Kjønnsavdelingen: Bonusepisode!

Kjønnsavdelingen: Bonusepisode!

Bakgrunnen for Kjønnsavdelingen er Beijingplattformen. Siden FNs kvinnekonferanse i 1995 har den vært et verktøy for mobilisering og likestillingsarbeid verden over. To generasjoner feminister diskuterer plattformens aktualitet i 2017.
Mer om FN
Mer om Feminisme
Mer om CEDAW
Hillary Clinton snakker til 30 000 deltagere på FNs fjerde kvinnekonferanse i Beijing i 1995. (Foto: Sharon Farmer/White House Photograph Office)

FNs kvinnekommisjon har i alt arrangert fire store konferanser – i Mexico 1975, København 1980, Nairobi 1985 og altså Beijing, Kina i 1995. Her møttes 30 000 representanter for kvinnebevegelsen verden over til møter og seminarer om kvinners stilling. I sin avslutningstale understreket Hillary Clinton konferansens hovedbudskap:

– Menneskerettigheter er kvinners rettigheter, og kvinners rettigheter er menneskerettigheter.

Sluttdokumentet fra konferansen, «Beijing Platform of Action», inkluderte til sammen 38 punkter, fordelt på tolv strategiske områder. For å styrke kvinners sosiale, politiske og økonomiske posisjon var det nødvendig med en ekstra innsats innenfor disse områdene:

  1. Kvinner og fattigdom
  2. Utdanning og opplæring av kvinner
  3. Kvinner og helse
  4. Vold mot kvinner
  5. Kvinner og væpnet konflikt
  6. Kvinner og økonomi
  7. Kvinner i politikk og ledelse
  8. Institusjonelle likestillingsmekanismer
  9. Kvinners menneskerettigheter
  10. Kvinner og media
  11. Kvinner og miljø
  12. Jentebarn

Handlingsplanen forpliktet regjeringene som tilsluttet seg til å integrere arbeidet med likestilling i all politikk og planlegging. Beijing-plattformen slo fast at kvinners rettigheter er menneskerettigheter, og at likestilling er avgjørende for utvikling og fred.

– Menneskerettigheter er kvinners rettigheter, og kvinners rettigheter er menneskerettigheter.

Handlingsplanen har fungert som et viktig redskap for likestillingsarbeid verden over og brukes i sammenheng med andre viktige dokumenter, som FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW) og FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Les mer: Ti år med kvinneresolusjonen

Gro Harlem Brundtland og FOKUS

Fra Norge deltok representanter fra politikk og organisasjonslivet. Gro Harlem Brundtland holdt tale, og blant publikum satt norske likestillingsarbeidere og aktivister.  FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål ble formelt opprettet samme år, som en koalisjon av norske kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner.

Daværende leder Elisabeth Eie deltok på konferansen.

 – Mobiliseringen av kvinner er den største og aller viktigste effekten av konferansen også i Beijing. Det har gitt oss et felles grunnlag for likestillings- og menneskerettighetsarbeidet, sier hun i et intervju med FOKUS.

Ny plattform i Malmø

I 2014 samlet nordisk kvinnebevegelse seg i Malmø til konferansen Nordiskt ForumNew Action on Women’s Rights. Her ble tråden fra Beijing tatt opp. Hva hadde forandret seg på nesten 20 år? Deltagerne på konferansen slo fast at det var nødvendig å minne sine regjeringer på forpliktelsene de hadde påtatt seg under kvinnekonferansen i Beijing.

Sluttdokumentet fra Nordiskt Forum ble derfor en revidert og modernisert liste over «feministiske overenskommelser og krav», som skulle brukes for å påskynde utviklingen mot at alle kvinner kan leve uten frykt og vold, kan eie sin kropp og seksualitet og hvor rasisme og diskriminering møtes med motstand.

  1. Feministisk økonomi – økonomisk og sosial utvikling
  2. Kvinner og jenters kropper – seksuelle og reproduktive rettigheter
  3. Kvinner i arbeid – lik lønn, utdanning og karriere
  4. Vold mot kvinner og jenter
  5. Miljø, klima og bærekraftig utvikling
  6. Omsorgsarbeid og velferdsstaten
  7. Fred og sikkerhet
  8. Politisk deltagelse og samfunnsutvikling
  9. Likestillingsintegrering og likestilt arbeidsliv
  10. Asyl og migrasjon
  11. Ny teknologi og media
  12. Feminismens fremtid og kvinnebevegelsens organisering

Kilden og Agenda Magasin har plukket ut seks temaer fra listen over strategiske områder til vårens podkastepisoder. Kjønnsforskere og samfunnsdebattanter diskuterer erfaringer og løsninger for områdene i Kjønnsavdelingen.

Les også: Hva er kjønnsforskning?

Fra Beijing til feminisme i 2017


Lise Christensen er spesialrådgiver i Forskningsrådet, hvor hun jobber med kjønnsperspektiver i forskning og kjønnsbalanse i akademia. Foto: Forskningsrådet

Lise Christensen dro til kvinnekonferansen i Beijing som nyansatt likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo.

– Det var overveldende. Det var en ekstremt stor konferanse. En stor happening. Når man er med på en sånn konferanse føler man at man er med på noe større enn det man driver med på sin egen institusjon eller i sitt eget land. 

Hun ser at temaene fra Beijing fortsatt er aktuelle, og at kampen for likestilling mellom menn og kvinner går gjennom seire og tilbakeslag. Hun får støtte av Sofia Srour, skribent og samfunnsdebattant kjent fra «Skamløse jenter».


Sofia Srour er skribent, jusstudent og ung feminist. Foto: Maria Gossé

Srour er 22, og var bare ett år gammel i 1995. I løpet av hennes oppvekst har teknologiske utviklinger og globaliseringen åpnet for kvinners kamp globalt, men samtidig oppstår nye utfordringer. Hennes feministiske kamp er derfor bred.

– Det handler ikke lenger bare om likestilling mellom kvinner og menn. Det handler om likestilling på alle plan i samfunnet. Det handler om LHBT-rettigheter, det handler om minoritetene i minoritetene, det handler om rasisme og om homofobi – spesielt i disse tider.

 

 

Hør hele intervjuet med Lise Christensen og Sofia Srour:

Les mer om podkasten: Kjønnsavdelingen

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon og i Soundcloud.