Kvinner mest positive til delt pensjon

Kvinner mest positive til delt pensjon

Kvinner har lavere pensjon enn menn. De støtter også i større grad ideen om at ektefeller deler pensjonsrettigheter seg imellom, viser en ny studie.
Mer om Eldre
Mer om Økonomi
Ordninger hvor ektefellene deler pensjonsrettighetene seg imellom finnes i noen land, og har også blitt vurdert med jevne mellomrom i Norge, senest i forbindelse med pensjonsreformen i 2009.

I likhet med i mange andre land, får kvinner i Norge gjennomgående lavere pensjon enn menn. En form for deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller kan være et virkemiddel for å redusere dette kjønnsgapet. Ideen har flere ganger har vært oppe til diskusjon i Norge, men har aldri fått ordentlig fotfeste.

Ordninger som minsker gapet

– Det finnes flere omfordelingsmekanismer i pensjonssystemet, som bidrar til å redusere kjønnsskjevheten i pensjon. Omsorgsopptjening og garantipensjon er eksempler på dette, forklarer Ragni Hege Kitterød, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

– I tillegg er det, inntil videre, en ordning som gir gjenlevende med lav pensjonsopptjening rett til å overta opptjente pensjonsrettigheter fra en avdød ektefelle eller samboer.


Ragni Hege Kitterød har undersøkt nordmenns holdninger til deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Foto: ISF

Sammen med Axel West Pedersen, professor ved OsloMet, har Kitterød undersøkt nordmenns holdninger til deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller.

– Ordningen med omsorgsopptjening innebærer at en av foreldrene til barn under seks år kan være hjemme eller jobbe deltid og likevel tjene opp pensjonsrettigheter som om vedkommende hadde vært i full jobb med forholdsvis lav lønn, forklarer Kitterød.

– En slik ordning ble videreført da pensjonsreformen ble vedtatt i 2009, til tross for at mye nå ligger til rette for at begge foreldrene kan være i jobb når de har små barn.

Ulike varianter av ordninger hvor ektefellene deler pensjonsrettighetene seg imellom finnes i noen land, for eksempel i Sveits. Slike ordninger har også vært oppe til vurdering med jevne mellomrom i Norge, senest i forbindelse med pensjonsreformen i 2009. Men ingen har, ifølge Kitterød, undersøkt hva folk synes om denne typen ordninger.

– Vi ønsket å undersøke hvilke holdninger folk har til ideen om deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, forteller hun.

Les også: De forlot kjøkkenbenken og forandret norsk økonomi

Flest kvinner støtter ordningen

Funnene i undersøkelsen viser at flere kvinner enn menn støtter opp om ideen med å dele pensjonsrettigheter mellom ektefeller.

– Det at kvinner i større grad enn menn støtter ideen var som forventet, sier Kitterød.

– Kvinner tenker nok at denne type ordninger vil være til fordel for dem. De støtter også i større grad enn menn opp om ordningen med omsorgsopptjening.

Imidlertid støtter kvinner med lav inntekt opp om ordningen i større grad enn kvinnene som tjener mer.

– Dette mønsteret ser vi også blant menn, slår hun fast.

– De som tjener mest er mer negativt innstilt til ordningen enn de som tjener minst. Denne tendensen ser vi på tvers av kjønn.

Når det gjelder utdanning er det slik at de med lang utdanning ser ut til å støtte opp om ordningen i større grad enn de med lite utdanning. Dette gjaldt også på tvers av kjønn.

Lite kunnskap om pensjon

Studien til Kitterød og Pedersen er basert på en spørreundersøkelse om holdninger til ulike sider ved pensjonssystemet, som gikk ut til 3080 personer mellom 30 og 53 år.

For å undersøke oppsluttingen om en ordning med deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, ble deltakerne bedt om å ta stilling til seks påstander, ved å krysse av på en skala fra «helt enig» til «helt uenig». Spørsmålene ble formulert som argumenter for og mot deling av pensjonsrettigheter i par.

– Påstandene er utformet på bakgrunn av fokusgruppeintervjuer der deltakerne reflekterte rundt spørsmål om pensjonsfordeling mellom ektefeller, forteller Kitterød.

Kvinner tenker nok at denne type ordninger vil være til fordel for dem.

– I fokusgruppene kom det tydelig frem at dette var et tema mange av deltakerne ikke hadde diskutert så mye tidligere.

Hun understreker at fordi temaet har vært lite debattert offentlig, er det trolig mange som ikke har klare oppfatninger dette området.

– Det kan også være vanskelig å vurdere konsekvenser av de ulike ordningene, og hvordan deling av pensjonsopptjening i par vil virke i samspill med de ordningene som eksisterer fra før. Vi er også klar over at hvis vi hadde stilt noen andre spørsmål enn de vi har stilt i undersøkelsen, så hadde vi kanskje fått et annet resultat, sier hun.

– Målet var ikke å trenge til bunns i temaet, men et forsøk på å få en første oversikt over befolkningens holdninger til et svært komplekst tema.

Les også: Betaler prisen for kvinners deltidsarbeid

Alder har liten betydning

Alder betydde ikke like mye for holdningene til fordeling av pensjonsrettigheter som forskerne hadde forventet.

– Jeg trodde de eldste skulle være mer positive enn de yngste ettersom arbeidsfordelingen mellom ektefeller er mer tradisjonell blant den eldre generasjonen enn blant de yngre. Men våre funn viste ikke så store forskjeller blant aldersgruppene, forteller Kitterød.

– Vi fant også at de som har felles økonomi med ektefellen er mer positive enn de som har separat økonomi. Og gifte var mer positive enn samboere og enslige. Dette gjaldt både for kvinner og menn.

Studien undersøkte også om det er en sammenheng mellom dem som støtter ideen om deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, og hvilke politiske partier de har stemt på.

– Vi fant at Krf-velgere i sterk grad støtter deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Det samme gjorde velgerne til Rødt og MDG, sier Kitterød.

– At Krf-velgere er tilhengere av deling er jo ikke så rart. De vil det skal være rom for å velge å jobbe mindre når man har små barn. Men det er interessant at Rødt og MDG, som vanligvis er uenige med Krf, støtter den samme ordningen.

Støtten til ordningen var forholdsvis lav blant Ap-velgerne og aller lavest blant Høyre- og Frp-velgere, forteller Kitterød.

– Innenfor alle partier var kvinnene mer positive til ordningen enn menn.

I ferd med å snu

– Pensjonen er basert på det du har tjent, så hovedårsakene til at kvinner får mindre pensjon er at de har kortere tid i arbeidslivet og lavere lønn enn menn, sier Katrine Løken, professor ved Norges handelshøyskole (NHH).


Katrine Løken, professor ved NHH mener trenden med at kvinner har lavere pensjon enn menn er i ferd med å snu. Foto: NHH

– Det at kvinner tar ulønnet permisjon og jobber redusert når de får barn påvirker også pensjonen.

Hun påpeker imidlertid at trenden med at kvinner har lavere pensjon enn menn er i ferd med å snu.

– I dag er det flere kvinner i arbeidslivet og lønnsgapet blir også gradvis mindre, selv om det går sakte. Dette vil også etter hvert minske gapet mellom kvinner og menns pensjon.

Omsorgspoeng og deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller er, ifølge Løken, eksempler på ordninger som kan bidra til å redusere gapet.

– Men samtidig kan begge ordningene fungere som insentiver til at kvinner er mer hjemme, noe man kanskje ikke ønsker, sier hun.

– En utfordring kan for eksempel være at kvinner som har vært mye ute av arbeidslivet vil få veldig lav pensjon hvis de skiller seg. Dette kan man unngå ved å dele pensjonsrettigheter mellom ektefeller ved en eventuell skilsmisse.

Dyrere for staten

Løken tror også at det å dele pensjonsrettigheter mellom ektefeller vil være dyrere for staten.

– Pensjonen kobles opp mot leveår og kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn. Dermed blir det antakelig mer kostbart for staten når pensjonen deles mellom ektefellene, men dette har jeg ikke regnet på, presiserer hun.

Hvis du ser på samfunnet i dag, så er de fleste gifte, både mannen og konen, i jobb utenfor hjemmet.

Ifølge Løken er ikke ordningen med å dele pensjonsrettigheter mellom ektefeller tilpasset dagens samfunn.

– Hvis du ser på samfunnet i dag, så er de fleste gifte, både mannen og konen, i jobb utenfor hjemmet.

Hun mener derfor det er andre ordninger som er langt viktigere enn å dele rettigheter til pensjon mellom ektefeller.

– De som har minst ressurser er ofte de som lever alene, som enslige og alenemødre. Derfor tenker jeg det er viktig å sikre at minstepensjonen er på et akseptabelt nivå slik at det går an å leve av den, sier hun.

I tillegg påpeker hun at det er viktig at kvinner forstår at det går ut over pensjonen deres hvis de blir værende lenge hjemme med barna og når de jobber deltid.

Så på ordningen som bakstreversk

Før pensjonsreformen hadde man en ordning som gir gjenlevende med lav pensjonsopptjening rett til å overta opptjente pensjonsrettigheter fra en avdød ektefelle eller samboer.

– Denne ordningen er videreført inntil videre, men regjeringen foreslår nå å fjerne ordningen, forteller Ragni Hege Kitterød.

Hun viser til at velferdspolitikken de senere årene har blitt mer individorientert.

– En hovedtanke bak den norske pensjonsreformen som ble vedtatt i 2009, var å skape en sterkere og klarere sammenheng mellom den enkeltes livsløpslønn og opptjening av pensjonsrettigheter. Man har sørget for at det skal lønne seg pensjonsmessig å jobbe.

I Norge, som i mange andre land, har det vært mye oppmerksomhet om deltids- og hjemmearbeidende kvinners potensielt sårbare situasjon i pensjonsfasen. Det såkalte kvinnepanelet som ble etablert av Stoltenberg II-regjeringen foreslo i 2010 å innføre et krav om at deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse for par med felles barn.

– Men det var generelt liten oppslutning om dette forslaget, Kvinnepolitiske talspersoner fra AP og SV mente forslaget var umoderne, ved at det la opp til en politikk der kvinner skal lene seg enda mer på menn økonomisk, forteller Kitterød.

– De pekte på at med gode ordninger som legger til rette for at både kvinner og menn kan være yrkesaktive når de har barn, bør alle ha ansvar for egen pensjonsopptjening. Og at kvinner dessuten bør sørge for at menn tar ansvar hjemme.

Lytt til podkast: Kjønnsavdelingen 10 – Økonomi: Deltidsfella, tidsklemma og ulønna omsorgsarbeid