Core-miljøet budsjettvinner

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å videreføre satsningen på Core – kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.

For Core-leder Mari Teigen betyr forslaget at hennes gruppe kan fortsette å bidra til en kunnskapsbasert likestillingspolitikk.

– Vår kompetanse har blitt atskillig større, både når det gjelder spørsmålene vi har jobbet med, men også det å være i samspill med aktørene i politikk, forskning og arbeidsliv på likestillingsfeltet. Det ville være veldig synd om kompetansen vi har bygget opp ikke hadde grunnlag for å videreføres.

– Vil vi se en endring i forskningen deres, eller vil dere følge samme spor?

– Jeg kan ikke svare fullt ut på det. Hovedlinjen vår vil være den samme. Men noe av det som var veldig viktig da Core ble startet opp, var å få mer kunnskap om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og pirke borti det som ble kalt likestillingsparadokset (se faktaboks). Det viser seg ikke å være et så uforklarlig paradoks som antatt. Vi er ikke ferdige med denne problemstillingen, men vi har kommet langt.

Nå vil senteret særlig fokusere på den ujevne likestillingsutviklingen, ifølge Teigen.

– På noen områder skjer det mye, på andre områder står det stille. Også skjer det noe når både kjønn og etnisitet virker inn på arbeidslivet. Det gjør at vi må vende blikket litt bort fra det tradisjonelle. Vi er proppfulle av forskningsspørsmål vi brenner for å gå videre med. Men vi er ikke ferdigtenkt på hvordan vi skal gå videre.

– Du har sagt at behovet for «forskningsberedskap» er viktig framover, hva ligger i det?

– Det er for tiden oppmerksomhet rundt omstilling og innovasjon, teknologisk endring og endrede tilknytningsformer på arbeidsmarkedet. Vi er slått av at denne debatten og politikken i liten grad har hatt med seg perspektiver rundt likestillingskonsekvenser av endringer på arbeidsmarkedet. Vi ser for oss at en av våre oppgaver blir å bidra til kunnskap rundt for eksempel konsekvenser av delingsøkonomi og mer frilansvirksomhet.

Toppledere i fokus

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som bevilger pengene på området. Politisk rådgiver i (BLD) Ronny Røste (FrP) sier Cores oppgave som nasjonalt kjernemiljø er å drive forskning, kunnskaps- og nettverksbygging og formidling av forskningsresultater.

På spørsmål om hvilken nytteverdi de har sett av Core til nå, trekker han blant annet frem Topplederbarometeret.

– Blant alt det gode arbeidet de har gjort så langt, er etableringen av CORE Topplederbarometer, som kartlegger kjønnsbalansen i toppledergruppene i de største virksomhetene i norsk næringsliv. De har også gitt ut tre bøker som gir innsikt i likestillingsutfordringer i arbeidslivet.

Topplederbarometeret er en oversikt over kjønnssammensetningen på toppledernivå i Norge. Det legges frem årlig, og får stor oppmerksomhet. Mari Teigen forstår kritiske røster som mener et lite segment her får mye oppmerksomhet.

– Jeg synes ikke man blindt skal etablere barometre for dette og hint, men topplederbarometeret er viktig for å følge med på et område der det skjer lite endring.

– Jeg forstår godt innsigelsen om hvorfor fokus skal være sterkt på disse få posisjonene. Men som empiri-nerd tror jeg det er viktig å dokumentere skjevheter. Til tross for at vi i Norge har fantastisk tilgang på registerdata via SSB, er det ikke så lett når det gjelder topplederstillinger. Ser du på SSBs tall over kvinner i lederposisjoner, ser det mye bedre ut enn hvis du går tett på toppen i næringslivet. Jeg synes ikke man blindt skal etablere barometre for dette og hint, men topplederbarometeret er viktig for å følge med på et område der det skjer lite endring. Og der det også er stor politisk makt knyttet til posisjonene.

– Hvor mye frihet har dere til å bestemme over egen forskning?

– Vi opplever at vi har stor frihet til å utforme problemstillinger og gjøre den forskningen vi gjør. Topplederbarometeret er en bestilling fra departementet, men samarbeidet med departementet er basert på tillit. Og vi er også opptatt av å levere policyrelevant forskning. Det er vår oppgave. Og det skiller vårt mandat fra for eksempel de friere og videre mandatene de ulike sentrene for kjønnsforskning i Norge.

Kutter to millioner

I budsjettet foreslår regjeringen også kutt på én million kroner hver til Likestillingssenteret på Hamar og KUN (Steigen/Steinkjer). Leder ved KUN Mari Wattum mener dette sender et klart signal.

– Det sender et signal om at det å sette likestillingsarbeid ut i livet i en faktisk hverdag – i kommunestyret, i næringslivet, i barnehagen – det er noe de ikke satser på.

Rent konkret mener Wattum et kutt må resultere i mindre informasjons- og pådriverarbeid.

– I fjor ble vi særlig bedt av Bufdir om å jobbe med dette. Men om regjeringens kutt går gjennom, må vi jobbe ekstra hardt for å prosjektfinansiere den millionen vi mister. Vi vil få mindre tid til kronikker, konferanser og forelesninger, den type pådriverarbeid.

Leder ved Likestillingssenteret Goro Ree-Lindstad står overfor tilsvarende utfordringer. Hun mener et kutt vil medføre at senteret må begrense alt arbeid utover konkret prosjektarbeid.

– Det sender et signal om at det å sette likestillingsarbeid ut i livet i en faktisk hverdag – i kommunestyret, i næringslivet, i barnehagen – det er noe de ikke satser på.

– Vi vil ikke kunne ta på oss forespørsler om foredrag eller veiledning fra bedrifter, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, frivillige organisasjoner eller statlige myndigheter.

– I løpet av året får vi mange ulike henvendelser. Alt fra foreldreutvalg på skoler som ønsker at vi sier noe om hvordan jobbe for å bryte kjønnsroller i utdanningen, til spørsmål om å forelese på konferanser, ta imot internasjonalt besøk, gi innspill på ulike høringer og gi veiledning. I sum vil en nedskjæring begrense våre muligheter til å dele av vår kompetanse, sier Ree-Lindstad.  

Se også vår temaside om likestillingspolitikk
Les også: Dragkampen om likelønn

Omprioritering

Røste i BLD sier kuttforslaget skyldes et ønske om å prioritere annerledes.

– Under budsjettforhandlingene i 2016 vedtok Stortinget å øke bevilgningen til Likestillingssenteret og KUN med to millioner kroner totalt, sammenliknet med 2015. I forslaget til statsbudsjett 2017 er disse to millionene fjernet fordi departementet skal kunne prioritere andre områder innen likestillings- og diskrimineringsfeltet.

– Men regjeringen er opptatt av at likestillingsarbeid foregår i hele landet, og viderefører derfor støtten til de to sentrene på tilsvarende nivå som bevilgningen i 2015, legger han til.

– Departementet skal kunne prioritere andre områder innen likestillings- og diskrimineringsfeltet.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) er ikke enig i denne fremstillingen. I Hamar Arbeiderblad kaller hun kuttet smålig.

– Av de småligste kutt i budsjettet, er kuttet på Likestillingssentrene. Med dette kuttet har Frp og Høyre vist hvor likegyldige de er til likestilling. Regjeringen vil ikke ha kunnskap om likestilling eller pådrivere i arbeidet.

Trenger distriktsperspektiv

Både Goro Ree-Lindstad og Mari Wattum trekker frem verdien av at likestillingsarbeidet foregår i regionene, ikke bare i Oslo.

Wattum mener det kan være en utfordring for de regionale å være synlige nok.

– Jo lenger unna Oslogryta du ligger, jo vanskeligere kan det være. Selv om vi prøver å være til stede i de nettverkene som er viktige. Vi rapporterer til Bufdir, og Solveig Horne har sagt at hun ønsker å komme på besøk, men hun har ikke prioritert det ennå.

Wattum påpeker at distriktsperspektivet er viktig i likestillingsarbeid, fordi utfordringene er andre enn i byene.

– Vi møter blant annet andre utfordringer knyttet til bosetting. I små distriktskommuner er det også ofte et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked, der offentlige sektor anses nærmest som det eneste tilbudet til kvinner.

Wattum gleder seg over at midlene til Core videreføres, og understreker at forskningsmiljøene og likestillingssentrene trenger hverandre. Core-leder Mari Teigen er enig.

– Jeg har ikke satt meg inn i bakgrunnen for regjeringens kutt. Det kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg synes det brukes for lite, ikke for mye, både på å etablere kunnskap om likestilling og på å iverksette tiltak, sier hun.