– Europa vil ha mer forskning på kjønn

Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.
Tarja Halonen, tidligere president i Finland og nåværende styreleder ved Universitetet i Helsinki, var en av innlederne på konferansen om likestilling i forskning og innovasjon, som ble holdt i Helsinki i oktober 2019.

– Mye gjenstår, også i Norden. Vi må ikke alltid tro at vi er best i Europa, sa Tarja Halonen, tidligere president i Finland og nåværende styreleder ved Universitetet i Helsinki.

– Likestilling er ikke bare et gode, men en nødvendighet, understreket hun.

Halonen var en av innlederne på en EU-konferanse om likestilling i forskning og innovasjon, i Helsinki i oktober. Målet med konferansen var å gi innspill til det nye europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon: Horisont Europa.

Mye arbeid gjenstår

– Likestilling innenfor forskning og innovasjon gjør oss bedre på disse områdene, sa Jean-Eric Paquet, generaldirektør for forskning og innovasjon i EU.

Rundt 200 forskere og byråkrater, og andre som jobber med likestilling, forskning og innovasjon i Europa, deltok.

I dag er det slik at en del av medlemslandene ikke er så støttende til likestillingspolitikk.

Sentrale temaer var seksuell trakassering og kjønnsbasert vold i akademia, likestilling i innovasjon og digitalisering, kunstig intelligens og hvilket ansvar forskningsfinansørene har for å fremme likestilling.

Det hersket bred enighet blant innlederne om at EU-landene fortsatt har en vei å gå når det gjelder arbeidet for likestilling i forskning og innovasjon.

Forsiktig optimist

Ana Puy fra Kvinne- og forskningsenheten ved Det spanske departementet for vitenskap, universiteter og innovasjon, er forsiktig optimistisk.

Ana Puy mener det fortsatt er en lang vei å gå for å nå målene om likestilling i forskning og innovasjon i Europa. Foto: Susanne Dietrichson

– Jeg ble med i SWG GRI i 2014. Jeg synes gruppen gjør et viktig arbeid, de jobber effektivt med å sette kjønn på agendaen i europeiske forskningsområder (ERA). Men gjennomslagskraften er likevel ikke så sterk som vi kunne ønsket, sier Puy til Kilden.

SWG GRI er et rådgivende organ for Rådets arbeid for å styrke kjønn i EUs rammeprogram for forskning (se faktaboks).

– Det viktigste gruppen gjør er å gi anbefalinger om kjønnslikestilling til Rådets arbeid (tidligere også EU-kommisjonen) med forskning og utdanning, sier hun.

Det er en vanskeligere oppgave å øve innflytelse på Rådet, ifølge Puy. Det kreves konsensus mellom medlemslandene for å ta beslutninger på alle områder, inkludert de som handler om likestilling i forskning og innovasjon.

– I dag er det slik at en del av medlemslandene ikke er så støttende til likestillingspolitikk, sier hun.

Fortsatt barrierer for kvinner

Det er bedre kjønnsbalanse i komiteene som vurderer og fordeler forskningsmidler nå enn før. Men det er fortsatt lang vei å gå før vi når målene om likestilling mellom kvinnelige og mannlige forskere og når det gjelder kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, mener Puy.

– Arbeidsforholdene for kvinnelige forskere er fremdeles dårligere enn menns, kvinner i akademia rammes fortsatt av seksuell trakassering og vold, og de får ikke like godt betalt som menn. Forholdene er heller ikke lagt til rette for forskere med barn og ideen om fremragende forskning er fortsatt tilpasset menn.

Arbeidsforholdene for kvinnelige forskere er fremdeles dårligere enn menns.

Puy er mer optimistisk når det gjelder det neste rammeprogrammet for forskningsmidler i EU, Horisont Europa, etter Helsinki-konferansen.

– Utkastet til programmet for Horisont Europa, som ble lagt frem våren 2018 hadde mindre fokus på kjønn enn det foregående, sier hun.

– Men nå har de revidert det, og det siste utkastet virker lovende og ser ut til å få gjennomslag i besluttende organer i EU.

Den offentlige høringen EU hadde i sommer ser også ut til å gi flere føringer når det gjelder kjønn, påpeker Puy.

– For eksempel skal kjønn integreres i hele programmet. Det kan vi benytte i arbeidet for å fremme oppmerksomheten på kjønn og til å bedre arbeidsforholdene for kvinner i forskning.

Lærer av hverandres erfaringer

Marcela Linkova er sosiolog fra Tsjekkia, leder av SWG GRI og koordinator i EU-prosjektet GENDERACTION. Hun mener det viktigste med gruppen er at medlemslandene lærer av hverandres erfaringer med likestilling i forskning og innovasjon og bidrar til å sette aktuelle temaer på agendaen i EU-parlamentet.

– Noe av det viktigste vi gjør er å gjensidig dele erfaringer fra et land til et annet, og å dele eksempler på politikkutvikling og vurderinger av retningslinjer, sier Linkova.

Det siste året har gruppen brukt mye tid på seksuell trakassering og kjønnsbasert vold i akademia.

Marcela Linkova mener forskerne må ha inn kjønn som perspektiv i forskningen sin, hvis ikke må de forklare hvorfor. Foto: Susanne Dietrichson

– Vi vil derfor diskutere hvilke retningslinjer EU og samarbeidslandene trenger for å motvirke seksuell trakassering. Nå fremover skal vi også jobbe med kjønn og digitalisering.

Linkova mener at både kulturen i forskningssystemet og ideen om fremragende forskning hindrer likestilling.

– Samtidig som det er en stor etterspørsel etter nyheter innenfor forskning og innovasjon, er systemet svært konservativt i måten det er organisert på, sier hun.

– Utviklingen av forskningsvurderingssystemene og vår forestilling om kvalitet hindrer oss i å tenke nytt om hvordan rettferdighet og likeverd kan bidra positivt inn i kunnskapsproduksjonen.

Etter møtet mellom den nye direktøren for EU-kommisjonen for forskning og innovasjon, Jean-Eric Paquet, og kommisjonen, og med diskusjonen som nå pågår, er Linkova mer optimistisk med tanke på hvordan kommisjonen vil videreføre arbeidet for likestilling.

– Det viktigste, slik jeg ser det er at arbeidet for å integrere kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon i det neste forskningsprogrammet Horisont Europa, fortsatt styrkes, sier hun.

– Målet for GENDERACTION og meg personlig, vil være at alle som søker om midler fra Horisont Europa må vise til at de har et kjønnsperspektiv i forskningen sin. Hvis ikke må de forklare hvorfor. Og hvis kjønnsperspektiver er relevant for prosjektet og de ikke har det med, da kan de ikke få offentlig støtte. Så enkelt.

– Norge henger etter

Jesper Simonsen er områdedirektør i Forskningsrådet, og norsk representant i SWG GRI sammen med Heidi Holt Zachariassen fra Kif-komiteen. Han mener Norge henger etter når det gjelder arbeidet for likestilling i forskning og akademia.

Jesper Simonsen mener Norge henger etter når det gjelder arbeidet for likestilling i forskning og akademia. Foto: Forskningsrådet

– Det er dette som kalles det nordiske paradokset: Vi har ikke klart å rekruttere nok kvinner til toppstillinger i forskning og akademia, sier han.

– Blant annet fordi arbeidsforholdene ikke er godt nok tilrettelagt for kvinner som er i en fase hvor de også skal stifte familie. Det er dessverre fortsatt slik at kvinner tar et større ansvar enn menn hjemme i denne fasen. Dette er et stort problem fordi vi mister talenter.

Han mener det ikke skyldes motstand mot likestilling, men likegyldighet.

– I Norge ser vi på likestilling som noe vi allerede har oppnådd. Det vil si at arbeidet for likestilling ofte må vike fordi man oppfatter andre ting som mer presserende.

I Europa for øvrig møter arbeidet for likestilling helt andre typer barrierer, ifølge Simonsen.

– Vi ser en mer direkte motstand, og i enkelte land også en fiendtlig holdning til likestilling. For eksempel i Ungarn og Polen.

Positiv til nytt program

Simonsen har positive forventninger til det nye forskningsprogrammet Horisont Europa.

– Det så mørkt ut en stund. Det første utkastet til programmet som ble presentert våren 2018 hadde lagt mindre vekt på likestilling enn i Horisont 2020. Heldigvis er dette mye bedre utviklet ved de endelige vedtakene, blant annet på bakgrunn av Norges innspill og aktive påvirkningsarbeid.

Simonsen understreker at norsk forskning blir sterkt påvirket av den europeiske forskningspolitikken. Derfor har Forskningsrådet prioritert å arbeide internasjonalt for likestilling det siste året.

I Forskningsrådet forventer vi at forskerne skal legge vekt på kjønnsperspektiver der det er relevant når de søker om midler.

Han støtter også forslaget fra Linkova, Puy og flere andre på konferansen, om at forskere som søker om midler må ta inn kjønnsperspektiver der det er relevant. Og at det må begrunnes hvis det ikke er med.

– Jeg synes det er en god idé. I Forskningsrådet forventer vi at forskerne skal legge vekt på kjønnsperspektiver der det er relevant når de søker om midler. Hvis man utelater det har man gjort et dårlig forarbeid, understreker han.

– Vi må jobbe videre med å utvikle kriterier for søknader og søknadsbehandling ettersom det på enkelte forskningsområder fortsatt er store hull når det gjelder kunnskap om kjønn.

SWG GRI

Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI), tidligere Helsinki-gruppen, ble stiftet for tjue år siden i Helsinki. Den har vært en pådriver og vaktbikkje for likestilling i de store europeiske forskningsprogrammene, og er i dag ledet av Marcela Linkova fra Tsjekkia.

EUs medlemsland og samarbeidsland har to representanter hver. De møtes to ganger i året for å orientere hverandre om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver på nasjonalt nivå og gi råd til EU-kommisjonen om politiske grep som kan bidra til økt likestilling i forskning og innovasjon.

Kilde: Kifinfo

EU's definisjon av kjønnslikestilling:
  • Kjønnsbalanse i forskergrupper
  • Kjønnsbalanse i lederposisjoner
  • Integrering av kjønnsperspektiver i forskningens innhold

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.