Mellom makt og avmakt: Gutter, ære og sosial kontroll

Debatt

Mellom makt og avmakt: Gutter, ære og sosial kontroll

En mann skal ha kontroll på «sine» kvinner, men også han kan være utsatt for kontroll.
Det kan være vanskelig for unge menn å fortelle om dominans de utsettes for i familien, og som de selv utøver. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Gutter og menn kan være utsatt for sosial kontroll knyttet til kollektivistisk æreslogikk og patriarkalske verdier. De lærer å kontrollere kvinner, men dermed er de også prisgitt kvinner som ikke lar seg kontrollere.

Patriarkat forbindes gjerne med kjønnshierarki, der menn har en sterkere stilling enn kvinner, men patriarkalsk makt er også aldersmakt. Mannens makt over kone og datter er særlig sentral, men også sønner er underordnet, og en far kan ha lite å si overfor sin eldre bror.

Reproduserer verdier

Klassisk patriarkalske samfunn er kollektivistiske; preget av svak statsdannelse og sterke slektsbånd. Innordning i fellesskapet er avgjørende både for individet og gruppen. Det er vanlig med flergenerasjonshushold og arrangerte ekteskap, i motsetning til samfunn med mer fokus på individ og kjernefamilie, der partnervalg overlates til de som skal gifte seg. Slektens omdømme, eller ære, er betinget av mennenes evne til å forsørge familien, men kvinners seksuelle ærbarhet står i særstilling. Det er en kollektiv oppgave å passe på at kvinners gode rykte ivaretas, og en mann forventes å ha kontroll på «sine» kvinner.

Gutter kan møte samme innordningskrav som jenter når det gjelder giftepress eller tvang til å bli i ekteskapet.

Innordning i fellesskapet og underordning i hierarkiet er sentrale verdier som reproduseres gjennom sosial kontroll, også overfor gutter og unge menn. I klassisk patriarkalske familier kan både gutter og jenter vokse opp med lydighetsnormer og restriksjoner på vennskap og fritid. Kanskje frykter foreldrene at sønnen skal bli «fornorsket». Mens noen bruker vold, hån og krenkelser for å få sønnen til å innordne seg, appellerer andre til hans lojalitet, respekt og ansvar for familiens ære. Noen gutter blir sendt til opprinnelseslandet mot sin vilje fordi foreldrene vil forebygge eller sanksjonere uønsket adferd.

Konge ute, hvalp hjemme

Tvangsekteskap forbindes ofte med jenter, og mange fremhever at gutter har større frihet til å ha kjærester i ungdomstiden. Det kan imidlertid bli store konflikter dersom gutten ønsker å gifte seg med jenta, fordi hun har mistet sin ærbarhet ved å være sammen med ham. Gutter kan møte samme innordningskrav som jenter når det gjelder giftepress eller tvang til å bli i ekteskapet. Som en 30-årig mann sa i et intervju: «Ute er jeg kongen, hjemme er jeg en hvalp.» Han ville skille seg fra kona som foreldrene hadde valgt, fordi han var glad i en norsk-pakistansk kvinne. Men overfor far og svigerfar klarte han ikke stå på sitt, i kontrast til den maktposisjonen han hadde i det halvkriminelle miljøet han tilhørte «ute».


Forsker Anja Bredal. Foto: Kristin Engh Førde.

Som ledd i giftepress kan foreldre tale nedsettende om sønnens kjæreste, eller mer generelt om kvinner som er oppvokst i Norge. Foreldrene spiller på en forestilling om kvinner som svikefulle, dominerende og kresne. «Hun er som en norsk. Hvis du gifter deg med henne, vil hun forlate deg neste dag,» fikk «kongen» høre.

Han er ikke den eneste gutten som er oppdratt til å frykte kvinner med samme bakgrunn som ham selv, samtidig som hans tillit til egen dømmekraft og evne til å etablere relasjoner på egen hånd undergraves. På denne måten søker foreldrene innflytelse over sønnens partnervalg og sikrer seg hans lojalitet, også etter at han er gift. Ikke minst gjelder det for eldste sønn, som etter tradisjonen skal bli boende hos foreldrene når han gifter seg.

Sin søsters vokter

I flere familier læres gutter opp til å passe på sine søstre, slik at hun ikke skal få rykte som en «dårlig» kvinne. Dette er en tvetydig rolle der kontroll og omsorg flettes i hverandre. Både gutten og jenta kan se på kontrollen som uttrykk for kjærlighet og omtanke, samtidig som det handler om å beskytte familiens omdømme. I noen familier får kontrollen karakter av overvåking og regelrett undertrykking, og det hender at brødre er familiens strengeste patriarker. Andre opplever vokterrollen som slitsom, og noen unndrar seg den åpent eller i det skjulte.

En mann kan krenke en annens maskulinitet ved å trekke hans kontroll over søsteren i tvil.

Kontroll av søstre er ikke bare noe gutter pålegges av foreldre, men kan også være forventet mellom kamerater. En mann kan krenke en annens maskulinitet ved å trekke hans kontroll over søsteren i tvil. I noen miljøer vil en bror reagere med vold mot søsterens kjæreste, fordi han har satt hennes ærbarhet i fare. Samtidig kan også kjæresterelasjoner få preg av denne koblingen mellom kjærlighet og kontroll, som gutter blir sosialisert inn igjennom sin rolle som søsterens vokter.

I flere tilfeller virker det som at guttene ikke klarer å stole på at jenta vil bli hos dem frivillig, og de ender med å bruke tvang og utpressing - for eksempel trusler om å fortelle familien at hun ikke lenger er «jomfru» - for å få henne til å bli. Slik blir mannens makt nært koblet til avmakt. Når maskulinitet er bygd på kontroll av kvinner, og det ikke er mulig å kontrollere dem, blir det tydelig at dette er en avhengig og prisgitt maskulinitet.

Tause og vanskelige?

Det kan være vanskelig for unge menn å fortelle om dominansen, både den de utsettes for og den de utøver. For det første fordi de er opplært til at mannlighet forbindes med makt og ikke svakhet, mens den offentlige debatten knytter det å være utsatt til kvinnelighet. For det andre er den tvetydige rollen som både utsatt og utøver vanskelig å formidle, spesielt i en kontekst der patriarkalsk makt ses som kun kjønnsbasert.

Et tredje moment er at gutters reaksjoner på autoritære familieforhold kan være annerledes enn det som er vanlig for jenter. I noen tilfeller vil de reagere på måter som er forbundet med å ha et «autoritetsproblem». Desto vanskeligere er det å tenke seg at slik adferd kan skyldes undertrykkende familieforhold.

Kronikken var først publisert i Aftenposten.

Les mer om Bredals forskning: Gutter sliter med krysspress