– Kvinner blir ikke oppmuntret til å studere IKT

– Kvinner blir ikke oppmuntret til å studere IKT

Professor Hilde G. Corneliussen mener det slett ikke er et paradoks at kvinner i Norge ikke velger IKT-fag, men at de som burde støttet dem ikke har stilt opp.
Mer om Teknologi
Mer om Arbeidsliv
I Norge er det fortsatt svært få kvinner i IKT-utdanninger og -bransjer. Det mener forsker Hilde G. Corneliussen er fordi de som burde støttet og oppmuntret jenter til å velge IKT ikke har stilt opp.

Aldri før har så mange søkt seg til høyere utdanning i Norge. Årets tall fra Samordna opptak viser blant annet en markant økning i antall søkere til IKT-utdanninger. Andelen jenter som har søkt på faget «infotek» har økt med drøyt 3 prosentpoeng fra 2019 til i år. I 2012 var det om lag 17 prosent kvinner som søkte seg til faget.

Hilde G. Corneliussen er ansatt ved Vestlandsforskning, og har forsket på IKT, datahistorie og teknologi i over tjue år. Hun forteller at økningen er gledelig, men at det fortsatt er en stor skjevhet mellom kvinner og menns valg. Blant søknadstallene til helsefag, for eksempel, utgjør kvinner rundt 76 prosent totalt.

– At det fortsatt er så få kvinner som velger IKT-utdanning, føyer seg inn i forestillingen om «det nordiske likestillingsparadokset». Paradokset handler om at ellers likestilte land som Norge og Sverige har store kjønnsskjevheter i utdanning og yrkesliv, sier Corneliussen.

Vi ser hvordan samfunnet har en mangel på tro på at jenter skal kunne velge IKT som utdanning og yrkesvei. 

 I en kronikk i Nationen går hun denne forestillingen i møte. Hun mener det slett ikke er et paradoks at kvinnene ikke velger IKT-fag, men snarere reflekterer at de som burde støttet og oppmuntret jenter til å velge IKT ikke har stilt opp.

– I flere av forskningsprosjektene våre har vi sett at for eksempel lærere, foreldre eller kodeklubbinstruktører aksepterer at det er få jenter som deltar i IKT, fordi de forventer at det skal være slik, sier hun.

«Men kvinner er jo ikke interessert»

Corneliussen har forsket på kvinner i teknologirelaterte karrierer gjennom sine tiår som forsker. I løpet av den tida er det spesielt én setning hun begynner å bli lei: «Men kvinner er jo ikke interessert i IKT».


 Hilde G. Corneliussen mener utdanning og yrkeslivet har en mistro til at jenter kan eller vil velge IKT-faget. Foto: Privat

– Det er noe med forestillingen vår om hvem som kan være en IKT-person, som fortsatt er knytta til menn, sier hun. 

Corneliussens forskning viser en utbredt mistro til at det er mulig å få jenter interessert i IKT. Når hun har snakket med blant annet lærere, har de vært bevisste på ubalansen. Men når lærerne ble utfordret til å øke andelen kvinner gjennom ulike tiltak, har de uttrykt tvilt på om det vil ha noen effekt. Den samme tvilen har hun observert blant arbeidsgivere som ansetter IKT-eksperter.

– Vi ser hvordan samfunnet mangler tro på at jenter skal kunne velge IKT som utdanning og yrkesvei. Vi oppfører oss som om jenter ikke vil velge faget, og blir overrasket når de ikke gjør det.

Les mer: Corneliussen har også skrevet om temaet i Tidsskrift for kjønnsforskning: «Må vi egentlig ha flere kvinner i IKT?»

Historisk et kvinnefelt

Det har ikke alltid vært slik at IKT-feltet har vært mannsdominert. På 50- og 60-tallet var det for eksempel mange kvinner som jobbet med utvikling av IT og programvare, forteller Corneliussen.

– Særlig var det mange kvinner som jobbet med programmering i USA. Det var i en tid der det hverken var likestilling i hjemmet eller arbeidslivet, men programmering var et av yrkene der kvinnene ble respektert. Mange av de kvinnelige pionerene oppfattet det som kvinnearbeid. Dette forandret seg på 70- og 80-tallet, da fagfeltet ble institusjonalisert.

Vi burde fokusere på at det skal bli aktuelt å velge IKT i skolesammenheng, også for jenter og gutter som ikke allerede har kjennskap til IKT fra før.

– Fagfeltet ble blant annet sterkt knyttet til universitetene og til militæret. Det utviklet seg en en bransjekultur som gjorde at IT i økende grad utover 70 og 80-tallet ble assosiert med menn, sier Corneliussen.

Mangel på kvinnelige rollemodeller

 I kronikken skriver du at en mangel på synlige IKT-kvinner gjør IKT til et mindre aktuelt valg for jenter. Hvorfor er vi avhengige av rollemodeller av eget kjønn for å velge en utdanning?

– I de titalls intervjuene jeg har utført med kvinner i IKT-utdanning og IKT-bransjen, sier de fleste at de har lettere for å assosiere seg med kvinner. Nesten unisont sier de også at de ikke hadde noen kvinnelige rollemodeller knyttet til IKT.

IKT er et felt med mange «selvrekrutterte» folk – det vil si at de som velger faget gjerne tidlig har fått interesse for IKT gjennom hobbyer som dataspill.

– Vi burde fokusere på at det skal bli aktuelt å velge IKT i skolesammenheng, også for jenter og gutter som ikke allerede har kjennskap til IKT fra før, mener Corneliussen.

 Vil det endre faget på noe vis om flere kvinner utdanner seg?

– Poenget er ikke at vi bør øke kvinneandelen i IKT-bransjen fordi kvinner representerer noe annet faglig. Men å øke kvinneandelen vil føre til at også kvinner føler seg hjemme i faget.

Vil bytte fokus til inkludering

I 2012 utga professor Knut Holtan Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU boka Technologies of Inclusion: Gender in the Information Society. Boka hadde som mål å bidra til et skifte i forskningen, fra å undersøke hva som ekskluderer kvinner fra IKT-feltet, til hva som inkluderer dem.

– Et sentralt aspekt er å få kvinner til å føle seg velkomne. Det handler om å få til en kulturendring, noe hvert enkelt institutt og bedrift må ta ansvar for. Det handler også om at de må signalisere sterkere og tydeligere at de ønsker å ha kvinnelige ansatte, sier Sørensen.

Han mener IKT-bransjen lider av en «gutteromskultur» som bidrar til at kvinner ikke føler seg inkludert.

For å få til en betydelig endring krever det at fagmiljøene og bedriftene ser seg selv i speilet og begynner å tenke over hva slags kultur man har.

– Nylig har det vært en del oppslag fra Silicon Valley hvor man rapporterer om at kvinnene forsvinner fra miljøet. De trives ikke, de diskrimineres eller presses ut. Dette kan ha med den ekstreme konkurransekulturen å gjøre. Tilsvarende problemer finner vi også i Norge, om enn ikke like ekstremt. En slik arbeidskultur gjør at det å jobbe i IKT er mindre attraktivt, ikke bare for kvinner, men også for en del menn, sier han.


Knut Holtan Sørensen mener IKT-bransjen lider av en «guttekultur», som må endres for å inkludere flere. Foto: NTNU

Når noen utvikler alles teknologi

Sørensen mener det er et problem når en liten gruppe menn utvikler teknologi som både menn og kvinner skal bruke.

– Mangfold i IKT-miljøene er viktig for at vi kan utvikle teknologi som er tilpasset til og gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Et eksempel er ansiktsgjenkjenningsteknologi. Den virker bedre på menn enn kvinner, og bedre på hvite enn fargede.

Sørensen sier disse problemene har vært godt belyst gjennom forskningen. At kvinneandelen til IKT-utdanninger øker litt, viser at det har skjedd endringer. Han mener dette skyldes målrettet innsats fra universitetene.

– Den fortsatt svært lave andelen kvinner blant førsteamanuenser og professorer på IKT-institutter viser imidlertid at det gjenstår mye arbeid for å skape en bedre kjønnsbalanse, sier han.

– For å få til en betydelig endring krever det at fagmiljøene og bedriftene ser seg selv i speilet og begynner å tenke over hva slags kultur man har. Det er nok en kultur både mange kvinner og en del menn ikke trives i. Å endre dette må i større grad settes på dagsorden.