Kjønnsavdelingen episode 5: Migrasjon

Kjønnsavdelingen episode 5: Migrasjon

Er kvinner på flukt ekstra utsatt? Og utgjør innvandring en trussel mot den norske likestillingen? Femte episode av Kjønnsavdelingen tar for seg likestillingsspørsmålet i migrasjon.
Leila Langdalen, Marjan Nadim, Silje Vatne Pettersen, Christine M. Jacobsen og Safia Abdi Haase. Foto: Madeleine Schultz/Ida Irene Bergstrøm/Ingrid Torp/UiB

Safia Abdi Haase kom til Norge fra Somalia som kvoteflyktning i 1992. Da hadde hun opplevd tvangsekteskap, voldtekt og vold, og kjønnslemlestelse.

I Norge gikk hun på barneskole sammen med sine egne barn, og lærte seg norsk språk og kultur. Hun jobber med ofre for kjønnslemlestelse i organisasjonen Amathea, og har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid og for at hun er en god rollemodell. Hun er overbevist om at det er kunnskap om hverandre som vil gjøre at integrering av innvandrere fra andre land kan gå bedre i Norge.

– Det å se på hverandre som en byrde er ikke veien å gå. Innvandring skal ikke være en påkjenning for Norge. Nordmenn tas også i mot i andre land, sier hun.

På samme måte som norsk kultur er i stadig endring, så endrer somalisk kultur seg.

– Jeg leter etter norsk kultur og jeg finner den ikke, og jeg leter etter somalisk kultur og jeg finner den ikke. Det er i endring.

Kvinner mest utsatt for menneskehandel

En av de mørke sidene ved migrasjon er menneskehandel, eller trafficking, hvor mennesker handles for å utnyttes i for eksempel prostitusjon. Leila Langdalen fra ROSA-senteret, som jobber for ofre for menneskehandel i Norge, ser at kvinner er særlig utsatt.

– Av 301 identifiserte ofre for menneskehandel i 2015, er 64 prosent kvinner utnyttet i prostitusjon. 5 prosent er mindreårige. Kvinner utnyttet i prostitusjon er dermed den største identifiserbare gruppa vi har i dag.

– Dette handler ikke bare om hvor innvandrere kommer fra, men også hvor de kommer til.

Kvinnene hun møter på ROSA-senteret forteller om fattigdom og å vokse opp uten foreldre. De fleste har hatt vanskelige oppvekstsvilkår og en sårbar barndom.

– Mange kommer hit fordi de kommer fra fattige kår og fattige land, både de som er fra Nigeria og fra land i Øst-Europa, som Bulgaria og Romania, forteller Langdalen.

Les også: Livet i Nigeria etter sexsalg i Europa

I 2008 intervjuet Kilden 11 kvinner som var i kontakt med ROSA-prosjektet etter et liv i prostitusjon. Se Kvinner i ROSA - en nettutstilling om menneskehandel og prostitusjon.

Innvandrere mer likestilte etter hvert

En undersøkelse fra februar 2017 viser at en tredjedel av nordmenn er bekymret for innvandringens konsekvenser for Norge. Det skyldes blant annet antagelser om at innvandrere som kommer til Norge er mindre likestilte, som at kvinner jobber mindre.

Silje Vatne Pettersen er koordinator for innvandrerrelatert statistikk ved Statistisk Sentralbyrå, og forteller at dette er noe som endrer seg over tid. Hun forteller at det generelle bildet når det gjelder migrasjon er at menn kommer først, enten de kommer på grunn av arbeid eller flukt. Og så kommer kvinner etter, ofte gjennom familieforening. I Norge i dag er derfor de nylig ankomne gruppene dominert av menn.

– I Norge er det en overvekt av menn i gruppene fra nyere flyktningeland, som Afghanistan, Eritrea, Syria og Sudan.

Fra Filipinene og Thailand er derimot en stor overvekt av de som kommer kvinner – nesten 80 prosent. Det skyldes Au Pair-ordningen, som stort sett brukes av kvinner, og at mange kvinner som kommer fra Thailand er gift med norske menn uten innvandrerbakgrunn. Denne kjønnsfordelingen har konsekvenser for sysselsettingen blant innvandrere.

– Menn er allerede etablert i Norge når familien følger etter, og har noe høyere sysselsettingsrate enn kvinner fra samme land. Det tar lengre tid for kvinner å komme ut i arbeid enn menn, kvinner har generelt lavere sysselsetting, sier Vatne Pettersen

Det er minst kjønnsforskjeller i sysselsettingen blant arbeidsinnvandrere fra Europa, som Sverige og Polen. De største forskjellene er blant innvandrere fra flyktningeland som Somalia, Irak og Afghanistan, hvor kvinner ofte kommer etter mannen, og ikke har rukket å komme ut i arbeid ennå.

Les om forskning på Au pairer i Norge: ‒ Au pairar er underbetalte hushjelper

Stor forskjell mellom generasjoner

På 1970-tallet kom det mange innvandrere til Norge fra Pakistan. Dette var lenge før introduksjonsprogrammet for innvandrere var kommet i stand, det var ikke samme tilbud om språkopplæring, eller samme forventning til at kvinner skulle jobbe.

– I denne gruppa er bare 30 prosent av kvinnene sysselsatt, mens 60 prosent av mennene er det, forteller Vatne Pedersen.

Marjan Nadim fra Institutt for samfunnsforskning har forsket på etterkommere etter pakistanerne som kom på 1970-tallet. Hun fant at blant etterkommerne er alle hun snakket med opptatt av å jobbe. Dette var like viktig for informantene hennes etter at de stiftet familie og fikk barn.

– Vi har fått en utvikling hvor den populistiske høyresiden gjør krav på en posisjon som likestillingsforkjempere og de nye feministene.

– Spørsmålet var ikke, som jeg hadde forventet, hvorvidt kvinner skulle jobbe eller ikke etter de hadde fått barn, men heller hvordan de skulle kombinere arbeid med morsrollen.

Fortellingen om barn av innvandrere handler ofte om strenge familier. Nadim forteller at kvinnene hun snakket med møter skepsis hos foreldrene for sine valg om å leve mer likestilte, men ikke slik at det blir et hinder. Hun mener det skjer en stor endring mellom generasjonene.

– Dette handler ikke bare om hvor innvandrere kommer fra, men også hvor de kommer til, sier hun. Det viktige for etterkommernes muligheter for likestilling er at Norge for eksempel har ordninger som gjør det lettere å jobbe selv om man er mor.

Les intervju om Marjan Nadims forskning: Barn av innvandrere velger likestilling

«Oss likestilte»

Christine M. Jacobsen er sosialantropolog og kjønnsforsker ved SKOK, Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen. Hun er kritisk til spørsmålet om hvorvidt kjønnslikestilling i Norge trues av innvandring fra mindre likestilte land.

– Når man spør om migrasjon truer det norske likestillingsprosjektet, så konstruerer man først og fremst «oss» på den ene siden, og migrantene som «de andre», sier hun.

Jacobsen mener at både norsk og vestlig debatt er preget av en retorikk som knytter likestilling til noe spesielt ved de vestlige landene, som trues av migrasjon fra muslimske land. Særlig etter terrorangrepene 11. september 2001 har debatten dreid i denne retningen, og innvandringsskepsis har blitt knyttet til likestilling.

– Vi må undersøke nøye hvordan det har blitt sånn, at vi har fått en utvikling hvor den populistiske høyresiden gjør krav på en posisjon som likestillingsforkjempere og de nye feministene, sier Jacobsen.

I Kjønnsavdelingens episode om migrasjon kan du høre Madeleine Schultz fra Agenda Magasin intervjue Safia Abdi Haase og Leila Langdalen, og Mari Lilleslåtten snakke med Marjan Nadim, Silje Vatne Pettersen og Christine Jacobsen.


Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon og på Soundcloud.