– Vi trenger mer forskning på bekkenleddsmerter

– Vi trenger mer forskning på bekkenleddsmerter

Mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter etter svangerskapet. – De får ofte motstridende informasjon, og er usikre på hvilken behandling de kan få, sier forsker Anne Marie Gausel.
Bekkenleddsmerter kan føre til alt fra milde smerter til at en blir sengeliggende. To til fire tusen kvinner opplever å få langvarige plager hvert år, viser forskningen til Anne Marie Gausel.

Å bli gravid fører til store forandringer i kroppen, og mange opplever smerter. Så mye som halvparten av alle gravide opplever rygg- og/eller bekkenleddsmerter i svangerskapet. For noen kvinner forsvinner heller aldri bekkenleddsmertene etter fødsel.

– Som kiropraktor har jeg sett at mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter i svangerskapet. De opplever at de får motstridende informasjon, og er dessuten usikre på hvilken behandling de kan få, sier Anne Marie Gausel.

Hun er kiropraktor og har vært stipendiat ved Stavanger universitetssjukehus med finansiering fra forskningsstiftelsen Et liv i bevegelse. I avhandlingen sin har hun undersøkt vedvarende bekkenleddsmerter hos kvinner. 

Smerter som hemmer 

Både menn og kvinner kan få bekkenleddsmerter, men det rammer hyppigst gravide, ettersom de går gjennom store hormonelle forandringer. 

– Mange forbinder det med det vi tidligere kalte bekkenløsning i svangerskapet, men dette er et dårlig uttrykk som en faktisk ikke har dekning for. 


Anne Marie Gausel har skrevet en avhandling om bekkenleddsmerter hos kvinner etter fødsel. Foto: Helse Stavanger

Det er vanskelig å si hvordan bekkenleddsmerter utarter seg fordi det varierer sånn fra kvinne til kvinne, forteller Gausel. Men det er beskrevet som smerter omkring bekkenleddene og foran i symfysen, som er bein i underlivet, samt ned i sete og baklår. Hva som blir vanskelig når man sliter med bekkenleddsmerter, varier fra kvinne til kvinne. 

– Det  kan være alt fra å ikke kunne trene, til å være sengeliggende. De fleste med svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter har problemer med å sitte lenge, gå lengre turer, og løfte tunge ting. Det er det vi kaller funksjonsbegrensende smerter.

Les: Kan helsepersonell nok om kvinnehelse?

Flere har høyere risiko

Gausel gjennomførte to studier i samarbeid med to andre forskere relatert til avhandlingen sin. I én av dem så de på deltakere som slet med bekkenleddsmerter i tre til seks måneder etter fødsel.

– Der fant vi at kvinner over 30 år hadde økt risiko for smerter etter fødsel. Vi så også at risikoen for smerter økte hvis hun hadde hatt bekkensmerter året før hun ble gravid. Hvis kvinnen hadde mye smerter gjennom svangerskapet, fant vi også en økt risiko for at hun fremdeles hadde vondt etter fødselen.

I den andre studien fant de at kvinner som hadde vært gravide tidligere, også hadde en høyere risiko for bekkenleddsmerter. 

Jeg tror ikke alle som trenger det får hjelp i dag, fordi behandlingstilbudet og behandlingen man får varierer veldig.

– Vi fant ut at 16 prosent hadde vedvarende bekkenleddsmerter etter svangerskapet. Det vil si at to til fire tusen kvinner opplever å få langvarige plager hvert år. De fleste har milde til moderate smerter, men sier at de har en dårligere livskvalitet.

Manglende kunnskap i forskning

Gausel mener det mangler kunnskap om forekomst, årsak til og behandling av bekkenleddsmerter hos gravide og kvinner som har født. 

– Det er en mangel på kunnskap i forskningen. Så langt har ikke forskerne vært enige om hvordan bekkensmerter skal defineres, og da er det vanskelig å sammenligne resultater. Da blir det igjen vanskelig å forske mer på behandling.

Hun mener også at i en tid hvor mange søker opp informasjon om helseplager på nettet og havner på blogger, trenger man at fagpersoner tar tilbake kunnskapen og faktisk når ut med den. For noe av det viktigste for å hindre alvorlige smerter er å få hjelp tidlig i forløpet. 

– Mitt største ønske er at det blir etablert et lett tilgjengelig tilbud for kvinner med bekkenleddsmerter. Jeg tror ikke alle som trenger det får hjelp i dag, fordi behandlingstilbudet og behandlingen man får varierer veldig.

Mange blir tatt på alvor av helsevesenet når de først oppsøker hjelp, understreker Gausel. 

– Problemet er at hjelpen ikke er satt i system. Det er ingen rutiner eller oppfølging, og behandlingen er ikke standardisert. Det betyr at mange er usikre på hvilken behandling og oppfølging de trenger. Jeg tror også det er en svakhet at kompetansen varierer blant behandlerne.

Les også: Kritiserer regjeringens satsing på kvinnehelse

Ønsker systematisk kartlegging

Signe Nilssen Stafne er forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og spesialfysioterapeut ved St.Olavs hospital. Hun er enig i at det ikke er nok kunnskap blant de som primært følger opp pasienter, som er jordmord og fastlege.

– Vi burde lære opp helsepersonell i dette, samt satse på at fysioterapeuter kommer inn som en del av svangerskapsomsorgen. Fysioterapeuter har mye kunnskap om hvordan man kan bruke kroppen hensiktsmessig, trene riktig og hva som er gode hvilestillinger for en voksende kropp.

Fokuset har en tendens til å kun være på barnet, og da glemmer man ofte mor sine eventuelle problemer og smerter.

Hun synes også man burde kartlagt og spurt om bekkenleddsmerter mer systematisk på svangerskapskontrollen. Å  bli henvist til riktige behandlere gjør at man kunne tatt tak i problemet tidligere.

– De som får smerter og funksjonsbegrensning tidlig i svangerskapet har høyest risiko for langvarige plager etter fødsel. Å fange opp disse tidlig og henvise til riktige behandlere gjør at man kunne tatt tak i problemet tidligere og forebygge langvarige plager.

– Typisk kvinnehelseproblem


Signe Nilssen Stafne mener det er typisk at et kvinnehelsefelt som bekkenleddsmerter ikke blir prioritert. Foto: Privat

Stafne forteller at hun selv jobber mye med kvinnehelse, og at dette er et område som har vært lite prioritert.

– At dette er smerter som menn ikke opplever i like stor grad, tror jeg er den enkleste forklaringen.

Hun sier det finnes noe forskning på forebygging og behandling, men at den ikke blir tatt i bruk. Det tar lang tid før forskningsresultater når fram til klinikken.

– Dette er tilstander som rammer mange og gir betydelig mindre livskvalitet for dem det gjelder. Bekkenleddsmerter er også et økonomisk tap for samfunnet, for det er mange som har det så ille at de ikke kan gå tilbake i arbeid.

I tida etter fødsel er det viktig for at kroppen får reparert seg selv, understreker hun. 

 Det er fortsatt en kaskade av hormoner i kvinnekroppen, og barseltiden handler derfor også om å ta vare på seg selv både fysisk og mentalt. Det er viktig å informere om, for kvinner har en tendens til å både nedprioritere seg selv og bli nedprioritert av helsevesenet etter barnet er født.

Bekkenleddsmerter er også et økonomisk tap for samfunnet, for det er mange som har det så ille at de ikke kan gå tilbake i arbeid.

Dette poenget bekreftes av Anne Marie Gausel. For henne har noe av det viktigste med forskningen nettopp vært å sette kvinnehelse på agendaen. 

– I et kvinnehelseperspektiv vet vi at kvinner er mer plaget med muskel- og skjelettplager enn menn. Bekkensmerter er et omfattende problem. 

At mange ikke blir bedre, kan gi store problemer på kort og lang sikt. Jeg savner en oppfølging av mor etter fødsel, forteller hun. 

 Oppmerksomheten har en tendens til kun å være rettet mot barnet, og da glemmer man ofte eventuelle problemer og smerter hos mor.

Les også: Johanne Sundby: Har satt kvinnehelse på verdenskartet