Bonus! Transkjønnedes rettigheter - er kampen vunnet?

Podkast

Bonus! Transkjønnedes rettigheter - er kampen vunnet?

Transpersoner i Norge har rett til å endre juridisk kjønn etter eget ønske, og noen får tilgang på medisinsk behandling. Slik har det ikke alltid vært. Hør om kampen for transkjønnedes rettigheter, og om hvilke utfordringer som gjenstår.
Mer om LHBTI
Mer om Trans
Sigrid Sandal (t.v.), Randi Gressgård, Stein Wolff Frydenlund og Arild Johan Myrberg snakket om transkjønn og transpersoners rettigheter på Litteraturhuset i Bergen 28.mai.

Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.

28. mai inviterte Kilden kjønnsforskning.no og Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen til foredrag og panelsamtale om transkjønnedes rettigheter på Litteraturhuset i Bergen.

For to år siden gikk norske myndigheter bort fra kravet om sterilisering ved endring av juridisk kjønn. Dette var en milepæl for norske transrettigheter. På arrangementet diskuterte innlederne veien frem til lovendringen, og hvilke områder som fortsatt er viktige for transpersoners rettigheter og livsvilkår.

Historisk dokumentasjon

Skeivt arkiv dokumenterer og formidler norsk skeiv historie og LHBT-historie. Gjennom et livsminneintervjuprosjekt samler de videointervjuer, også med transpersoner. De presenterte utdrag av intervjuer med Luca Dalen Espseth, Stein Wolff Frydenlund, Daisy Hafstad og Per Halvor Kaja Mostad.

En annen historiker, Sigrid Sandal, har skrevet masteroppgave om kjønnsskiftebehandling i Norge i perioden 1952–1982.

– Det tok tid før det kom et tilbud i Norge, sier hun.

– Det kom først i gang etter at justisdepartementet hadde vært på banen og sagt at dersom en lege kunne argumentere medisinsk for å gjøre inngrep så kunne de gjøre det. På tidlig 1960-tall kommer det vi i dag kaller kjønnsbekreftende behandling i gang. 

Les mer: Transkjønn i Norge: En historie om standhaftige pasienter og leger mot strømmen

Ny lov om endring av juridisk kjønn

Arild Johan Myrberg er seniorrådgiver i Helsedirektoratet, og var frem til 2015 prosjektleder for rapporten Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. Den la grunnlaget for en lovendring i 2016, som skilte retten til å endre kjønn i offentlige registre, fra kroppslige og medisinske endringer.

– Det tok 30 år fra de store diskusjonene på slutten av 1970-tallet til det skjedde noe tilsvarende igjen. Og da begynte ting å skje ganske fort, sier han.

Myrberg forteller at transkjønnedes rettigheter ble en sak for Stortinget da Olav Gunnar Ballo fra SV løftet et lovforslag om å få på plass regelverk og retningslinjer for koblingen mellom juridisk kjønn og kjønnsskiftebehandling i 2001, men at det ikke skjedde noe. Et ekspertutvalg ble imidlertid satt ned av Stoltenberg 2-regjeringen, for å se på behandlingstilbudet til transpersoner og kravene for endring av juridisk kjønn.

– Vi bestemte oss for vi var nødt til å skille det menneskerettslige og det sivilrettslige fra det som hadde med helsehjelp å gjøre, sier Myrberg.

– Det gjorde arbeidet for stortinget og andre politikere enklere, fordi vi fikk en clean cut mellom de to tingene. Det er nok mye av grunnen til at Norge fikk på plass en lov som har fått mye positiv oppmerksomhet fra resten av verden, påpeker han.   

Hør Luca Dalen Espseth om transpersoners helsetilbud i Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse

Press fra sivilsamfunn og Amnesty International

Stein Wolff Frydenlund har siden tidlig 1980-tall vært aktiv i organisasjoner som jobber for menneskerettigheter. På 1990- og 2000-tallet ble han med i LLH (nå Foreningen Fri) og Landsforeningen for transseksuelle, hvor han har jobbet for transpersoners rettigheter. Men det var først da han kom i kontakt med den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty at det ble fortgang i spørsmålet om transpersoners rettigheter i Norge.

– I 2012 møtte jeg Amnesty i Dublin på Transgender Europes kongress. De ville se på transpersoners rettigheter, og hadde ikke tenkt på Norge. Etter det skrev de blant annet rapporten The state decides who I am, forteller han.

Flere organisasjoner samarbeidet, og drev lobbyvirksomhet mot norske politikere, samtidig som Amnesty og andre aktører drev kampanjer for å bevisstgjøre om at kravet om sterilisering ved endring av juridisk kjønn var et menneskerettighetsbrudd. I 2016 nådde de frem.

– Det var veldig stort å få til den loven, sier Wolff Frydenlund.

Kjønnsforsker Randi Gressgård holdt et miniforedrag om kjønnsidentitet. Hun forklarte at uenigheter om transpersoners rettigheter kan være et spørsmål om hvordan man forstår kjønnsidentitet – som fastlagt eller konstruert.

– Politisering av kjønnsidentitet handler om å problematisere og å stille kritiske spørsmål ved kjønnsidentitet, sier hun.

– Mens kjønnsmessig identitetspolitikk er en bekreftende type aktivisme og forskning, der man tar utgangspunkt i en gitt identitet.

Les også: Diagnosens makt

Hør innleggene og panelsamtalen fra Litteraturhuset i Bergen:

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på SoundcloudiTunes, Facebook og Instagram.