Operasjon kunne reddet mange kvinner fra smertelidelser

Operasjon kunne reddet mange kvinner fra smertelidelser

Mange norske kvinner havner utenfor arbeidslivet med smertediagnosen fibromyalgi. Men flere kunne unngått både smerter og uførhet ved hjelp av operasjon, sier kirurg Jan Roar Orlin.
Mange norske kvinner som faller ut av arbeidslivet får diagnosen fibromyalgi, en symptomdiagnose som brukes på kroniske, utbredte smerter man ikke finner årsaken til.

Tenk deg at du er en ung kvinne på 20 år som ligger i senga og har gitt opp. Du har i lang tid vært plaget med smerter i kroppen, men ingen behandling har hjulpet. Nå er uførepapirene klare. Du er snart én av mange norske kvinner som faller ut av arbeidslivet med diagnosen fibromyalgi. Og det før arbeidslivet egentlig hadde begynt. Men hadde det trengt å gå sånn?

– Med en eller flere operasjoner kunne mange av disse blitt friske, forteller Jan Roar Orlin, forsker og spesialist i generell kirurgi og ortopedi. Etter mange år som overlege ved Førde Sentralsjukehus, er han nå pensjonist i privat praksis.

Trening gjør alt verre

Orlin har brukt store deler av et langt arbeidsliv på å behandle og forske på pasienter med smertelidelser. Han forteller at for noen grupper kan kirurgiske inngrep være løsningen. Det gjelder blant annet de pasientene hvor smertene skyldes såkalt perifer nervekompresjon, at nervene får det for trangt i en passasje og blir klemt sammen. Det kan skje ulike steder i kroppen.

– Pasientene kan ha smerter og kramper i leggene som hindrer aktivitet, gir dårlig søvnkvalitet og elendig livskvalitet. Trening gjør bare alt verre, og smertene sprer seg til andre deler av kroppen. Hvis vi kjører en test hvor vi provoserer leggmuskulaturen, kan de kjenne smerter på ulike steder som knær, hofter og skulderblad. Det ser vi når vi ber dem visualisere smertene ved hjelp av smertetegninger.

– På samme måte kan de ha sammenklemte nerver i armer og hender. Både sammenklemming i armene og i beina kan gi smerter i rygg og nakke, som legene ikke nødvendigvis finner ut av.

Rammer særlig kvinner med hormonforstyrrelser

Ifølge Orlin er to tredjedeler av smertepasientene hans kvinner. Halvparten av dem har i tillegg en hormonforstyrrelse, som lavt stoffskifte eller diabetes.

– Jeg har også sett slike smertetilstander hos unge kvinner som har begynt med p-piller, men da er det jo mulig å slutte med pillene og forsøke andre prevensjonsmidler, sier han.

– Dermed er det sannsynlig at en betydelig andel av personer som er plaget med muskelsmerter, faktisk har kronisk losjesyndrom uten at det blir oppdaget.

 Hvorfor er folk med hormonforstyrrelser mer utsatt?

– Fordi hormonforstyrrelser kan påvirke væskebalansen i kroppen. Selv om du behandler hormonforstyrrelsen, kan det bli igjen litt for mye væske og den væsken krever plass. Det kan igjen gi smerter i muskelrom, i tillegg til at nerver kan få det for trangt.

Interessert i nytt om forskning på kvinnehelse og annen forskning med kjønnsperspektiver? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Manglende diagnostisering

Det er bare noen få typer av nervesammenklemminger som diagnostiseres i dag.

– Men flere slike kan vi altså behandle med relativt enkle operasjoner. Det er det viktig at både leger og pasienter får vite, understreker Orlin.


Med en eller flere operasjoner kunne mange av smertepasientene blitt friske, forteller Jan Roar Orlin, forsker og spesialist i generell kirurgi og ortopedi. Foto: Anne Winsnes Rødland.

De fleste leger kjenner til at pasienter kan ha nervekompresjoner i håndleddet (karpaltunnelsyndrom) og i albuen (ulnarisavklemming). Mindre kjent er to andre tilstander som Orlin har jobbet mye med: kronisk losjesyndrom som gir smerter og kramper i leggene, og tarsaltunnelsyndrom som gir det samme i foten.

– Kronisk losjesyndrom er en tilstand som tradisjonelt har blitt koblet til soldater og unge idrettsutøvere. Pasientene får smerter i muskelrom i leggene, ofte kombinert med leggkramper. Det kan bli så vondt at det blir umulig å løpe og for noen også vanskelig å gå, sier Orlin.

I en studie fra 2016 viser han og kolleger at syndromet er langt mer utbredt enn tidligere antatt. Så mye som sju–åtte prosent av befolkningen kan være rammet av losjesyndrom i varierende alvorlighetsgrad.

– Dermed er det sannsynlig at en betydelig andel av personer som er plaget med muskelsmerter, faktisk har kronisk losjesyndrom uten at det blir oppdaget. Mange er ikke klar over at denne tilstanden også gir sammenklemming av perifere nerver i leggene. Ofte blir pasienter med muskelsmerter oppfordret til å trene for å bli bedre. Men hvis de har dette syndromet, vil trening både øke leggsmertene og bidra til smerter andre steder i kroppen, sier Orlin.

Uheldig gullstandard for operasjon

For pasienter med en mild form for losjesyndrom, kan redusert aktivitet hjelpe. De som er hardere rammet, kan bli friske med operasjon.

– Dessverre har gullstandarden for diagnostisering vært trykkmåling av muskelrommene i leggen. Det vil si at bare muskelrommene med forhøyet trykk opereres. Da ender man gjerne med å operere ett eller to av leggens fire muskelrom.

Kronisk losjesyndrom er en tilstand som tradisjonelt har blitt koblet til soldater og unge idrettsutøvere.

Sammen med kolleger har Orlin gjennomført en studie med omlag 70 pasienter og 1100 trykkmålinger. De fant ingen sammenheng mellom trykk og smerter.

– Vi dokumenterte også at det er nødvendig å operere alle fire muskelrom for at pasienten skal bli helt bra – og holde seg frisk på sikt.

Resultatene fra forskningsprosjektet ble publisert i 2013. Nå håper han forskningen kan bidra til å endre praksisen med trykkmålinger, slik at man legger mer vekt på kliniske funn og symptomer.

Kan redde mange fra uførhet

Orlin og kolleger har også gjennomført et forskningsprosjekt om nervesammenklemming dypt i underarmene som de nå bearbeider for publisering. Det er sammenklemming av den samme nerven som rammes av karpaltunnelsyndrom, men problemet sitter altså i underarmene og ikke i håndleddet.

– Det gjør også at vi må bruke en annen metode for å stille diagnose, nemlig ultralyd, forklarer Orlin.

Ellers er symptomene de samme som ved karpaltunnelsyndrom. Pasientene får svak gripekraft og redusert utholdenhet, de mister stadig ting og knuser mye. De kan også få smerter i skuldre, nakke og hode som ligner smertene og symptomene fra whiplashskader (nakkesleng).

– I dag ender dessverre mange av disse pasientene opp som uføre, men med riktig diagnose og operasjon kan de bli arbeidsføre igjen, sier Orlin.

Én av grunnene til at legene ikke oppdager at muskelsmerter kan skyldes nervekompresjoner, er at smertene sprer seg til andre steder i kroppen.

– Jeg snakker ikke om utstrålende smerte fra ryggen til bena (ischialgi) eller fra nakken til armene. Disse er lette å identifisere og går direkte fra det vonde området og ut i tilstøtende muskler. I stedet er dette noe som kalles referert smerte. Det er ikke like vitenskapelig dokumentert, og ikke noe vi medisinere er utdannet til å være opptatt av, sier Orlin.

– Hvis vi ber pasientene lage smertetegninger, kan de skravere felt som dekker store deler av kroppen. Da er det ikke så rart at flere ender opp som uføre med en fibromyalgidiagnose.

Orlin påpeker at kiropraktorer, manuellterapeuter og fysioterapeuter er mer vant til å jobbe med referert smerte enn leger. Selv har han hatt god nytte av å samarbeide med kiropraktorer for å forstå slike smerter. Han har også publisert to vitenskapelige artikler som dokumenterer hvor nyttig det kan være å ha kiropraktorer på sykehus.

– Hvor stor del av uførebudsjettene har slike smerter som grunnlag? Det burde være enorm interesse for å se nærmere på situasjonen og bedre praksis, sier Orlin. Han håper kunnskap om slike smertetilstander kan nå ut til både leger og pasienter.

Tar tid før forskning blir til praksis

Orlin har nemlig erfaring med at det tar tid å endre praksis. Han har tidligere jobbet mange år med ryggkirurgi og smertediagnostikk. I 1994 foretok han noe så uvanlig som en ryggoperasjon på en 35 år gammel mann uten ryggsmerter.

– Mannen hadde hatt potensproblemer i 17 år, helt fra han var 18. I tillegg hadde han slitt med vannlatingsproblemer. Vi fant ut at dette skyldtes en ryggskade, og opererte. 15 dager senere oppnådde han igjen en normal ereksjon, og etter tre måneder var vannlatingen normalisert. Både potens og blærefunksjon var fortsatt normal ti år senere, forteller Orlin.

Hvis vi ber pasientene lage smertetegninger, kan de skravere felt som dekker store deler av kroppen.

– Ved noen rygglidelser, som for eksempel isjias, kan pasienten oppleve stråling mot skrittet istedenfor den typiske strålingen ned i beinet. Den kan ledsages av blæreforstyrrelser og ereksjonsproblemer, som i denne mannens tilfelle, fortsetter han.

Problemet er at det ikke er så vanlig å tenke at blæreforstyrrelser og rygglidelser kan henge sammen. Orlin og kolleger har kikket nærmere på tematikken. I 2010 publiserte de en studie som viste at 68 prosent av 209 pasienter som ble operert for skiveprolaps eller spinal stenose hadde noe unormal blærefunksjon. De konkluderte med at det burde bli standard prosedyre å måle blærefunksjon før ryggoperasjon hos slike pasienter, for å kunne sammenligne med postoperative funn.

– Det er en enkel sak å måle blærefunksjon, det tar bare fem minutter. Men selv om funnene våre ble godt mottatt da vi presenterte dem, er slike tester fremdeles bare unntaksvis i bruk ved norske sykehus, sier Orlin.

Referanser:

  • Orlin, J. R., m. fl. Prevalence of chronic compartment syndrome of the legs: Implications for clinical diagnostic criteria and therapy. Scandinavian Journal of Pain (2016).
  • Orlin, J. R., Øen, J og Andersen, J. R. Changes in leg pain after bilateral fasciotomy to treat chronic compartment syndrome: a case series study. Journal of Orthopedic Surgery and Research (2013, 8:6).
  • Orlin, J. R., m. fl. The collateral benefits of having chiropractic available in a public central hospital. Journal of Hospital Administration (2013, 2:4).
  • Orlin, J. R., Didriksen, A. Results of chiropractic treatment of lumbopelvic fixation in 44 patients admitted to an orthopedic department. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics (2007, 30:2).
  • Orlin, J. R., m.fl. Two screening tests for urinary voiding dysfunction used in 209 consecutive pationts undergoing lumbar spine operations. Scandinavian Journal of Urology and Nephrology (2010, 44).
  • Orlin, J. R., og Klevmark, B. Successful disc surgery after 17 years of erectile dysfunction caused by a «silent» disc protrusion. Scandinavian Journal of Urology and Nephrology (2008, 42).

Les også: Langt flere kvinner enn menn er uføretrygdet med diagnosen fibromyalgi eller myalgi. Les mer om muskel- og skjelettsykdommer og langvarige smertetilstander i rapporten Hva vet vi om kvinners helse? som Kilden kjønnsforskning.no lanserte sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening tidligere i år.