Gutter mest utsatt for skjult mobbing

Gutter mest utsatt for skjult mobbing

Da HiOA-forskerne undersøkte mobbeproblematikk ved 20 skoler, fikk de høre at det store problemet var jentedrama. Men funnene deres fortalte en helt annet historie.
Gutter mobber og mobbes mest, også i det skjulte, ifølge ny forskning.

I tre uker av gangen satt forskerne ved pulten i hvert sitt klasserom. Slik observerte de klassemiljøer ved fire ulike skoler. De fulgte elevene i friminuttene, snakket med dem, hørte dem snakke sammen og om hverandre – på godt og vondt. De intervjuet lærere og andre ansatte ved 20 skoler.

Materialet Ingunn Eriksen (NOVA) og Selma Therese Lyng (AFI) satt igjen med, var omfattende. Men noen inntrykk var klare: Det var jentenes drama som sto i sentrum for fortellingene om indirekte mobbing – som baksnakking, utfrysing, utestengning og ryktespredning. Begrepet relasjonell mobbing blir brukt når noen opplever slike episoder gjentatte ganger fra en person som har mer makt enn dem.

Selv om også noen gutter var involvert i «jentegreier», som både skoleansatte og elever kalte det, var det ikke her skoen trykket. Gutter er mer direkte, mindre utspekulerte og ordner opp der og da, var omkvedet. Jenters mobbing drar ut i tid, foregår mer i det skjulte, og kan ødelegge hele klassemiljøet.

Men da forskerne så grundigere på sitt eget materiale, opplevde de det Eriksen kaller et «panneklaskøyeblikk».

– Oh shit, tenkte vi, her er det noe!

Da de leste analysene igjen, skjønte de at oppfatningen både de selv og de skoleansatte hadde, var feil: Guttene var like utsatt som jentene. Artikkelen ga seg selv, forteller Eriksen. Den kom på siden av hovedrapporten om strategier for et godt skolemiljø.


- Vi ble overrasket over hvor mange historier guttene fortalte om relasjonelle krenkelser, sier NOVA-forsker Ingunn Eriksen. (Foto: StudioVest/NOVA)

Da forskerne så grundigere på sitt eget materiale, opplevde de det Eriksen kaller et «panneklaskøyeblikk».

– Da vi gikk gjennom datamaterialet på nytt, så vi plutselig en del episoder som vi ikke hadde sett før. Vi ble overrasket over hvor mange historier guttene fortalte om relasjonelle krenkelser og mobbing.

«Vi er uviktige»

Problemet var at guttene ikke selv forsto det som mobbing. Dermed gikk episodene under radaren.

«Hvis noen har bursdag, blir vi invitert, men de bryr seg ikke egentlig om oss. Det føles som om vi er uviktige, og de andre er bare kule.»

«Jeg har merket at hvis du prøver å snakke til noen av dem, så, liksom, svarer de ikke alltid. De bare ignorerer deg. De tror de er så mye bedre enn deg… Når lærerne er i nærheten svarer de deg automatisk. Men så fort læreren er borte, er det som å snakke til en glassvegg.»


Forsker Selma Therese Lyng. (Foto: AFI)

Slik fortalte noen av guttene om sin skolehverdag. Eriksen og Lyng innså snart at historiene åpenbart handler om relasjonell mobbing. Men ettersom de også selv var farget av forestillingen om at dette er «jentegreier», hadde de ikke fanget det opp i første omgang.

– Forskning på mobbing har de siste 10-20 årene blitt veldig flink til å ta med jenter og vise at de mobber, men på en annen måte enn gutter. Det er kjempeviktig. Problemet tidligere var at man bare tok med direkte mobbing, og her er det stor overrepresentasjon av gutter. Men fordi skjult mobbing har blitt studert som et jentefenomen, har gutter nærmest blitt ekskludert fra den kvalitative utforskningen på feltet.

I kvantitative studier teller guttenes opplevelser selvsagt med, forteller Eriksen. Og da hun og kollega Lyng lette i tidligere forskning, fant de støtte for sine funn i en stor studie fra 2010. Etter å ha sett på kjønnsforskjeller i mobbing i norske skoler fra fjerde til tiende klasse, konkluderer professor Dan Olweus med at gutter er sterkest representert i alle kategorier.

– Studien konkluderer med at gutter utøver både direkte og indirekte mobbing i større grad enn jenter. I tillegg finner den at gutter også er mer utsatt – for begge former for mobbing.  

Ulike forventninger

Eriksen tror det er flere grunner til at gutters relasjonelle mobbing havner under radaren. Én er at gutter ikke har det samme begrepsapparatet som jenter.

– Jenter er vant til å se på dette som et problem de skal ta tak i og som tas på alvor av lærerne. Slik er det ofte ikke for gutter.

En annen faktor som forsterker problemene, er kjønnsstereotype forventninger til hvordan følelser skal uttrykkes.

– Hvis en gutt uttrykker seg selv som mobbeoffer på en jentete måte, kan det gjøre ham enda mer utsatt.

– Det motsatte av maskulinitet er å være jentete på en negativ måte. Hvis en gutt uttrykker seg selv som mobbeoffer på en jentete måte, kan det gjøre ham enda mer utsatt.

Jentene har ikke bare et bedre begrepsapparat til å forstå når de utsettes for noe uakseptabelt. De har også bedre muligheter til å løfte mobbeproblemene.

– Jentedrama var det mye av i vårt materiale. Indirekte mobbing mellom jenter var kanskje usynlig til å begynne med, men så ble det oppvaskmøter med foreldre, tekstmeldinger. Det hele ble veldig offentlig. Dette er selvsagt også vondt, men da har de anledning til å få hjelp.

Les også: Klar sammenheng mellom sexting og kjærestevold

Les også: «Klin gæerne» og veldig sårbare

Individuelt problem

Gutten som fortalte at de andre så ham som uvesentlig, innså ikke at han ble utsatt for utestenging, sier Eriksen.

– Han forsto det som et hierarkiproblem. Han opplevde det som om utestengingen handlet om ham og hans personlighet, ikke om klassemiljøet.

Og det er her Eriksen mener den største utfordringen ligger. For relasjonell mobbing som ikke er anerkjent, blir en mye større byrde å bære.

– Kjønnsforskjellene er ikke størst når det gjelder hva man blir utsatt for, men muligheten til å få hjelp.

– Mobbing av jenter kan også forbli skjult for lærerne i langt tid. Men generelt er det lettere for jenter som opplever noe lignende å gå til læreren, fordi de forstår det som mobbing.

Guttenes mobbing blir derimot et individuelt anliggende som ikke får utløp, ifølge Eriksen.

– Kjønnsforskjellene er ikke størst når det gjelder hva man blir utsatt for, men muligheten til å få hjelp.

Må være konkret

Det finnes en skokk av bøker og verktøy som kan brukes for å ta tak i relasjonell mobbing, påpeker Eriksen. Dermed har lærerne også fått mer kunnskap om hva man skal se etter for å avdekke skjulte former for mobbing og krenkelser blant jenter. Generelt mener hun det er viktig at de som forholder seg til elevene, vet at gutter og jenter kan uttrykke seg forskjellig.

– Når man skal snakke med gutter om hvordan de har det i klassen, må man være helt konkret. Du må stille spørsmål som: «Har du opplevd å bli utestengt?» eller «har du inntrykk av at du blir baksnakket?» Da tror jeg du har større mulighet til å komme gjennom muren.

Kilde: Relational aggression among boys: blind spots and hidden dramas, Gender and Education 3 2016, Ingunn Marie Eriksen & Selma Therese Lyng