Europeisk forskerpris til Hege Skjeie

Europeisk forskerpris til Hege Skjeie

Norsk likestillingspolitikk- og debatt ville ikke vært den samme uten Hege Skjeie, ifølge europeisk statsviterforening, som har tildelt Skjeie pris for hennes forskning på kjønn, likestilling og politikk.
Hege Skjeie får europeisk pris for sin innsats i forskning og teoriutvikling på feltet kjønn, likestilling og politikk.

Hege Skjeie jobber seg gjennom rommet med kanapeer, vin og farris. CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning har nettopp avsluttet et vellykket og fullpakket seminar om kjønn og kultur i Europa, i 8.mars-uka 2016. Morgenen startet med frokostmøte i regi av Tankesmien Agenda, med blant annet Skjeie i samtale om likestillingspolitikk.

Professoren, forskeren og samfunnsdebattanten Hege Skjeie skjenker opp vin, introduserer og inkluderer, og utveksler ideer. Hun virker genuint interessert i hver person hun snakker med, vil høre om ny forskning, diskutere politikk. Kommer med skarpe betraktninger om regjeringens nye forslag til felles diskrimineringslov: en slik lov kan fungere i utgangspunktet, men ikke det forslaget regjeringen har lagt frem.

– Vi vet en god del om hva som fungerer og ikke fungerer hva gjelder likestillingspolitiske tiltak, har hun ettertrykkelig slått fast på frokostmøtet. 

Skjeie, Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap, er et kraftfelt i seg selv. Hun er i bevegelse og setter ting i bevegelse. Hun leder likestillingsutvalg, setter i gang store forskningsprosjekter for å forstå samfunnsutviklingen, og har fast spalte i Dagens Næringsliv. Den perfekte kandidaten for den europeiske statsviterforeningens pris til forskere innen feltet kjønn og politikk, The ECPG Gender and Politics Career Achievement Award.

«Resultatene av hennes empiriske arbeid har hatt stor innflytelse på norsk politikk og offentlig debatt på (kjønns)likestilling og demokrati», heter det i utnevnelsen.

– Hun har stålkontroll på empirien, men fortaper seg aldri - ingenting forlater Hege uten fremdrift og retning. 

Gjør akademia spennende og relevant

«Det er personer som Hege Skjeie som gjer akademia spennende og relevant», skriver Helga Eggebø i en tekst om prisvinneren på bloggen Maddam. Eggebø var medlem i Likestillingsutvalget som Skjeie ledet.

«Eg sett stor pris på, og tek med meg vidare i livet, Hege si støtte og oppmuntring til yngre akademikarar som meg sjølv. Det inspirerer meg til å prøva og spela den rolla for andre i arbeidet for likestlling».

Også professor Cathrine Holst er full av lovord, i en gratulasjonstekst på nettsida til CORE.

– Hege kombinerer uvanlige analytiske og kreative evner. Nye, pregnante begreper og diagnoser renner ut av henne. Hun har stålkontroll på empirien, men fortaper seg aldri – ingenting forlater Hege uten fremdrift og retning. Jeg må si jeg lærer noe nytt av henne hver gang vi treffes.

Også Holst satt i Likestillingsutvalget, eller Skjeie-utvalget som det gjerne kalles. Hun kaller Skjeie en nasjonal strateg innenfor likestillingsfeltet.

– Vi som var med i Likestillingsutvalget vet hvilken kraft hun var internt, og hvor mange av de mest interessante og nyskapende forslagene som har hennes signatur, sier Holst.

Betydningen av kvinners inntog i politikken

Komiteen som har tildelt Skjeie prisen trekker blant annet frem hennes bidrag til forskning på interseksjonalitet, når ulike diskrimineringsgrunnlag sammenfaller – for eksempel kjønn, religion og etnisitet. De er også imponert over hennes arbeid med juss og politikk. I boken Menn i mellom, basert på forskning fra Makt- og demokrati utredningen, lanserer hun begrepet likestillingens vikeplikt: i konkurranse med andre prinsipper, lover og hensyn, er det likestillingen som må vike.

Menn i mellom ble skrevet sammen med Skjeies kollega Mari Teigen, leder for CORE. De møttes første gang på slutten av 1980-tallet. Skjeie jobbet med doktorgraden sin, en studie av den politiske betydningen av kjønn i norsk toppolitikk.

Inspirert av Gro Harlem Brundtlands andre regjering, den som ble kalt kvinneregjeringen fordi åtte av de 18 statsrådene var kvinner, hadde Skjeie bestemt seg for å undersøke om flere kvinner i politikken hadde betydning for politikkens innhold. Alle stortingsrepresentanter og medlemmer i regjeringen skulle intervjues – Skjeie trengte en assistent.


Hege Skjeie og Mari Teigen. Foto: Beret Bråten

– Lille meg var hovedfagstudent i sosiologi og syns at disse tingene var veldig spennende, forteller Teigen.

– Jeg ble skikkelig tent på forskning gjennom å samarbeide med Hege på det prosjektet.

Avhandlingen, som ble ferdig i 1992, er vel det første eksempelet på en studie innenfor det som seinere har blitt en sterk tradisjon i statsvitenskapelig forskning, såkalt substantive representation – å ikke bare telle menn og kvinner, men også se på hva mer kjønnsbalanse betyr for politikken. Skjeie fant blant annet at flere kvinner i politikken førte til at mannlige politikere på stortinget ble mer opptatt av kvinners liv og interesser.

– Jeg tror at den skarpe tenkningen hennes nettopp kommer av at hun er så lyttende i måten hun nærmer seg problemstillinger på. 

Har du slurva blir du avslørt

Skjeie og Teigen har samarbeidet tett siden dette første møtet på 1980-tallet.

– Hege er en nysgjerrig og kunnskapsrik person, sier Teigen.

– Hun gir deg alltid en følelse av at hun er veldig interessert i å høre på dine tanker og dine vurderinger. Hun tar kommentarer og innspill veldig alvorlig og vurderer dem nøye før hun trekker sine konklusjoner. Jeg tror at den skarpe tenkningen hennes nettopp kommer av at hun er så lyttende i måten hun nærmer seg problemstillinger på.

Også er hun alltid litt i forkant, ifølge Teigen. Når kvinnene kommer inn i toppolitikken er Skjeie der og vil forstå hva dette innebærer. Når det norske samfunn blir preget av en bredere likestillingsagenda som følge av økt innvandring er Skjeie der og vil forstå hva dette betyr for vår forståelse av nettopp likestilling, og for hver og ens vern mot diskriminering.

– Hun er veldig krevende å jobbe med, det er ingen tvil om det, forteller Teigen.

– Hun er utrolig skikkelig og nøyaktig, har du slurva litt på noe kan du regne med at det blir avslørt.

– Også har hun store ambisjoner. Noe av det mest meningsfylte ved å jobbe med Hege er at hun alltid trekker opp større perspektiver enn jeg har klart å se for meg. Kjønnslikestillingsforskning er viktig i seg selv, men også som et prisme til å forstå samfunnsendring. Og det mener jeg Hege alltid gjør, på en måte som gjør det ekstra spennende å jobbe med henne.

Prisen for Skjeies enestående bidrag til forskning på politikk og likestilling vil bli offentlig tildelt på The European Conference on Politics and Gender som avholdes 7.–10. juni i år.

– Jeg mener at prisen er en viktig anerkjennelse av Heges nybrottsarbeid i forskning på kjønn og politikk, sier Teigen.

– Hun var først med studier av betydningen av kjønn da kvinnerepresentasjonen i politikken skjøt fart på slutten av 1980-tallet, og senere interseksjonalitetsforskningen, som kom på 1990 og 2000-tallet. Og som det står i begrunnelsen har jo Hege ikke minst klart å forene sin forskning med et politisk engasjement, samtidig som det å være politisk aldri setter det kunnskapsbaserte på prøve.

 

Hege Skjeie om… 

Solveig Hornes likestillingsmelding: 

Hornes likestillingsmelding får stryk av forskere i Likestillingsutvalget

‒ Likestilling er ikke viktig nok. Verken for en rødgrønn eller blåblå regjering.

Norsk likestillingspolitikk: 

Fallitterklæringen

Litt likestilling – litt frihet

Flerdimensjonal diskriminering: 

Trenger nye verktøy

Hør Skjeie diskutere kjønn, penger, makt og politikk med blant andre professor Anne Philips på Agendafrokost, ledet av Kilden kjønnsforskning.no-journalist Ida Irene Bergstrøm: Kjønn, penger, makt og politikk - hvor langt har likestillingen kommet?

Les portrett med Skjeie i Apollon, fra 2001 – straks etter at hun ble Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap: Maktutreder med innlevelse