Mer enn bare machomenn i Finnmark

Mer enn bare machomenn i Finnmark

Menn i Finnmark er opptatt av jakt og fiske, gode naturopplevelser, og det å være en best mulig pappa som tar ut mest mulig pappapermisjon.
Forskerne Marit Aure og Mai Camilla Munkejord har skrevet en artikkel om maskulinitet i Finnmark. Mange av mennene de snakket med, mente at Finnmark var et sted fullt av muligheter.

En flyktning som har starta en matbutikk på et småsted i Finnmark er noe helt annet enn en nordnorsk oljearbeider. Likevel har forskere funnet likheter mellom disse to gruppenes syn på maskulinitet.

Det største fellestrekket var at begge gruppene så mange muligheter med det å flytte til nord. Finnmark er ikke bare nord i Norge; det er også nord i verden.

– I en norsk kontekst er det interessant at disse mennene forbinder nord med muligheter, siden det ikke alltid er sånn vi forestiller oss nord, sier Marit Aure, forsker og postdoktor ved Kvinnforsk ved Norges arktiske universitet UiT.

I en artikkel som nylig er publisert i fagtidsskriftet Sociologia Ruralis, har Aure sammen med kollegaen Mai Camilla Munkejord tatt utgangspunkt i to grupper av menn i Norges nordligste fylke.

Viktig med familietid

Aure har forsket på menn bosatt i Hammerfest med jobb i oljeindustrien. Hun har gjort feltbesøk, observasjoner og dybdeintervjuer med 12 menn og 7 kvinner.

Kollegaen Munkejord har forsket på innvandrerentreprenører i Finnmark. Hun har vært på feltbesøk og gjort dybdeintervjuer med 9 menn og 20 kvinner, alle med innvandrerbakgrunn.

– Det er en del lignende erfaringer knytta til hvordan innvandrermennene og oljearbeidermennene snakket om og oppfatta maskulinitet, forteller Aure.

For eksempel mente både innvandrermenn og menn i oljeindustrien at det var viktig å jobbe mindre og å være mer til stede når de stiftet familie. 

Menn i bevegelse

Folk har alltid flyttet og reist, på en eller annen måte vært i bevegelse. Forskerne kaller det mobilitet.

Mobilitet er et fenomen som gjerne har blitt undersøkt helt adskilt fra integrasjon, som i denne sammenhengen handler om hvordan tilreisende eller tilflyttere blir en del av det samfunnet de har flyttet eller reist til. I forskningsprosjektet Mobile Lifestyles, ønsker forskerne å undersøke disse fenomenene sammen.

– Vi som jobber på prosjektet Mobile Lifestyles ser mobilitet i sammenheng med kjønn, fordi vi tror det arter seg forskjellig og har forskjellige konsekvenser – avhengig av kjønn, forteller Marit Aure, forsker og postdoktor ved Kvinnforsk ved Norges arktiske universitet UiT.

– I tillegg har vi hele tiden et fokus på sted. Vi er opptatt av at alle disse prosessene foregår eller er knytta til steder.

Flere av mennene syntes de kunne være menn på en måte de trivdes med i nord. Arbeidsmulighetene og det at Finnmark består av så mange småsteder, og så mye natur, åpner blant annet opp for gode natur-, jakt- og fiskeopplevelser.

«Den type pappa jeg ønsker å være»

Både informanten Truls og kona Vilde var født og oppvokst i Hammerfest. Begge flyttet til sørligere deler av Norge for å studere og jobbe. Truls flyttet tilbake til Hammerfest da han ble tilbudt en godt betalt jobb i oljesektoren. Vilde fikk også en relevant jobb etter hvert.

De flyttet hjem for noen år siden. Da Truls og Vilde fikk sitt første barn, tok Truls ut så mye pappapermisjon som han kunne. Etter at barnet kom, valgte han å skifte jobb, slik at han hadde en jobb som krevde mindre reising og overtid.

«Slik kan jeg være den type pappa jeg ønsker å være,» sa han til forskeren.

Theo og kona Hanne hadde nettopp flytta til Finnmark fordi Theo, som var utdanna sykepleier, fikk en godt betalt, landbasert jobb i oljesektoren i Hammerfest. Theo hadde lenge jobbet borte på plattform i to uker, så var han fire uker hjemme. Dette skiftet fungerte dårlig for familien, siden alle de daglige gjøremålene dermed falt på Hanne.

«Finnmark er et sted fullt av muligheter,» sa Theo under forskningsintervjuet. Både han og Hanne hadde fått relevante, godt betalte jobber, og begge satte pris på at Theos landbaserte jobb i Hammerfest gjorde det mulig for ham å delta i familiens hverdagsliv.

Jakt og fiske handler også om å være i naturen

Forskerne bruker begrepet «rural masculinity» for å undersøke maskuliniteten i Finnmark, altså en form for distrikts-maskulinitet, rurale menn, eller bygdemaskulinitet. Menn på bygda sammenlignes gjerne med en norm som settes av menn i mer urbane strøk, hvor den urbane mannen forstås som mer likestilt og moderne.

– Det har vært en debatt om menn i distriktene som spør om de bare er opptatt av å mekke bil og leve et macholiv. Også i den internasjonale forskningslitteraturen finner vi at mange er opptatt av å si at menn i rurale strøk er litt gammeldagse og patriarkalske, sier Aure.

Det finnes mange typer rurale menn. Ikke minst: Mange av aktivitetene som blir tolket og oppfattet som maskulin på en tradisjonell eller negativ måte, som snekring, fiske eller jakt, trenger ikke å oppfattes slik av mennene selv.

– Man kan også tenke seg at disse aktivitetene kan være en helt vanlig hobby, påpeker hun.

Aure fant også at mange av mennene som var opptatt av å gå på jakt, også syntes det var viktig å ta ut mest mulig pappapermisjon når de fikk barn.

– Det finnes internasjonal forskning på jakt som handler om dreping og hvor kul og tøff man skal være, men menn kan også snakke om jakt som «jeg så ikke snurten av rype, men det var en god naturopplevelse og det er fint». Noe av litteraturen har et utenfra-blikk som forstår ting som maskulin på en negativ måte, uten at de nødvendigvis trenger å være forstått slik for mennene selv.

Faglærte og velutdanna arbeidere i oljeindustrien

Aures studie handler om menn som jobber i oljebransjen og som har jobbet eller jobber ut i fra Hammerfest.

– Petroleumsindustrien er interessant siden den sysselsetter så mange, på mange steder. Det er også få kvinner der. De ansatte i petroleumsindustrien er i tillegg svært velutdanna, det er nesten ingen ufaglærte i petroleumsindustrien, påpeker Aure.


Marit Aure har intervjuet menn som jobber i petroleumsindustrien i Finnmark. (Foto: Eivor Mæland)

Arbeidere i oljeindustrien er enten fagarbeidere, eller har mastergrad eller doktorgrad. Norsk oljeindustri er dessuten kjent for å ha gode arbeids- og turnusordninger sammenlignet med resten av verden. 

Aure har først og fremst intervjuet menn, i alderen 20 til 65 år om livet, familien og forholdet mellom arbeid og fritid. Spesielt interessert er hun i hvordan mennene snakker om papparollen.

– Mobiliteten, det at de pendler, jobber rotasjon og reiser veldig mye spiller en stor rolle, og de snakker om det på en annen måte enn de som jobber utenfor oljeindustrien. Mennene føler seg utfordret, de kan få spørsmål av typen: «Hvordan kan du ha en familie når du er så mye borte?» De må forholde seg til dette med fravær og nærvær på en veldig aktiv måte, sier Aure.

Redde for å få «skilsmisseskift»

Den store nedgangen i oljeindustrien kom etter at Aure gjorde de siste intervjuene sine. Likevel snakket allerede noen av informantene om at når USA har blitt mer selvforsynt på olje, sammen med et generelt fall i oljeprisene, gav det arbeidsgiverne mer makt. Det ga arbeidsgiver en anledning til å si opp folk, omstrukturere og reforhandle arbeidsavtalene.

– Det som vanligvis skjer for de ansatte da, er at ordningene blir dårligere. Færre blir ansatt i selve operatørselskapene, og flere blir ansatt hos underleverandører og kontraktører. Da får folk midlertidige kontrakter, færre får fast arbeid, det er dårligere vilkår og ansiennitet får mindre betydning, sier Aure.

Dette kan få stor betydning for mennenes liv på hjemmefronten. Flere ansatte kan få det som omtales som «skilsmisseskift» eller «skilsmisserotasjon», som er det å jobbe i så lange arbeidsrotasjoner at du nesten ikke rekker å komme hjem og få ta del i livet hjemme, før du skal ut igjen.

–  Dette er jo de ansatte i oljebransjen redde for. Endringene de står i nå gir arbeidsgiverne anledning til å si at de må kutte kostnadene. Det dreier seg ofte om å kutte i de ansattes lønnsbetingelser, sier Aure, som understreker at ansatte i oljesektoren som hovedregel likevel er en privilegert gruppe med mye bedre betingelser enn for eksempel de som jobber i byggebransjen.

Les også: Bygdegutter bedre enn sitt rykte?

Større aksept for å ta ut pappaperm i Norge enn i Canada

Aure samarbeider også med et canadisk prosjekt kalt On the Move. Det gjør at hun kan sammenligne samfunnsutviklingen på Atlanterhavskysten i Canada med utviklingen i Nord-Norge.

I denne sammenligningen trer noen norske fenomener tydelig frem. Aure mener at likestillingsretorikken er sterkere enn likestillingspraksisen i Norge, det vil si at vi snakker som om vi er mer likestilte enn det nærmere undersøkelser viser at vi faktisk er. Likevel ser hun at norsk likestillings- og familiepolitikk påvirker hvordan informantene hennes snakker om det å være far. Dette blir særlig tydelig med fedrekvoten.

– Yngre menn i petroleumsindustrien sitter i lunsjpausen og kontorlandskapene sine og diskuterer hvordan de skal ta ut foreldrepermisjonen sin, sier Aure.

Aure jobber for tiden med å analysere resultatene i et prosjekt der hun ser på hvordan menn i oljeindustrien snakker om det å være far.

– Mye av litteraturen på farskap går på at arbeidsplassen ikke tar hensyn til hvordan menn skal være pappa. Statoil er et stort norsk selskap, som er vant til å forholde seg til norske regler. Flere menn forteller at i Norge kommer du til HR-avdelingen og sier «jeg skal ta ut pappaperm», og da sier de «ja, selvfølgelig».

Blant de norske mennene i petroleumssektoren, er det full aksept for å ta ut pappapermisjon, ifølge Aures studie. Mange menn i Canada derimot, opplever at det ikke er akseptabelt å ta ut pappaperm. Aure mener at dette er knyttet til likestillingspolitikken i de ulike landene. Mennene i studien hennes henviser til den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt menn, altså fedrekvoten, når de skal forklare hvor mye og hvordan de bruker foreldrepermisjonen. De opplever at fedrekvoten er en egen rettighet som de vil bruke. De formelle rettighetene menn har til fedrekvote påvirker både forventninger knyttet til det å være far og disse mennenes måte å være pappa på, ifølge forskeren.

– I andre land, som Canada, sier mange menn derimot at det er tabu å snakke om pappaperm – og at «ingen» dermed tar den ut, sier Aure.

 

Referanse: Munkejord og Aure: «Creating a Man for the Future: A Narrative Analysis of Male In-Migrants and Their Constructions of Masculinities in a Rural Context», Sociologia Ruralis.