Vår kjønnsekspert i Brussel

Vår kjønnsekspert i Brussel

Verdens største forskningsprogram har sin egen rådgivende gruppe for kjønn. Blant de 30 utvalgte ekspertene der, sitter en norsk professor.
Psykologiprofessor Anne Inger Helmen Borge trodde hun fikk Spam-mail. Men i stedet fikk hun beskjed om at hun hadde kommet gjennom EUs ekspertnåløye. (Foto: Ingrid S. Torp)

Våren 2013 fikk psykologiprofessor Anne Inger Helmen Borge det hun trodde var en spam-e-post. Hun ba en kollega i administrasjonen om å undersøke saken. Beskjeden tilbake var at, nei, det var ikke spam: Blant 16 000 søkere var Helmen Borge tilbudt plass som en av 400 eksperter i EU-programmet Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro i potten, fordelt på sju år.

Som 63-åring trodde Helmen Borge alderen talte mot henne, men hun søkte da ledelsen ved UiO oppfordret til det. Den første plassen fikk hun i gruppen Helse, demografiske endringer og livskvalitet, og det er denne hun omtaler som hovedgruppen. Deretter ble hun også bedt om å sitte i prosjektets Advisory Group on Gender – en tverrfaglig gruppe som skal bistå de andre gruppene med integrering av kjønnsperspektiver.

– Vi hadde krysset av for noen punkter da vi søkte, og jeg krysset nok av for blant annet internasjonal helse og gender. Dermed ble jeg også oppnevnt i Advisory Group on Gender. Der møtte jeg fagpersoner fra de andre gruppene, og det er så interessant!

– Har satset enormt

Den tverrfaglige gruppen er satt sammen av fagpersoner med kjønnsekspertise fra de andre rådgivende gruppene – fra næringslivsledere og forskere, til professorer innen arkitektur og romfart – og kjønn.

– Vi som jobber innen samfunnsfag og helse er så vant med å ivareta «sex and gender» i forskning. Men for en transportekspert, en klimaforsker, en nordområdeforsker, en energiekspert – de har klart mye større problemer. Noen blåser nok litt av dette at kjønnsperspektiver skal inn overalt, men EU har satset enormt ved at de laget en hel seksjon som skal administrere likestilling og kjønn.

Gruppens mandat er blant annet å gi skriftlige råd til EU-kommisjonen under forberedelsen av de ulike arbeidsprogrammene. For 2016-17 var disse: fremragende forskning, konkurransedyktig næringsliv, samfunnsutfordringer og andre muligheter. Helmen Borge oppsummerer målsetningene i tre punkter:

– Få flere kvinner inn i forskning.

– Få flere kvinner inn som Principal Investigators – ledere for store søknader.

– Ivareta biologiske, sosiale og kulturelle kjønnsdimensjoner i forskningsinnhold.


Helmen Borge bruker fargekoder i dokumentene for å vise hvor og hvordan kjønn er nevnt. (Foto: Ingrid S. Torp)

Når gender-gruppen møtes, minst tre ganger i året, går de gjennom dokumenter fra «hovedgruppene», og diskuterer hvilke innspill de skal ta med seg tilbake til sine respektive.

– Vi skal se hvor kjønn og likestilling er nevnt, og påpeke dersom det mangler, sier Helmen Borge.

Hun holder opp et dokument fullt av merkelapper i ulike farger. Det er en utlysningstekst på 2-3 sider der hun har merket av blant annet hvor gender skal tas hensyn til (oransje) og der det er nevnt mer generelt (rødt).

– I noen utlysninger må søkeren for eksempel svare for hvordan forskningen kan tilpasses menns og kvinners ulike behov. Oppfyller ikke forskningen din dette, får du ikke penger.

To centimeter tekst

Rent praktisk er det gjerne snakk om gruppearbeid når ekspertene møtes, som regel i Brussel.

– Vi får nærmest papir og blyant og en veggavis, og så blir vi bedt om å jobbe en time sammen og svare på visse spørsmål. Kommisjonens representanter går rundt og lytter og noterer, og har usedvanlig gode referenter. Systemet er i det hele tatt imponerende proft. Det er utrolig hva de får med seg. Og jeg har lært så mye. Det oppleves underlig nok som en enkel organisasjon å arbeide med.

Bestillingen til gruppen kan ende opp i to centimeter tekst i et dokument, ifølge Helmen Borge.

– Det skal ofte ikke mer enn en parentes med «gender, society» til, så er vi fornøyd. For vi vet at det er kamp om hvert ord, hvert komma. Men det er utrolig viktig å formulere seg korrekt, for det kan være helt avgjørende for en søknads innhold hvordan gender er formulert.

Gjennom innholdsanalyser av innkomne søknader får gruppen direkte tilbakemelding på hvor godt arbeidet har lykkes.

– Det skal ofte ikke mer enn en parentes med «gender, society» til, så er vi fornøyd.

– Vi får vite både i hvilken grad det har blitt flere kvinnelige ledere, og i hvilken grad tematikken er forsøkt analysert i en søknad. Er det ikke helt bra, melder vi tilbake om at kjønn bør tydeliggjøres.

I tillegg til direkte skriftlige innspill, har ekspertgruppen også utviklet et nettbasert opplæringsprogram for evaluatorer – de som behandler søknader til Horisont 2020.

– De har en ukes opplæring, og det er jo mye, men i løpet av den tiden vil alle inn – klimaeksperter, matematikere, statistikere, jurister… Så det er ikke så lett å få plass.

Velger sine kamper

Professoren har lært seg at i Brussel må hun ta ordet når hun har muligheten.

– Du må være dønn oppmerksom. Ting skjer fort. Tar du ikke mikrofonen med en gang, så er sjansen borte.

– Jeg har også lært å begrense meg. Jeg er en snakkesalig type, og har måttet lære meg å tie. Og jeg har måttet lære meg at jeg noen ganger må gi opp. Du prøver, men i denne runden vinner du ikke frem. Det er de over oss som prioriterer.

Ettersom Helmen Borge sitter i hovedgruppen for helse – en av de fremste på sex-and-gender-forskning, har hun følt et visst press fra kollegaene i gender-gruppen.

– Noen ønsker at gender issues skal være et tema i helsegruppen, på lik linje med blant annet infeksjonssykdommer og kroniske lidelser. Men dit kommer vi ikke, og jeg har innsett at det ville være dumt å prøve å ta den kampen. Det kan være vanskelig å nå frem med dette, når ekspertene rundt deg er opptatt av for eksempel ebola eller zikavirus. Men det er klart det skal forskes på kjønn innenfor helse også.

Se hvorfor Ebola-viruset har rammet kvinner hardest i denne videoen om kjønnsperspektiver i forskning.

Les også: – Vi har ikke fått til så mye som jeg hadde håpet

Stort frafall, få menn

Ved oppstarten var de 30 medlemmer i gruppen. Men frafallet er påtagelig.

– Det er mye jobb, og det gjør at noen hopper av og forsvinner. Som du kanskje kjenner fra gruppearbeid, blir det igjen en kjerne. Det andre året var vi bare 10-12 igjen. Vi jobbet veldig godt sammen, sendte hverandre innspill.

Gruppen består av fagfolk fra ulike leire. Noen kjønnsforskere, andre akademikere fra naturvitenskapelige fag eller næringslivsaktører. Helmen Borge er inne i sin andre periode, og berømmer gruppeledelsen for en positiv utvikling med forbedret struktur. Men hun mener sammensetningen i gruppen kunne vært bedre.

– Kommisjonen bestrebet seg på å oppnevne flere menn, men mennene var veldig lite flinke til å møte opp. Det bekymrer meg. Vi har endt opp med en gruppe av bare kvinner, både i ledelsen og i ekspertgruppen for øvrig.

Mister du kjønnsperspektiver på det?

– Det gjør du i veldig stor grad.

– Kommisjonen bestrebet seg på å oppnevne flere menn, men mennene var veldig lite flinke til å møte opp.

I tillegg savner Helmen Borge faglig topptyngde i dagens gruppe.

– Jeg mener det er litt uheldig. På noen av møtene tror jeg jeg har vært eneste professor. Det har vært litt for mange fra ledelsen i private bedrifter.  

Hvorfor er dette uheldig?

– Nå er det for eksempel noen som har hengt seg veldig opp i et begrep som heter implicit bias. De er veldig opptatt av at forskere har noen fordommer eller skjevheter i det de formidler og studerer som de ikke selv er klar over. Det er litt vanskelig for meg som kjenner sosialpsykologien, å se at de snakker om ting de kanskje ikke kan godt nok, og at de ønsker å kjøre det frem som et hovedtema overfor kommisjonen. Jeg opplever at de har hengt seg opp i en detalj.
– Jeg kommenterte til dem at det er veldig fint å ta opp feilkildene vi alltid har, for det er et stort problem. Men jeg mener det implisitt-begrepet er uheldig. Det bør være opp til enhver forsker å tolke sine resultater. Har du prøvd å kontrollere for skjevheter og du kommer til funnene dine, så må du redegjøre for hvordan du tolker funnene dine. Jeg synes de rotet veldig med dette.

Men handler ikke implicit bias også om at du tar de skjevhetene med deg inn når du former forskningsprosjektet ditt?

– Kanskje det. Men i så fall synes jeg nok begrepet innebærer å undervurdere forskerne litt. Eller det er noe du bør få beskjed om fra reviewerne. I ekspertgruppen ble dette plutselig et veldig stort tema for enkelte, og kanskje uten at kunnskapen var på plass.

Positiv utvikling

Men etter tre år i EU-kommisjonens tjeneste, synes Helmen Borge hun ser en positiv utvikling. Respekten for temaet er stadig økende.

– Ingen føyser av betydningen av kjønnsperspektiver lenger. De spør heller: Hvordan skal vi få det med? Selv de som leder de tunge teknologiprosjektene skjønner at de må ha teknologi som passer like godt for 80-årige kvinner som for 80-årige menn.

Og hun opplever å bli hørt, som da hun sammen med gruppen leste et dokument fra Scientific Panel of Health før sommeren.

– Dette er et panel som svever høyt over alle andre i anseelse, og de hadde gjennomgående tatt inn aldersforskjeller som et aspekt. Men da jeg leste dokumentet med kjønn for øye, fant jeg ikke ordet nevnt. Da tillot jeg meg å foreslå at gender skulle legges inn i dokumentet på side 48 og side 102. Det er dette vi har lært i gruppen. Vi er voktere som skal følge med på at kjønn inkluderes.

Så hvis noen sier til deg at nå har de opprettet en Advisory Group on Gender, bare for syns skyld…?

– Ja, det er helt feil. Det er i høyeste grad ikke for syns skyld, men på ordentlig, med kjempehøye forventninger og masse penger puttet inn. Og i den andre enden sitter Juncker og de andre og spør: «Den gendersatsningen, hva har det kommet ut av den?» Så vi må levere, som det heter på fint.

Kilden kjønnsforskning.no har gitt EU-kommisjonen anledning til å komme med kommentarer til innholdet i artikkelen, men henvendelsen er foreløpig ikke besvart.