Færre kvinner i norske medier i 2015 enn i 2010

Færre kvinner i norske medier i 2015 enn i 2010

I 2010 telte the Global Media Monitoring Project 31 prosent kvinner i norske medier. I 2015 har andelen sunket til 24 prosent.
Mer om Media
I 2010 lå kvinneandelen i norske medier godt over verdensgjennomsnittet. I år har andelen sunket. Ifølge GMMP ligger Norge nå akkurat på det internasjonale gjennomsnittet med 24 prosent kvinneandel.

Undersøkelsen the Global Media Monitoring Project (GMMP) utføres på en helt tilfeldig dag hvert femte år. Denne dagen teller forskerne antall kvinner og menn i mediene. De ser også på hva slags roller kvinner og menn inntar i mediene, og hvorvidt de presenteres på en kjønnsstereotyp måte. GMMP startet i 1995 og involverer nå 114 land. Norge har deltatt siden år 2000.

Tidligere har Norge gjort det bedre enn verdensgjennomsnittet, men ikke i år.

I 2010 utgjorde kvinner i snitt 24 prosent av nyhetskildene på verdensbasis, mens andelen i Norge lå på 31 prosent. 2015-undersøkelsen viser at andelen globalt har stagnert på 24 prosent. I Norge har andelen sunket til 24 prosent, det samme som verdensgjennomsnittet og to prosentpoeng under snittet i Europa som er på 26 prosent. Svenskene har holdt seg relativt stabilt på rundt en tredjedel kvinnelige nyhetskilder siden undersøkelsen startet i 1995.

En svært spesiell nyhetsdag i Europa

– Det er en spennende øvelse å stikke fingeren i jorda én enkelt nyhetsdag. Samtidig må vi være tydelige på at det nettopp kun er én dag som er målt, sier professor Kristin Skare Orgeret ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sammen med professor og kollega Elisabeth Eide har hun holdt i den norske delen av undersøkelsen.


– Det er en spennende øvelse å stikke fingeren i jorda én enkelt nyhetsdag, sier medieforsker Kristin Skare Orgeret. (Foto: Privat)

I år ble undersøkelsen utført 25.mars 2015. Dagen i forveien, 24.mars, styrtet et passasjerfly med 144 passasjerer og 6 besetningsmedlemmer operert av Germanwings over de franske Alpene. Alle ombord omkom.

– Det ble en helt spesiell nyhetsdag – flykrasjet i Alpene var en åpenbar hovednyhet i den europeiske regionen, forteller Eide og Orgeret.

Flystyrten dominerte nyhetssendingene og førte til en stor overvekt av mannlige intervjuobjekter, siden de fleste flyeksperter og piloter er menn.

– Samtidig kunne journalistene intervjuet representanter for kabinpersonalet, også, ikke bare piloter. Kabinpersonalet har ansvar for sikkerheten om bord, og her finner vi mange kvinner, sier Eide.

– Øyenvitnene var også nesten bare menn, forteller Orgeret.

– Så selv om dette var en helt spesiell dag, sier det noe om hvordan journalistene velger kilder.

Det var for eksempel bare mannlige landsbybeboerne som ble intervjuet på NRKs nyhetssending klokken ni denne dagen.

Både Orgeret og Eide er skuffet over resultatet av undersøkelsen.

– På tross av den spesielle nyhetssituasjonen var 24 prosent en del mindre enn vi hadde håpet på, konstaterer Eide.

Les også: Færre kvinnelige eksperter i nye Dagsrevyen

Forskjeller blant mediene

I Norge ble fem papiraviser, seks nettmedier, fire TV-nyhetssendinger og tre radiosendinger undersøkt. Det var ingen forskjeller mellom kvinneandel i trykte og i nettbaserte medier. Tvert imot ser det ut til at kjønnsubalansen fra de tradisjonelle og trykte mediene overføres til nettbaserte og sosiale medier.


– Vi ser at de redaksjonene som skårer best på kjønnsbalanse, har høy kjønnsbevissthet og gode rutiner, sier medieforsker Elisabeth Eide. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Det er likevel interne forskjeller. Analysen av papiravisene viser at Dagsavisen hadde høyest kvinneandel med 40 prosent kvinner som nyhetssubjekter, mens VG hadde lavest kvinneandel med 11 prosent.

Det er fortsatt svært få kvinner i ekspertroller som intervjues. Andelen var på 19 prosent i 2010 og ligger på 20 prosent i 2015. Det vil si at hver femte ekspert som uttaler seg i norske medier, er en kvinne. Det er et lavt tall, selv i forhold til andel kvinnelige professorer i Norge, som er 26 prosent nå.

Trenger etablerte rutiner

– De fleste norske redaksjoner er klar over problemet med dårlig kjønnsbalanse, likevel blir ikke tallene bedre. Hva må til for å skape endring?

– Vi ser at de redaksjonene som har høy kjønnsbevissthet og gode rutiner, skårer bedre. Men da snakker jeg om dem som har institusjonaliserte rutiner. Redaksjoner som teller nyhetskilder ukentlig og har lister på hvem de skal ringe til for et intervju, sier Elisabeth Eide.

– Kvinnelige reportere kontakter dessuten kvinnelige kilder i noe større grad enn mannlige reportere. Så mediene bør rekruttere flere kvinner, anbefaler hun.

Eide mener også at journalistikken med fordel kan bli mindre topptung.

– På grasrota er det like mange kvinner som menn. Nyhetsmediene kan bli flinkere til å bruke forskjellige typer kilder som blir berørt av en sak, ikke bare samfunnstoppene. Da er det lettere å få en jevnere kjønnsbalanse.

 

Årets Global Media Monitoring Project

Flere norske funn

  • Forskerne skulle også finne eksempler på både tydelige og mer subtile kjønnsstereotypier. Et eksempel på det første, er et illustrasjonsbilde til en sak om trening i Nettavisen, hvor en pen fitnessmodell i sort minimal truse og trenings-BH poserer med vekter. En mer subtil stereotypi, er når Dagsavisen omtaler et medlem i Pressens Faglige Utvalg som tidligere modell, og ikke som utvalgsmedlem.
  • I papiravisa Klassekampen hadde en kvinnelig journalist gjort et dybdeintervju med den kvinnelige afghanske menneskerettighetsforkjemperen Horia Mosadiq. Dette er et eksempel som utfordrer stereotypier, mener forskerne. Likevel er det største illustrasjonsfotoet til saken ikke et bilde av henne, men et bilde av tre mannlige afghanske ledere, hvor en av dem er en kjent krigsforbryter.

Fra den europeiske rapporten

  • Kvinneandelen ligger på 26 prosent i snitt.
  • Det er 17 prosent kvinnelige eksperter (på stedet hvil), mens det er 41 prosent kvinner blant vanlige folk som uttaler seg, og 38 prosent kvinner blant dem som deler en personlig erfaring.
  • Kvinner i mediene er ofte intervjuet om skjønnhet og mote (81 prosent kvinneandel), familie og helse. Lavest kvinneandel finner man på områdene politikk/regjerning (19 prosent) og økonomi (21 prosent).

Fra den internasjonale rapporten

  • Kvinneandelen av nyhetsjournalister har vært stabil de siste 10 årene. 37 prosent av nyhetsartikler skrives av kvinner og 37 prosent av nyhetsreportasjer på TV har en kvinnelig reporter. 
  • Den største positive utviklingen for å minske kjønnsforskjellen i representasjon i mediene, har skjedd innen kategorien «personlig erfaring». Kvinner utgjør nå 38 prosent av dem som forteller personlige erfaringer i mediene globalt, mot 31 prosent i 2005.
  • Det finnes tydelige regionale forskjeller i kvinners tilstedeværelse i nyhetene. Nord-Amerika beholder sin posisjon som den regionen med mest kjønnsbalanse i mediene (36 prosent kvinneandel), mens Midtøsten har minst balanse i mediene (18 prosent kvinneandel). Latin-Amerika har hatt en stor positiv utvikling mot større kjønnsbalanse i mediene, fra 16 prosent kvinneandel i 1995 til 29 prosent i 2015.