Når babylykken uteblir

Når babylykken uteblir

Sterkt ammepress kan i verste fall medvirke til at en nybakt mor utvikler barseldepresjon. Det kommer fram i en fersk doktoravhandling i psykologi.
Å ha veldig klare forventninger til livet med en baby, og stort behov for kontroll, kan være en risikofaktor for å utvikle barseldepresjon. (Ill.: www.colourbox.no)
Å ha veldig klare forventninger til livet med en baby, og stort behov for kontroll, kan være en risikofaktor for å utvikle barseldepresjon. (Ill.: www.colourbox.no)

– Mine funn tyder på at vanskeligheter knyttet til amming er en viktig faktor for utvikling av fødselsdepresjon for nybakte mødre i Norge, sier Silje Marie Haga, som nylig disputerte med en avhandling som tar for seg risikofaktorer for utvikling av barseldepresjon.

Tidligere har det vært vanlig å mene at kvinner med barseldepresjon ofte slutter å amme fordi de er deprimerte. Haga mener det er viktig å være oppmerksom på at det også kan være tvert om: Ammeproblemer kan bidra til å utløse en depresjon.

– Alle vil jo det beste for barnet sitt, og selvsagt er amming viktig. Men her i landet assosieres det å amme med å være en god mor. Dette setter stort press på nybakte mødre, ikke minst fordi svært mange har problemer med ammingen.

Sammensatt problem

Haga understreker at barseldepresjon, som annen depresjon, kan ha mange årsaker som virker sammen. Flere av dem som rammes har vært deprimerte tidligere i livet eller under graviditeten. Psykiske lidelser i familien kan også være en risikofaktor.

– Biologi spiller inn, og det er det vanskelig å gjøre noe med. Det jeg ser på er psykologiske faktorer som spiller inn, for å få mer kunnskap om hva som kan forebygge og forbedre situasjonen til dem som rammes, sier psykologen.

Studien består av en spørreundersøkelse med ca. 350 respondenter, samt dybdeintervjuer med 12 førstegangsmødre.

Får for lite hjelp

Haga mener at mens nybakte mødre bombarderes med oppfordringer om å amme, får de for lite praktisk hjelp.

– Helsepersonell bør være mer tilgjengelig med konkret hjelp, og kvinner må få lavere terskel for å be om hjelp med amming, og insistere på å bli vist riktig ammeteknikk flere ganger, både på sykehus og helsestasjon, sier Haga.

I tillegg til smerter ved amming og bekymring for at barnet skal få nok næring, kan ammeproblemer gjøre at mor blir isolert. Når ammingen er problematisk, kan mor velge å bli hjemme, fordi det føles ubehagelig å amme når man for eksempel sitter på kafé. Denne isolasjonen kan igjen øke risikoen for å bli deprimert. Og isolasjon er svært uheldig for den som lider av depresjon.

– Jeg mener at ammepresset er for sterkt og unyansert. Helsepersonell må se an individet. Hvis problemer knyttet til amming blir så store at de går utover mors livskvalitet og utløser en depresjon, kan det være best både for mor og barn at man gir opp ammingen.

Tro på seg selv

Forskeren fant også en rekke andre faktorer som bidrar til eller beskytter mot depresjon, både i mors personlighet og i miljøet rundt henne.

– Mestringstro er viktig: Hvordan møter jeg utfordringer? Når det butter imot, har jeg da tro på at jeg får det til til slutt? Generell mestringstro, og ikke minst tro på at man vil mestre ammingen, kan virke beskyttende mot å utvikle barseldepresjon, forteller Haga.

En annen viktig variabel er regulering av følelser rundt negative opplevelser. Kvinner med tendens til katastrofetenkning, til å «kverne» på ting eller som klandrer seg selv har økt risiko. Strategier som beskytter er fokus på planlegging og positiv refokusering, det vil si at man finner noe positivt også i negative erfaringer.

Forventninger og kontroll

Haga identifiserte to tilnærminger til det å bli mor hos informantene sine: kontrollert og avslappet.

– Det å ha veldig klare forventninger, og stort behov for kontroll, er en risikofaktor. De som forbereder seg mye på hvordan livet med barnet vil bli, tar det hardt når det ikke går som planlagt. Det er altså ikke behov for kontroll som sådan, men mangelen på innfrielse av spesifikke forventninger, som kan bidra til depresjon. Mens kvinner med mer løse forventninger takler uventede utfordringer bedre, forteller Haga.

Internasjonale studier har funnet at tenåringsmødre har økt risiko for barseldepresjon, og man har tidligere vært ekstra oppmerksomme på denne gruppen. Men Hagas materiale viser at det er grunn til å rette blikket mot en gruppe som er langt større her i Norge: nemlig eldre førstegangsfødende.

– Ting tyder på at disse er sårbare, kanskje nettopp fordi de er vant til å ha kontroll over livet sitt: De har gjerne tatt lang utdanning og gjort karriere før de får barn. Men babyen kan du ikke kontrollere, du må tvert imot være ekstremt fleksibel. Flere av kvinnene jeg intervjuet sa selv at dette bidro til at fallet ble så dypt når ting ikke ble som de planla, sier Haga.

Hun understreker at hun ikke vil advare kvinner mot å vente med å få barn, men at hun mener det er viktig å være oppmerksom på denne sammenhengen. Det gir mulighet til å sette inn tiltak mot denne gruppen kvinner slik at de får mer realistiske forventninger til det som venter dem.

«Å mislykkes med fødselen»

En av informantene i Hagas intervjustudie forteller:

Jeg så fram til å ha en baby gjennom hele svangerskapet. Jeg så til og med fram til selve fødselen. […] Kvart over fire kom vår lille prinsesse til verden med keisersnitt. Det var ikke sånn jeg skulle få en baby. Jeg var så sliten og så skuffa, jeg var så lei meg. Jeg opplevde mitt største mareritt; å måtte ta keisersnitt. Jeg hadde ikke klart å føde barnet mitt, noen måtte gjøre det for meg. Jeg hadde båret henne i ni måneder, men klarte ikke å bringe henne til verden.

– De kvinnene i min studie som hadde størst kontrollbehov, hadde ofte også det største ønsket om naturlig fødsel. Hvis de måtte ha epidural eller keisersnitt, kunne de få følelsen av å ikke ha mestret fødselen. De tar på seg en ekstrabelasting med ideen om hvordan dette skal være, og føler at dette reflekterer noe om dem selv som kvinne og mor, sier Haga.

Støtte fra andre

Det er svært viktig for nybakte mødre å møte støtte i omgivelsene, og forståelse for at livet kan være slitsomt.


Silje Marie Haga. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

– Sosial støtte handler om å motta støtte, men også det å oppleve at støtte er tilgjengelig hvis man skulle trenge det. Det viser seg at det å ha en opplevelse av at man har støtte tilgjengeliger det aller viktigste. Særlig viktig er støtte fra partneren, forteller forskeren. Det er viktig for kvinnene å motta emosjonell støtte fra partneren, at han anerkjenner og respekterer hvordan hun føler det.

– Men også helsestasjonen er viktig. Det som overrasket meg mest var hvor lite hjelp kvinner opplevde at de fikk der. Kvinnene rapporterte at helsepersonell i stor grad er opptatt av å normalisere. De forteller kvinnene at det er helt vanlig å kjenne at livet er tøft i denne perioden, og at det går over.

– Dette er konkret og viktig informasjon, men kvinnene opplever at de ikke får anerkjennelse for følelsene sine. Helsestasjonen mister også muligheten til å fange opp dem som faktisk er deprimerte, ved å normalisere negative følelser, påpeker Haga.

Barseldepresjon går dessuten ikke nødvendigvis så fort over som det har vært vanlig å tro. Kvinnene i Hagas spørreundersøkelse ga svar seks uker etter fødsel, og igjen tre og seks måneder etter fødsel. Depressive symptomer viste seg relativt stabile gjennom denne perioden.

Store mørketall

Internasjonale tall viser at mellom 10 og 15 prosent av mødre rammes av barselsdepresjon. De fleste studiene er fra vestlige land, men problemet regnes som universelt. Hagas studie fant at 16,5 prosent er rammet. Hennes spørreundersøkelse har ikke mange nok deltakere til å være representativ, men flere studier i Norge finner lignende tall, noe som kan tyde på at antallet er et sannsynlig estimat.

– Stadig flere oppdages, fordi vi har mer screening enn før. Jeg tror allikevel det er store mørketall, fordi barseldepresjon fortsatt er stigmatisert. Jeg tror også at en del nybakte mødre ikke skjønner at de faktisk lider av en depresjon, fordi de forventer at barselperioden skal være tøff, sier Haga.

Tre-fire dager etter fødselen er det helt vanlig at kvinner får det som kalles barseltårer, det vil si at de lett gråter uten helt å vite hvorfor. Dette kan vare en ukes tid, men hos noen går det ikke over. Da kan det kanskje være snakk om en barseldepresjon. Denne ligner på andre depresjoner, med følelse av håpløshet, tristhet, utmattelse og søvnproblemer også når barnet sover.

– Disse kvinnene klarer ikke å nyte det å ha fått et barn. Det blir en ekstra sorg å være deprimerte akkurat i denne perioden, fordi forventningen er at man skal være lykkelig.

Hele familien rammes

Barseldepresjon kan ha konsekvenser for hele familien, understreker forskeren.

Kvinnen må leve med stigmaet som knyttes til depresjon. Hun vet ofte ikke at hun kan få hjelp, og det kan være vanskelig for andre å oppdage at hun lider. En kvinne som har lidd av barseldepresjon har også økt risiko for å bli deprimert senere i livet. Partneren hennes har også økt risiko for å bli deprimert.

– For babyen er dette en periode hvor det ofte er mor som er primær omsorgsgiver, og hvis mor er deprimert kan det påvirke samspillet mellom henne og barnet. For eksempel, hvis et barn er usikker på hva noe i omgivelsene betyr så ser han/hun til mor for å se om hun smiler og formidler at det er trygt, eller om hun ser forskrekket ut og dermed formidler at noe er farlig. En mor som er deprimert har derimot mer avflatetede ansiktsuttrykk som gir lite informasjon til barnet. I verste fall kan barnet oppleve større grad av uro og engstelse i situasjoner som ikke nødvendigvis er farlige, sier forskeren.

Haga understreker at for at dette skal gi langtidseffekt, må mor være alvorlig deprimert over lengre tid.

– Deprimerte mødre er oppmerksomme på risikoen for at barnet kan bli skadelidende, og gjør alt for at det ikke skal skje. For de fleste barn er det jo dessuten en far inne i bildet som kan gi det barnet eventuelt ikke får fra mor, sier Haga.

Utvikler program for forebygging

Silje Marie Haga har i samarbeid med Regionssenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) og webselskapet Changetech utviklet et webbasert program som skal følge gravide og nybakte mødre fra 22. svangerskapsuke til seks måneder etter fødsel. De håper at programmet skal kunne støtte kvinner i denne sensitive fasen og potensielt forebygge barseldepresjon. Haga og kollegene hennes har fått midler fra Forskningsrådet til å effektevaluere programmet.