Kidsa klarer fint å dusje nakne sammen etter gymtimen

Kidsa klarer fint å dusje nakne sammen etter gymtimen

Hysteriske debatter om unge som sliter med nakendusjing overdriver, mener forskere. Å dusje naken etter gymtimen er uproblematisk for langt de fleste.
En norsk studie konkluderer at elever flest håndterer det å dusje naken sammen med andre elever helt fint.

Et tilfeldig googlesøk på elever, dusjing og gym gir blant annet følgende treff:

Derfor er kidsa redde for å dusje etter gymtimen (TV2)
Vil heller lukte vondt enn å dusje sammen med andre (NRK)
Her nekter elevene å dusje etter gymtimen (Nettavisen) 

– Skal vi tro mediedebattene fra de siste årene så hater omtrent alle barn og unge i Norge å dusje etter kroppsøving, sier Kjersti Mordal Moen.

Hun er førsteamanuensis i nettopp kroppsøving, ved høgskolen i Innlandet. Og hun har sammen med kollegaer Knut Westlie og Eivind Å. Skille forsket frem det første empiriske grunnlaget som sier noe om barn og dusjing på skolen.

Konklusjonen er klar:

– De fleste håndterer dette på en grei måte. Det er kanskje ikke det de liker best ved skolen eller ved kroppsøvingstimen, men de gjør det. Og det går stort sett greit.

– Det er noen som ikke synes det er greit, og vi skal ikke undergrave det – noen synes dette er problematisk. Men deres stemme fikk kanskje litt vel stor plass da dette ble gjenstand for mediedebatt for noen år siden.

Forventes å dusje, og vil dusje

750 elever fra 5.–10. klasse har svart på forskernes spørsmål om gym, garderobekultur, skifting og nakendusjing. Resultatene er blant annet omtalt i artikkelen Nakenhet som allmenndanning, publisert i Norsk Pedagogisk Tidsskrift.

Fire av fem svarer at de må dusje etter kroppsøvingstimer. Litt over 90 prosent av disse svarer at det forventes at de dusjer uten klær. Men enda flere – 96,5 prosent – svarer at de faktisk dusjer uten klær.


Kjersti Mordal Moen mener garderoben bør tas i bruk som læringsarena i skolen. Gymtimen er ikke over i det kroppsøvingslæreren sender elevene i dusjen, mener forskeren. Foto: Høgskolen i Hedmark

Nesten 90 prosent av elevene svarer dessuten at de syns det er greit å dusje etter gymtimen.

– Elevene opplever med andre ord både at det er forventet at de dusjer uten klær, men også at de faktisk selv vil dusje uten klær, sier Mordal Moen.

En nasjonal versjon av den samme studien, som forskerne fremdeles jobber med å analysere, finner den samme tendensen: å dusje naken sammen på skolen etter gymtimen går for de fleste helt greit.

Tilsvarende forskning fra USA og Storbritannia har i motsetning til den norske studien konkludert med at skifting og dusjing er så problematisk at det utgjør en barriere for å delta i kroppsøvingstimer.

– I en del andre land er det ikke vanlig å dusje, påpeker Mordal Moen.

– De skifter, men dusjer ikke. Det er litt av et nordisk fenomen, den dusjinga.

Elevene opplever at det er forventet at de dusjer uten klær, men også at de faktisk selv vil dusje uten klær. 

Overlatt til seg selv i garderoben

Blant de som svarer at de ikke syns det er så greit med nakendusjingen er det noe flere jenter enn gutter. Og blant jentene er det litt flere som syns det er ugreit med dusjing på ungdomsskolen sammenlignet med barneskolen.

Litt over 17 prosent av jentene syns ikke det er greit med dusjing på ungdomsskolen. Tallet for gutter er rundt 10 prosent.

– Vi har ikke sett på hvorfor det er sånn, at flere jenter syns det er ugreit med dusjing, sier Mordal Moen.

– Men i kroppsøvingsfaget møtes flere felt. Skolefeltet, der allmenndanning står sentralt. Og det kroppskulturelle feltet i samfunnet. Hva er kropp og hvordan skal kropp se ut.

I den nasjonale studien finner forskerne at over halvparten av elevene ikke opplever at en voksen person passer på dem i garderoben.

De som har mannlig lærer opplever i mindre grad at de blir passet på i garderoben sammenlignet med de som har kvinnelig lærer, forteller Mordal Moen. Dette gjelder både for gutter og jenter.

– Det er et paradoks at den eneste gangen elevene er overlatt til seg sjøl i skolen er når de skal dusje nakne sammen. Hva som skjer i garderoben kan dermed avhenge av hvordan klassemiljøet er, eller gutte- og jentekulturen i klassen. Og jenter i dag er jo utsatt for mye press når det gjelder kropp, fra media, fra bilder, fra hverandre. Hvorfor skal elevene håndtere denne sårbare situasjonen alene?

Et sentralt poeng fra forskerne er derfor at skolen og lærerne må se på garderoben som et læringsrom, og diskutere det som skjer i garderoben som en del av undervisningen. Av og til bør lærer være til stede, eller i hvert fall være tilgjengelig.

– Man kan ikke bare overlate elevene til seg selv, gymtimen er ikke over når man har blåst i fløyta og sagt takk for i dag.

Garderoben som læringsarena

For i garderoben kan man lære seg viktige ting om allmenndannelse og kropp, mener Mordal Moen.

– Med en voksenperson som støtte  kan man lære seg at kropper er forskjellige. Retusjerte bilder er ikke normalen. Derfor er det viktig at man i kroppsøving faktisk skifter og dusjer sammen.

– Garderoben er et verdiladet sted, skriver dere. Det kan oppstå spenninger der, men dette behøver ikke å være problematisk?

– Nettopp. Spenninger oppstår jo der folk møtes, på skolen generelt. Men disse spenningene kan utvikles til noe produktivt, de kan brukes i læringsøyemed. Alternativet er å legge lokk på det og konkludere at den eneste løsningen er å slutte å dusje. Det synes jeg er en fallitterklæring.

Ifølge Mordal Moen og kollegaene er garderoben et uutnyttet men viktig læringsrom. De mener læringen om kropp i garderoben inngår i elevers allmenndanning.

– Det er få som liker å kle av seg nakne foran andre. Men det er noe man bør lære for å være allmenndannet. Det er mange sammenhenger der det er vanlig å skifte og dusje i felles garderobe.

Det er et paradoks at den eneste gangen elevene er overlatt til seg sjøl i skolen er når de skal dusje nakne sammen. 

For liten tid, bråk og kaldt vann

Undersøkelsen avdekker dessuten at to andre garderobeutfordringer utmerker seg i mye større grad enn dusjingen.

I guttegarderoben på barnetrinnet er det veldig bråkete, mens jenter på ungdomstrinnet syns de får altfor liten tid til å dusje og skifte. Over halvparten av elevene syns dessuten vannet i dusjen er for kalt.

Et mer alvorlig fenomen er andelen elever som er redde for å bli tatt bilde av i garderoben. En fjerdedel av elevene er enige eller litt enige i at dette er noe de frykter.

– Vi må huske på at dette ikke er tall, dette er mennesker, barn. Så det er ikke bra. Hvor er lærerne?


Forskere kjønnsforskning.no har snakket med er uenige om hvorvidt garderoben bør være under lærerens kontroll eller ikke. Viktig for å skape trygghet og en mulighet til å lære, mener idrettsforsker Kjersti Mordal Moen. Fokuser på gymtimen og la garderoben være i fred, mener antropolog Anne Leseth. Illustrasjonsfoto: Istockphoto.com

Ikke sett på religion og etnisitet

En svakhet ved studien, ifølge forskerne, er at de ikke har stilt spørsmål om elevenes religion eller etnisitet.

I den kommunen der den mindre studien er utført er det ikke særlig stort mangfold hva gjelder etnisitet i skolene. I den nasjonale undersøkelsen forskerne har utført nylig vet de derimot at skoler med stort etnisk og religiøst mangfold er representert – uten at dette har hatt stor innvirkning på det overordnede resultatet. De fleste syns fortsatt nakendusjing er greit.

Antropolog: La garderoben være i fred!

Antropolog Anne Leseth har forsket på kroppskultur i en rekke afrikanske land, og forsker for tiden på mangfold i kroppsøving i Norge.

Hun mener det hadde styrket studien å inkludere perspektiver på etnisitet og religiøs bakgrunn.

– Det er en del stereotype oppfatninger om at for eksempel elever med ikke-vestlig bakgrunn eller muslimer ikke vil kle av seg i garderoben. Det er ikke sikkert det stemmer, og det hadde vært viktig å bidra med forskning som sier noe om dette. Kanskje det ikke er de med ikke-vestlig bakgrunn som sliter med å dusje naken, kanskje det er ungdom fra Oslos vestkant.

Leseth har selv nylig gjennomført en kvalitativ studie der hun intervjuer studenter i kroppsøving, lærere som underviser i kroppsøving og de som jobber med å utdanne kroppsøvingslærere.

– Materialet vårt viser blant annet at det ofte er såkalt flinke jenter med høye krav til egenprestasjon som opplever problemer med kroppsøvingsfaget. Elevenes religiøse eller etniske bakgrunn trenger derimot ikke ha betydning for deltakelse.

Forestillingen om at muslimske jenter har problemer med dusjing og ikke vil delta i svømming omtaler Leseth som en vandrerhistorie.

– Det vi finner er jo snarere at det er ingen som har svømming lenger! I hvert fall ikke i Oslo.

Å argumentere for nakenhet som allmenndannende er ikke veien å gå. Da er vi tilbake til 1970-tallet, da lærerne gikk gjennom garderoben for å sjekke at vi dusja. 

Nakenkrav gir assosiasjoner til ekstrem kontroll

Leseth er enig med Mordal Moen i at den hysteriske debatten om dusjing i garderoben er overdrevet og unødvendig. Og hun er ikke overrasket over at studien finner at elevene stort sett håndterer dusjingen greit. 

Men påstanden om at det å dusje naken etter gymmen er en form for allmenndanning finner antropologen svært problematisk.


Anne Leseth vil ikke ha lærerne inn i garderoben etter gymtimen. Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus

– Det kan gi assosiasjoner til totalitære regimer, ekstrem kontroll, og er lite demokratisk i dagens flerkulturelle samfunn. Hva slags samfunn er det forskerne bak artikkelen ønsker seg? Det er her kulturelle dimensjoner som etnisitet og religion bør trekkes inn, som noe som kjennetegner det samfunnet kroppsøvingen finner sted i.

Nakenhet bør ikke bli et kriterie for inkludering, mener Leseth.

– Dersom nakenhet i garderoben er et krav, hva da med rett til kontroll over egen kropp, rett til å være påkledd? Det å argumentere for nakenhet som allmenndannende er ikke veien å gå. Da er vi tilbake til 1970-tallet, da lærerne gikk gjennom garderoben for å sjekke at vi dusja. «Kan vi ikke bare få være i fred her i garderoben» husker jeg vi tenkte.

Det kan ikke være sånn at i Norge er det viktig og riktig å være avkledd i garderoben, og da skal vi lære det. 

Den kontrollerte kroppen 

Heller enn å diskutere elevers dusjing, bør vi diskutere kroppsfokusering i media og i sosiale medier, mener Leseth.

– Muligheten for å ta bilder av folk og legge ut på nett for eksempel, det er mye mer problematisk enn hvorvidt man dusjer etter gymmen.

Hun henviser til filosofen Foucault for å beskrive hva som skjer når kroppen tar så stor plass i offentligheten som den gjør i vår tid.

– Når noe gjøres til gjenstand for offentlig skue, som kroppen i dag, så blir den ikke mer frigjort. Den blir gjenstand for mer kontroll. Det ser vi i forventningene om hvordan kropper skal se ut, særlig i forhold til jenter. Kroppen er noe som skal fikses på for at man skal bli fornøyd. Det er mange som lever av at vi ikke er fornøyde med kroppene våre i dag.  

Å gjøre garderoben til en læringsarena som kan motvirke dette presset, slik Mordal Moen og kollegaene forslår, har hun ikke tro på.

– Det gjør bare kroppen til gjenstand for enda mer offentlig kontroll. Det kan ikke være sånn at i Norge er det viktig og riktig å være avkledd i garderoben, og da skal vi lære det. Jeg mener fokus blir feil. Vi bør ikke gjøre så mye ut av garderoben og heller fokusere på det som gjøres i gymtimen, mener Leseth.  

Idrettsforskeren: Hvor gøy er gymtimen hvis du gruer deg til å gå i garderoben?

– Dette ser jeg på som et typisk utenfraperspektiv, fra en som ikke kjenner skolehverdagen særlig godt, svarer Kjersti Mordal Moen på Leseths kritikk.

Hun fremhever at hennes medforfatter i artikkelen Nakenhet som allmenndanning, Knut Westlie, har vært lærer i skolen i over 20 år.

– Hvor gøy er det å ha gym hvis du gruer deg til garderobesituasjonen?, spør Mordal Moen.

– Vårt poeng er ikke å fokusere på kroppen, men å gjøre garderoben til et godt og trygt sted å være. Det kan man få til med en trygg voksenperson som kan bidra til uformell eller implisitt læring av mangfold, ulikhet og toleranse for forskjellighet. Læreren skal sette sitt pedagogiske preg på hva som skjer i garderoben, slik at det ikke får utvikle seg et elevanarki der uheldige holdninger får lov til å råde. Dette angår læring allmenndanning, som er skolens overordnede mål og også mål for kroppsøvingsfaget.