debatten.

Om studien

Kitterød og hennes kollegaer ved Institutt for samfunnsforskning, Mariam Evensen og Mari Teigen, ønsket å undersøke både mødre og fedres holdninger til ulike delingsmodeller for foreldrepermisjon.

– Vi ville finne ut om mødre og fedre har forskjellige oppfatninger om fedrekvoten, og ville også se spesielt på variasjonen blant fedre, som altså har deltatt mindre enn mødre i det offentlige ordskiftet rundt lengden på kvoten, forteller hun.

Undersøkelsen viser stor oppslutning blant både kvinner og menn om at deler av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far, men fedre ønsker oftere enn mødre en todelt ordning.

– Slik sett er menn mer likestillingsorienterte enn kvinner når det kommer til spørsmål om deling av foreldrepermisjon.

Likestillingsundersøkelsen

Studien til Kitterød og kollegaene tok utgangspunkt i en stor spørreundersøkelse som undersøkte likestillingsholdninger i befolkningen, CORE SURVEY 2022 – likestillingsundersøkelsen. De ønsket å undersøke holdninger til fordeling av foreldrepermisjonen blant voksne med hjemmeboende barn.

– Tidligere forskning på holdninger til fedrekvoten har blitt gjort blant foreldre med ganske små barn.

For å få et utvidet perspektiv valgte forskerne ut omtrent 1000 av respondentene fra undersøkelsen i alderen 20–59 år med hjemmeboende barn under 20 år.

Kitterød forteller at de ønsket å se på et mer generelt spørsmål om deling av foreldrepermisjon enn det som er brukt i tidligere forskning:

– Her har man gjerne nevnt den gjeldende ordningen i spørsmålet, og man finner da at forholdsvis mange utrykker preferanser i tråd med denne.

Derfor utformet forskerne spørsmålet litt annerledes.  

– Vi spurte hvor stor andel av foreldrepermisjonen man synes bør være en kvote forbeholdt far ‒ omtrent halve foreldrepermisjonen, omtrent en tredjedel, mindre enn en tredjedel, eller ingen kvote for far, sier Kitterød. 

Menn mer likestillingsorienterte

Undersøkelsen viste at menn kan sies å være mer likestillingsorienterte enn kvinner når det kommer til spørsmål om deling av foreldrepermisjon.

– Vi fant at dagens tredeling av permisjonen hadde stor oppslutning blant både kvinner og menn. Omtrent 1/3 støtter opp om dagens ordning. Men klart flere fedre enn mødre ønsker en todeling av foreldrepermisjonen. Vår analyse viser at 24 prosent av fedrene ønsker at halve permisjonen skal reserveres for far, mot 10 prosent av mødrene.

Videre viser tallene at omtrent 1/3 av kvinnene og 15 prosent av mennene ønsker at far skal ha mindre enn en tredjedel av permisjonen.

Kitterød og kollegaene hennes var særlig interessert i å se på variasjon i fedrenes holdninger. Da fant de blant annet at fedre med eldre barn var mer positive til likedeling og tredeling enn fedre med små barn.

– For de som har småbarnsfasen tett på, blir dette antakelig et mer praktisk og materielt spørsmål. Fedre med større barn og større avstand til småbarnsfasen, tenker kanskje mer på dette som et spørsmål om likestilling.

Holdninger til likestilling

Menn og kvinner som ønsket å dele foreldrepermisjonen mer likt, var generelt mer positive til likestilling.

– Vi fant at jo mer du slutter opp om at likestilling er viktig, jo mer støtter du opp om tredeling eller likedeling av permisjonen.

Forskerne undersøkte også sammenhengen mellom holdninger til fedrekvoten og holdninger som tilsier at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner.

– Jo mer du støtter opp om at kvinner og menn er forskjellig av natur, jo mindre positiv er du til at halve eller en tredjedel av foreldrepermisjon bør forbeholdes far.

Diskusjonen om fedrekvoten skiller seg fra andre likestillingsspørsmål.

Synet på deling av foreldrepermisjon kan dermed sies å være unntaket fra en veletablert regel:

– Vanligvis ser vi at kvinner er mer likestillingsorienterte enn menn. Men når det gjelder foreldrepermisjon, så vi at menn i større grad enn kvinner støtter en tredeling eller likedeling.

– Hvordan forklarer dere dette?

–  Diskusjonen om fedrekvoten skiller seg fra andre likestillingsspørsmål. De dreier seg ofte om områder der kvinner henger litt etter menn eller om tiltak som oppfattes mer til kvinners fordel. I spørsmål om fedrekvoten dreier det seg om at det skal legges til rette for at menn tar mer av permisjonen og dermed kan få mer tid med barna, sier Kitterød.

Kitterød presiserer at vi ikke vet hva folk legger vekt på når de svarer på spørsmålet om fedrekvoten, men at menn og kvinner kanskje legger vekt på ulike formål med fedrekvoten.

– Hensikten med fedrekvoten er både å styrke båndet mellom far og barn og å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeid blant foreldre, sier Kitterød.

Hun legger til:

– Selv om fedrekvoten er ment å fremme likedeling hjemme og ute, kan det jo hende at noen fedre legger mer vekt på forholdet til barnet enn på likestilling som sådan.

Dermed viser ikke studien nødvendigvis at fedrene som var for en likere fordeling er mer likestillingsorienterte.

Kulturendring

Seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, Knut Oftung, mener at stor oppslutning om fedrekvoten blant fedre viser at ordningen har vært vellykket likestillingspolitikk.

– Hele idéen med fedrekvoten var jo nettopp å skape en kulturendring gjennom å endre fedres praktiske muligheter for å ta del i omsorg. De holdningene som kommer frem i undersøkelsen er et uttrykk for at en slik endring har skjedd, sier Oftung.

Da fedrekvoten ble innført for 30 år siden var mannskulturen en ganske annen, hevder Oftung.

– Den gang var idéen om menn som omsorgspersoner for de aller minste nesten utenkelig. De ble ansett som nærmest uansvarlig å la menn ta vare på så små barn. Dette har endret seg radikalt, sier han.

Slik det er nå blir fedrekvoten fort en restkategori som øker eller krymper ut fra en debatt om mødres behov.

Oftung tror at denne endringen har med innføringen av fedrekvoten å gjøre.

– Jeg tror denne endringen handler om at fedre faktisk har fått tilgang til denne omsorgsarenaen, noe som har skapt nye forventninger og et eget ønske om å være med og gi den intime omsorgen for barn.

Trenger mer fokus på mennene

Oftung mener at mødrenes behov for restitusjon og tid med barnet har fått stor plass i offentligheten. Dette er en viktig og legitim debatt, men det er blitt  mindre fokus på hva menn trenger for å bli gode fedre.

­– Vi har standarder for mødre og samvær med barn. For eksempel hvor lenge det anbefales å amme. Men man har jo ingen kunnskapsbasert ide om hva menn trenger for å bli gode fedre.

Fedres behov blir ofte sett i forhold til mødres behov, legger han til.

– Jeg sier ikke at vi ikke skal diskutere mødrenes behov. Det skal vi, men vi bør også diskutere fedrenes egne behov og gi faglige begrunnelser for hva fedre faktisk trenger av tid for å skape en trygg og god  tilknytning til barnet.

– Slik det er nå blir fedrekvoten fort en restkategori som øker eller krymper ut fra en debatt om mødres behov. Men mitt poeng er at vi bør forsøke å diskutere og finne ut hva som er riktig lengde på fedrekvoten ut fra fedres egne, selvstendige behov også. 

Mye av likestillingen har virket frisettende og positivt for mange menn.

– Hvorfor tror du kvinner generelt støtter mer opp om likestilling enn menn?

– Likestilling blir ofte forstått som noe som gagner kvinner, men hvis det ble satt i gang flere konkrete likestillingspolitiske tiltak for menn, tror jeg holdningssvarene også hadde sett litt annerledes ut.

– For eksempel, hvis  det ble satt i gang flere tiltak for å forbedre forholdene for gutter som sliter på skolen, eller laget bedre tilpasset psykisk helsehjelp for menn, ville sannsynligvis flere menn vært positive til likestilling. 

– Det hører jo også med til historien at mye av likestillingen har virket frisettende og positivt for mange menn. Tenk bare på menns forhold til egne barn og den livskvaliteten mer tid med barna gir. Eller det å se at din egen datter, som er flink i matte, starter på ingeniørutdanningen, og får jobbe med det hun brenner for.

Veien videre

Både Oftung og Kitterød ønsker mer forskning på menns og kvinners likestillingsholdninger.

Kitterød etterlyser mer kunnskap om hvorfor menn og kvinner svarer som de gjør i spørreundersøkelser om likestilling.

– Kvalitative studier vil kunne gi en bedre forståelse av hvordan kvinner og menn forstår likestilling, og hva de legger vekt på når de svarer på spørsmål om holdninger likestilling på ulike områder, sier Kitterød

Det er også viktig å utforske nærmere hvordan holdninger til likestilling på ulike områder henger sammen.

Oftung etterspør mer forskning på hvordan arbeidslivet legger til rette for foreldrepermisjon og fedres mulighet til å ta ansvar på hjemmebane.

– Jeg vil gjerne at vi får mer kunnskap om hvilke muligheter menn har til å forhandle på jobb om familietilpasning. Visse arbeidskulturer i tradisjonelle mannsdominerte yrker blokkerer helt for at fedre kan å gjøre moderne valg i familielivet. Slik blir det vanskelig for dem å ta del i godene som familielivet gir og ta sitt ansvar hjemme.