Fant machoholdninger blant kommende finanselite

Fant machoholdninger blant kommende finanselite

– Elevene snakket mye om hva det vil si å være mann og «en av gutta», sier stipendiat Pål Halvorsen. Han har forska på maskulinitet blant videregåendeelever på eliteskoler.
Mer om Økonomi
I finansverdenen handler maskulinitet i hovedsak om tre ting: tradisjon, styrke og rasjonalitet. Men hvilke maskuline holdninger finnes blant videregåendeelever ved eliteskoler i Norge? Det har stipendiat Pål Halvorsen sett på.

I finansverdenen handler maskulinitet i hovedsak om tre ting: tradisjon, styrke og rasjonalitet. Ifølge forskningen er mennene opptatt av at måten de ivaretar tradisjon, viser styrke og er rasjonelle på, er noe som gjør dem til menn. Men når oppstår dette synet på hva en mann skal være?

Pål Halvorsen har skrevet en artikkel om såkalt «business-maskulinitet» sammen med Jørn Ljunggren. Han ser på hvordan guttene ved den videregående skolen Oslo handelsgymnasium forholder seg til maskulinitet. 

–  Oslo handelsgym tiltrekker seg ungdom som er spesielt opptatt av handel og økonomi. Selv om ikke alle vil jobbe i forretningsverdenen om noen år, er de en del av en arena hvor business er viktig og blir snakket om. På den måten får vi tak i kulturelle forestillinger, og hvordan de selv ønsker å framstå, sier Halvorsen. 

Ingen myk maskulinitet

– I dag snakkes det om nye typer «myke maskuliniteter» og «inkluderende maskuliniteter», men kanskje ikke så mye om hvordan de henger sammen med klasse, sier Halvorsen. 

En av tingene som overraska ham da han intervjua elevene, er at guttenes syn på maskulinitet ikke var mer påvirka av myke maskulinitetsidealer.

– Ikke bare på grunn av elevenes bakgrunner, men også fordi skolen ligger i sentrum av Oslo. Kanskje er «mykere maskuliniteter» først og fremst et middelklasse-fenomen, mens den sterke vektlegginga av tradisjon, rasjonalitet og styrke er noe arbeiderklasse- og elitemaskulinitet har til felles? Det hadde det vært interessant å se nærmere på, sier han. 

Vis respekt  hvis ikke blir det bank

Artikkelen ble til da Halvorsen var del av en forskergruppe som så på eliteskoler i Oslo, og intervjua elevene med et åpent og utforskende utgangspunkt. Blant skolene var Oslo handelsgymnasium.


Pål Halvorsen er stipendiat ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet. Foto: Nord universitet

– Noe som kom tydelig til uttrykk uten at vi spurte om det direkte, var at svarene deres ofte ble tilknytta kjønn. Elevene snakket veldig mye om hva det vil si å være mann og «en av gutta», og hva det vil si å være jente.

Han ble blant annet overraska over mengden voldshistorier som ble fortalt, og entusiasmen de ble fortalt med. Det virka som om historier om slåssing sirkulerte i miljøet og skapte respekt. 

– Elevene viste meg bilder på telefonene sine mens de fortalte dette, og refererte til hvordan det hadde sirkulert i sosiale medier, for eksempel. Historiene som ble fortalt var også klassiske, sett fra et sosiologisk perspektiv: du er på fest og noen sier noe frekt om søstera eller kjæresten din. Da må du sette deg i respekt, det blir slåsskamp, og så løses det til slutt.

Halvorsen presiserer at intervjuene ble gjennomført da han selv var en ung mann. Det kan ha gjort at elevene ønsket å virke spesielt tøffe eller imponerende overfor ham. Samtidig ble han også overraska over refleksjonsevnen elevene viste. 

– De var veldig åpne og reflekterte over hvordan disse tingene kanskje ikke var akseptert andre steder, men mente selv at de hadde kontroll på blant annet slåssinga.

Likestilling i skolegården

Guttenes syn på kjønnsroller i klassen var det Halvorsen vil beskrive som «svart-hvitt». Guttene snakket ofte om at jentene var opptatt av å vise sitt prangende forbruk, mens at de selv var mer diskret og ikke ville «flashe» rikdommen sin.

– Det kan tenkes at det er fordi de faktisk mener at det er en form for rasjonalitet som mangler hos jentene, sier Halvorsen.  

Denne rasjonaliteten blir trukket fram som noe av det viktigste som definerer business-maskuliniteten. 

– Disse guttene vil kanskje selv argumentere for at denne type maskulinitet er nødvendig for å ha suksess i finansverdenen – tror du det er riktig?

– Det kan hende, men ikke nødvendigvis og jeg tror ikke det er sant. Likestillingshistorien i Norge har vist oss at forestillingen om hva det vil si å være mann eller kvinne stadig endrer seg. Mange trer nå inn i posisjoner i samfunnet uten å måtte hengi seg til denne formen for maskulin kultur.

Ulike holdninger

Det er verdt å stille seg spørsmålet om vi kanskje tror vi kjenner likestillingsnormene bedre i Norge enn det vi faktisk gjør, mener Halvorsen.

– Å snakke om likestilling hører ofte hjemme i taler, politikk og formelle vedtak. Jeg ønsker meg mer kunnskap fra ulike lommer av samfunnet om hvordan dette arter seg i praksis. 

Det er veldig stor avstand mellom det offentlige språket og hva man fleiper om med en kompis i skolegården, mener han. 

– Sånn sett tenker jeg at disse guttenes syn på kjønn og likestilling kanskje er mer normalt enn man skulle tro.


Marte Mangset er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Foto: OsloMet

Det samme tror Marte Mangset. Hun er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, og har jobbet mye med studier av eliter. 

– Man kan spørre om holdningene man har til kjønn og maskulinitet på gymnaset vil vare hele livet. Det er ikke sikkert. Samtidig tror jeg holdningene til kjønn og likestilling som disse guttene har også gjelder store deler av voksenbefolkningen, sier hun.  

Hun bruker folk som jobber i akademia som eksempel: de er en del av et kulturelt fellesskap hvor tanken om likestilling står sterkt, noe som gjør det lettere å tenke at det er tilfellet for alle. 

– Men det er mange andre grupper i befolkningen ikke deler disse ideene om likestilling. Det er viktig å få løftet fram i forskning.

Den vanskelige eliten

Mangset forteller at det er en stor metodediskusjon i eliteforskningen om hvor vanskelig det er å få tilgang til å intervjue og studere mennesker oppover i samfunnet.

– Jeg er litt uenig i påstander om at det er så vanskelig. Jeg synes det ofte kan by på større utfordringer å studere folk med færre ressurser. Jeg tror også forskere ofte undervurderer hvor lik eliten de er selv.

– Når det er sagt, tror jeg det kommer an på hvilke eliter du studerer. Det er vanskelig å få tilgang til økonomiske eliter, særlig med kvalitative studier. Det tror jeg ofte kan ha å gjøre med at den økonomiske eliten er redde for å føle seg uthengt i forskningen.

Mangset mener det er svært viktig at forskninga ser på hvordan maskulinitet uttrykkes blant de med stor makt i samfunnet. Bare fordi idealet om likestilling eksisterer i politikken betyr tross alt ikke at det eksisterer overalt i samfunnet vårt, sier hun. 

– Hvis vi tenker på konsekvensene av den maskuliniteten som kommer til syne blant disse guttene, tror jeg blant annet mange maskuline idealer finnes i arbeidslivet. Her kan maskulinitetsidealer ofte være sentralt, uten at vi tenker over det. For eksempel kan tanken på hva det er å være god ofte springe ut av et ideal om konkurranse og makt. Skal alle tilpasse seg det idealet?