Kronikken ble først publisert i Klassekampen, som del av Feminist Javisst-spalten 18. januar 2016.
Hundrevis av festkledde kvinner på byen nyttårsaften i Köln og Hamburg blir ranet, slått, seksuelt trakassert og noen også voldtatt av en mobb med menn. Deretter har debatten rast - om hvorvidt overgripernes hudfarge, etniske bakgrunn og kultur er årsaken.
I Tyskland og i internasjonale medier snakker alle plutselig om overgrepskultur - og mener med det overgrepskulturen andre steder, som for eksempel i Tunisia, Afghanistan eller India. Fordi mobben fra nyttårsaften ikke besto av hvite menn.
Det er oppsiktsvekkende at ofrene i all hovedsak blir glemt i debatten. Fokuset i debatten fungerer som en beskyttelsesmur mot fakta om maskulinitets- og overgrepskulturer som finnes i tysk eller norsk kultur.
Brudd på kvinners bevegelsesfrihet og kroppslige autonomi er relativt alminnelige fenomener også i norsk og tysk kultur.
Det er et enkelt faktum som glipper: Det er ikke etnisitet som er fellesnevneren i overgrepskulturer globalt, men kjønn.
Det er nemlig slik at brudd på kvinners bevegelsesfrihet og kroppslige autonomi i form av verbale og voldelige seksuelle trakasseringer er relativt alminnelige fenomener også i norsk og tysk kultur, om enn sosialt uakseptable. FN antar at 35 prosent av alle kvinner globalt vil oppleve seksuell vold fra partner eller andre. Seksuelle overgrep mot kvinner er med andre ord et tverrkulturelt fenomen.
Det er bra at det nå blir satt søkelys på seksuelle overgrep mot kvinner, slik feminister i årevis har forsøkt å få frem i lyset. Men hvor blir det av ofrene? I dette tilfellet ser det ut til at den massive mediale oppmerksomheten ikke handler om forbrytelsene i seg selv eller hva det å bli utsatt for slikt som dette gjør med ofrene - og med kvinners bevegelselsefrihet i offentligheten.
Debatten i Tyskland og internasjonalt har i stedet blitt en forutsigelig og hissig kulturdebatt mellom høyre og venstre om hvorvidt flyktningtilstrømningen må begrenses. Menns vold mot kvinner oppsto ikke som en følge av innvandring, og den forsvinner ikke om den skulle opphøre.
Det er et velkjent fenomen at ved store arrangementer som den norske russefeiringen eller det tyske karneval og Oktoberfest alltid skjer trakasseringer og ofte voldtekter. Ifølge en artikkel i den tyske avisen Die Tageszeitung (TAZ) regner man i gjennomsnitt med ti voldtekter per Oktoberfest, mens mørketallene blir beregnet til 200 tilfeller. Da artikkelen kom var det dønn stille fra høyrekonservativt hold. Ingen proklamasjoner eller fordømmelser av tyske menns overgrepskultur.
Ulikheten i forståelse av menns overgrep har utvilsomt rasistiske undertoner.
En tysk studie (Lebenssituation, Sicherheit und Gesundheit von Frauen in Deutschland) viser at 13 prosent av alle kvinner i Tyskland har opplevd strafferettslig relevante former for seksuell vold. Ufattelige 95 prosent av alle kvinner i Tyskland som blir utsatt for seksuelle overgrep anmelder ikke forbrytelsene. Dette er langt fra en tilfeldighet, fordi ofrene som faktisk anmelder overgrepene inngår en høy personlig risiko: De blir som oftest ikke trodd. I 87 prosent av de anmeldte tilfellene blir overgriperne ikke dømt.
En av grunnene til dette er at det i tysk rettsvesen fremfor alt blir fokusert på offerets adferd. For at overgriper skal bli dømt må offeret bevise at hun har gjort motstand. En fullkommen absurd tilstand som er basert på tallrike myter om hvordan og hvorfor seksuell vold blir utført.
Ingen nekter for at også menn med innvandrerbakgrunn eller muslimsk tro begår seksuelle forbrytelser. Noen mer enn antyder at dette er et særtrekk ved akkurat deres kultur, at de er «programmert» til overgrep. I forbindelse med hvite tyske eller norske overgripere er det sjelden snakk om maskulinitets- eller overgrepskulturer, bare om individuelle særtilfeller og avvik.
Denne ulikheten i forståelse av menns overgrep har utvilsomt rasistiske undertoner. Vestlige sexistiske og voldelige strukturer blir usynliggjort - for eksempel ved å gå ut fra at en mobb med menn bare kan være truende om de ser «arabiske» eller «nordafrikansk» ut eller simpelthen har «utenlandsk» utseende.
Feminister kritiserer faktisk året rundt at det ikke blir snakket nok om sexisme og seksuelle overgrep som et hverdagsfenomen. Det er på tide å rive ned beskyttelsesmuren omkring maskulinitets- og overgrepskulturer - også når det er hvite menn som deltar i dem.
Wencke Mühleisen er kjønnsforsker tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.