Elektrisitet redder liv

Elektrisitet redder liv

Innføring av elektrisitet kan redde liv og gjøre kvinner mindre undertrykte. Men bildet er langt fra svart-hvitt.
Afghanske "Soraya" er med på å sette opp solcellepanel. Når bistandsprosjekter inkluderer lokale kvinner, kan kjønnsnormer utfordres.

På landsbygda i Uttar Pradesh, India, er jordbruk og dyrehold livsgrunnlag for de fleste innbyggerne. De små landsbyene her ligger isolert til, og fra 2009 fikk de tilgang på elektrisitet gjennom mikro-solcelleanlegg. Menn fra landsbyene har blitt lært opp til å foreta vedlikehold av anleggene, mens eksterne ingeniører tar seg av reparasjoner. Med solenergi har landsbyene fått elektrisk lys og strøm til vifter, tv-er og mobiltelefoner. I én av landsbyene har strømtilgangen også gitt innbyggerne innlagt vann.

Fjellområdet Bamiyan er en av fire provinser i Afghanistan hvor Kirkens Nødhjelp har stått for solenergi til befolkningen, med egne solpanel og batteri til hver husholdning. Prosjektet ble startet i 2005. Ti afghanske kvinner og menn ble sendt til India for å lære installasjon og vedlikehold. Da de kom hjem, lærte de opp ytterligere 84 personer, og prosjektet forutsatte at en vesentlig andel av dem var kvinner.


Tanja Winther (Foto: UiO)


Karina Standal (Foto: UiO)

Før strømmen kom, brukte husholdningene i begge områdene gjerne oljelamper til belysning. Med solenergi fikk de en bedre hverdag, beskriver Karina Standal og Tanja Winther, begge ved Senter for utvikling og miljø, UiO, i en artikkel i Forum for Development Studies. De to har gjort feltarbeid og forskningsintervjuer i områdene. De ville særlig se hvordan kvinner og kjønnsrelasjoner påvirkes av endringen, blant annet fordi det tradisjonelt er kvinnenes jobb å skaffe familiens energi. Det betyr ofte lange tunge turer for å hente brensel til matlaging og varme.

Ser skorpionene

 «De helsemessige konsekvensene av ikke å ha tilgang til moderne energi, fører bokstavelig talt til at liv går tapt», skriver Standal og Winther.

Fossile brensler, som lampeolje, forurenser inneluften. Dette fører til luftveissykdommer og hodepine. Oppvarming og matlaging med ved, dyremøkk og lignende fører årlig til 4,3 millioner dødsfall fra blant annet hjerte- og lungesykdommer forårsaket av forurenset inneluft, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Solanleggene løser ikke disse problemene, ettersom de ikke gir nok strøm til matlaging og oppvarming. Men også tilgang på elektrisk lys ga helsegevinster, ifølge informantene:

  • Man kan se om maten er rå eller ikke. Det gir færre infeksjoner.
  • Man har større mulighet til å oppdage giftige slanger og skorpioner.
  • Bruk av elektriske vifter gir færre mygg, og dermed færre tilfeller av malaria.

I tillegg reduserte lyset ulykker og vold i hjemmet. En mor fortalte at før tilgangen på elektrisk lys, hadde det hendt at de ved uhell tråkket på sine gråtende barn i nattemørkets kaos, og brakk bena deres. Flere av de afghanske kvinnene fortalte at de nå de kan lage mat av bedre kvalitet og roe ned barna raskere om natten. Det har gitt dem mer fornøyde ektemenn som slår sjeldnere.

En indisk kvinne hadde selv tidvis slått sin toåring i desperasjon over ikke å få barnet til å være stille om natten. Nå kunne hun slå på lyset, og barnet falt fort til ro igjen. 

– Men tilgangen på elektrisitet endrer ikke de sosiokulturelle normene bak volden, understreker Standal og Winther.

Les også: Norsk likestillingsmodell fraværende i norsk bistand
Les også: Ingen plass for menn?

Syk av kulde

Og lys er selvsagt ikke alt. Kvinner som må bære hjem ved og vann har økt risiko for ryggskader, komplikasjoner under graviditet, premature fødsler og mødredødelighet.

Den største helsemessige gevinsten opplevde derfor befolkningen i Narwara, India, som fikk soldrevet vannforsyning til husene. Her rapporterte kvinnene om at de sparte fire timer arbeid daglig, som ble brukt på barna og til fritid med øvrig familie. Ettersom de også kunne teste vannkvaliteten ved bruk av elektrisitet, trengte de sjeldnere å koke drikkevannet. Slik gikk også behovet for brennstoff ned. 

For de andre kvinnene i studien, var endringen mye mindre. De måtte fortsatt bruke mye tid på å skaffe brensel til matlaging, vannkoking og oppvarming. Mange syntes det var tungt å bære ansvaret for familiens energibehov, også i overført betydning. En afghansk kvinne fortalte at barn i hennes nærområde blir alvorlig syke om vinteren, som følge av kulde og knapphet på ved. Og uten tilgang på helsetjenester, var det flere kvinner som satt igjen med en følelse av håpløshet og sorg.

Utfordret kjønnsnormer

Da forskerne undersøkte i hvilken grad kvinner ble mektiggjort av tilgangen på elektrisitet, var erfaringene delte, også her. Flere av kvinnene i Bamyian oppga at de hadde mer innflytelse på beslutninger i familien enn før. De fikk anledning til å sosialisere mer med andre og bygge nettverk, fordi den sosiale tiden ikke var like begrenset av dagslys. Mange fikk også økt tilgang til informasjon, blant annet om kvinners rettigheter, via tv og radio. I India er tilgang på mobiltelefon viktig for kvinners muligheter til å holde kontakt med sin familie når de flytter til ektemannen og hans familie.


Kvinner fra Afghanistan, Bolivia, Kamerun, Mali, Sierra Leone og Gambia trenes opp som solenergi-ingeniører ved Barefoot Solar Engineers skole i Tilonia, India.(Foto: Flickr/Barefoot Solar Engineers)

En del kunne utvide arbeidsdagen og dermed inntekten. Dette gjaldt hovedsakelig de som jobbet med teppeveving i Afghanistan. Flere av informantene herfra fortalte at den økte inntekten resulterte i høyere næringsinntak, og økt investering i barnas utdanning.

I Afghanistan utfordret solcelleprosjektet også de tradisjonelle kjønnsnormene. Standal forteller at det var krevende i oppstarten av prosjektet, da kvinner skulle rekrutteres til opplæring i solcelleteknologi. I den forbindelse måtte de måtte reise seks måneder til India sammen med en mannlig slektning.

– Disse kvinnene og deres innsats hadde endret deres perspektiv på hva kvinner faktisk kan og bør gjøre.

– Mange hadde aldri reist før, men kun oppholdt seg i landsbyen eller besøkt sine foreldre i en nærliggende landsby. Både menn og kvinner jeg snakket med følte at disse kvinnene og deres innsats hadde endret deres perspektiv på hva kvinner faktisk kan og bør gjøre. For mange inspirerte det til døtres utdannelse. I noen rikere familier var det en klar plan om å sende døtre til «byen» for videregående og universitet, og forhåpentligvis senere arbeidsmigrasjon til utlandet. 

Endret medgift

En slik modell, der kvinner bevisst inkluderes som mer enn brukere av ny teknologi, kan være en nøkkel til endring, mener forskerne. Det blir særlig tydelig når de sammenligner de to prosjektene.

– Prosjektet i India så kun kvinner som sluttbrukere som fikk fordel av strømmen i sin viktigste rolle; som husmor. Det var helt klart viktig for kvinnene å få en slik ressurs i hjemmet, på den andre siden forsterker prosjektets fokus de patriarkalske strukturene hvor kvinner har liten til ingen innflytelse over beslutninger i hjemmet og lokalsamfunnet, sier Standal.

- Prosjektet i India så kun kvinner som sluttbrukere. 

I India påvirket strømtilførselen også den tradisjonelle medgiften.

– Det vi og andre forskere ser, er at elektrifisering endrer forutsetningene og forventningene til medgift. I dag er TV, kjøleskap, vifter m.m. vanlige gaver fra brudens familie til brudgommens ved bryllup, i tillegg til kontanter og bil/motorsykkel, sier Standal.

– I noen av de indiske hjemmene var de elektriske apparatene til og med i hus før strømmen kom, nettopp gjennom medgift.

Tidligere forskning har vist at mange er glade for å gi brudeparet gaver som særlig kommer bruden til gode i nytt hjem, noe penger sjeldent gjør. Standal forteller også at det var enklere for mennene i landsbyen å finne seg koner etter at strømmen kom, ettersom ingen vil gifte datteren sin inn i et strømløst hjem.

Men utviklingen legger sterkt press på familier med jentebarn. De må legge av betydelige deler av inntekten til medgiften, noe som kan føre til fattigdom. Det er også med på å fremme praksisen med kjønnsselektiv abort, ifølge noen av kvinnene i studien. 

– Dette er med på å forsterke ulikhet mellom kjønnene, sier Standal.

Verktøy for likestilling

Globalt mangler om lag 1,2 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Det å sikre tilgang for alle, er formulert som FNs bærekraftmål nummer sju og forklart som følger:

«Energi er sentralt i nær alle store utfordringer og muligheter verden står overfor i dag. Det være seg for arbeidsplasser, sikkerhet, klimaendringer, matproduksjon eller økt inntekt, tilgang til energi for alle er essensielt.»


Kirkens Nødhjelp trener opp «barfotingeniører» i å montere solcellepaneler. Tilbake i landsbyen bidrar ingeniørene til at beboerne får strøm. (Foto: Jim Holmes/Kirkens Nødhjelp)

Standal og Winther mener en bevisst energipolitikk også kan være et viktig bidrag til likestilling.

– Det viktigste vi ønsker å formidle med forskningen, er en mer detaljert kunnskap om hvordan elektrisitet og slike utviklingsprosjekter påvirker kjønnsrelasjoner. Ofte blir dette aspektet sett som mindre viktig i de store diskursene rundt strøm og utvikling, sier forskerne.

– Vi forventer ikke at likestilling kan oppnås utelukkende gjennom tilgang på energi. Men en ambisiøs energipolitikk og -praksis, som tar høyde for maktstrukturer og inkluderer kvinner, er nødvendig. Dette kan bidra vesentlig til å fremme likestilling og like livsvilkår for menn og kvinner.

 

Kilder: Empowerment Through Energy? Impact of Electricity on Care Work Practices and Gender Relations, Karina Standal og Tanja Winther, Forum for Development Studies, 2016

Barefoot engineers bring solar power to Afghanistan, Jim Holmes, SviDev.net, 22.12.2015

unfoundation.org