Abortpille gir kortere ventetid og tidligere aborter

Abortpille gir kortere ventetid og tidligere aborter

Nesten alle aborter i Norge i dag tas med piller. Det har gitt kortere ventetid, tidligere aborter, og mulighet for å ta abort hjemme hos seg selv.

Mer om Abort
I løpet av 16 år har abortpillen ført til en total omlegging av abortmetode i Norge. Og kvinnene som tar abort svarer at de er fornøyde med det. (Illustrasjonfoto: Colourbox)

‒ Det er en suksesshistorie, sier Mette Løkeland, som har forsket på forekomsten av medikamentell abort i Norge mellom 1998-2013.

I 1998 var ventetiden på å få en abort litt over 11 dager. I dag har ventetiden sunket til litt over 7 dager. Det skyldes innføringen av abortpillen, ifølge Løkeland.

Muligheten for å bruke piller i stedet for kirurgi gjør også at kvinner tar abort tidligere i svangerskapet. I 1998 ble mindre enn halvparten av abortene utført innen utgangen av uke 9, i 2013 var det tallet økt til nesten 80 prosent.

‒ For kvinner som ønsker å ta abort så tidlig i graviditeten som mulig, er det mer tilgjengelig i dag. Dette er også i tråd med forarbeidene til abortloven der det ses som en fordel og et ønske at abort skal tas så tidlig som mulig, sier Løkeland.

Og over 90 prosent av kvinnene Løkeland har spurt, svarer at de er godt fornøyde med den nye abortmetoden.

Total omlegging i norsk abortbehandling

Abortpillen, som egentlig heter Mifepristone og tas i kombinasjon med Misoprostol, ble utviklet tidlig på 1980-tallet, men først tilgjengelig i Norge i 1998.

Fra den spede starten ligger Norge nå i verdenstoppen i bruk av pilleregimet som abortmetode. Det er de skandinaviske landene og Skottland som på verdensbasis har størst andel aborter utført medikamentelt.

I 1998 ble rundt 6 prosent av abortene i Norge tatt med abortpillen. I 2013 lå tallet på over 80 prosent.

‒ Vi har sett en nærmest total omlegging i abortbehandling, fra kirurgisk til medikamentell abort, sier Løkeland, som til vanlig jobber som gynekolog i Bergen, og som overlege på Abortregisteret ved Folkehelseinstituttet.  

‒ I økende grad er det sykepleierne som har hovedansvaret for behandlingen, det frigjør legekapasitet til andre oppgaver og til andre pasientgrupper.

Bra med medikamentell hjemmeabort

Mens europeiske land har vært restriktive med å gi kvinner tilgang til hjemmeaborter, har det vært vanlig praksis i USA siden 2000. Haukeland universitetssykehus begynte å tilby hjemmeaborter i 2006, og det ble raskt den foretrukne metoden blant kvinner som tok abort.

Hjemmeabort innebærer at kvinnen tar Mifepristone, abortpillen, på sykehuset, og får med seg Misoprostol hjem. Selve utstøtelsen av graviditeten foregår altså hjemme.  

Kritikere har vært bekymret for at det å ta abort hjemme kan være både ensomt og traumatisk, og føre til at kvinner ikke får den helsehjelpen de kan trenge.

Som del av undersøkelsen sin har Løkeland derfor spurt 1018 kvinner om de var fornøyde med hjemmeabortene sine.

Over 95 prosent av kvinnene, som tok hjemmeabort innen utgangen av uke 9, svarte et klart ja – de var fornøyde.

‒ Vi har spurt kvinner som har valgt å delta i studien og valgt å ta medikamentell abort, så det er et selektert utvalg i utgangspunktet, sier Løkeland.

‒ Men for de som selv valgte disse metodene var altså medikamentell abort en akseptabel og foretrukket metode som de var fornøyde med.

Mulig å velge kirurgisk abort

Medikamentell abort er den metoden som anbefales på norske sykehus i dag, men Løkeland understreker at ingen bør tvinges til å ta abort medikamentelt, eller til å ta en såkalt hjemmeabort.

‒ Det er helt klart anbefalt å ta medikamentell abort, fordi det anses som mest skånsomt for kroppen. Slike foretrukne metoder har man for mange andre inngrep også, og den foretrukne metoden er den man anbefaler først.

‒ Men det er viktig at det også er mulighet for kirurgisk abort hvis noen vil ha det i stedet.


Mette Løkeland disputerte nylig med sin avhandling om bruk av medikamentell abort i Norge fra 1998-2013. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Fra litt vondt til svært smertefullt

Løkeland spurte også om smerte i forbindelse med abortene. Noen opplever de medikamentelle abortene som veldig smertefulle, mens andre bare får milde smerter.

‒ Men folk er likevel fornøyde, selv om de har moderate til sterke smerter, sier Løkeland.

‒ Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom hvor vondt man syns det gjør og hvor fornøyd man er.

Løkeland finner også at kvinner som ikke har født barn før, synes det er mer smertefullt å ta en medikamentell abort, enn kvinner som har født.

‒ Det kan enten handle om at den kroppen som har født har høyere smerteterskel rent fysisk, eller det kan handle om at de har andre forventninger til smerten fordi de har opplevd noe vondere før, sier Løkeland.

Forskningen har heller ikke vist noen sammenheng mellom hvor langt på vei graviditeten har kommet, og graden av opplevd smerte. 

Nybrottsarbeid i bruk av abortpillemetoden

I mange land tilbyr man bare medikamentell abort inntil utgangen av uke 9 i svangerskapet. På Haukeland sykehus har imidlertid Løkeland og kollegaer gjort nybrottsarbeid i å utføre medikamentelle aborter i uke 9-12. Disse tas på sykehuset, ikke hjemme.

254 kvinner deltok i studien. For rundt 92 prosent av kvinnene var pilleregimet nok til å fullføre aborten. For 8 prosent av kvinnene måtte det et kirurgisk inngrep til for å fullføre aborten.

‒ Er dette et høyt eller lavt antall ikke-fullførte aborter?

‒ Ingen metode er fri for feil, både en kirurgisk og en medikamentell abort kan være mislykket. Da vi telte opp for et større materiale på 700 pasienter lå vi på rundt 95 prosent komplette aborter. Jo mer man jobber med dette jo mer lærer man, og da går antallet kirurgiske inngrep ned. Man lærer seg å bedre tolke når en abort er ukomplett, man blir litt mer tålmodig med at dette ordner seg av seg selv. I økende grad bruker vi også nå Misoprostol på nytt, i stedet for å gå rett på kirurgi, sier Løkeland.

Les også: Alltid et vanskelig valg?
Les også: På grensa av hva man kan tåle
Les også: Helt naturlig, men livsfarlig

Må forberede kvinnene på smerte  

7 av de 254 kvinnene opplevde blødninger som måtte stoppes med hjelp av et inngrep, og de fleste hadde behov for smertestillende i løpet av aborten.

Flere svarte at de ikke hadde forventet at det skulle gjøre så vondt som det gjorde. Men også hos disse kvinnene, som tok medikamentell abort mellom uke 9-12, svarte ni av ti at de var fornøyde med metoden.

‒ Fra oppfølgingsstudien av de som tok medikamentell abort i uke 9-12 var det tydelig at det er viktig å ikke underdrive smertene. Underdriver sykehuset hvor smertefullt det kan være, kan kvinnene bli redde og oppleve det som mer smertefullt.

Mange tar flere aborter

Løkeland har også forsket på Abortregisteret, og sett på de registrerte kvinnenes utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet, og hvor mange aborter de har tatt.

Et overraskende funn er at i 2013 hadde nesten 50 prosent av kvinnene som tok abort, tatt en eller flere aborter tidligere. I forskningen kalles disse «gjentakelsesaborter», og 50 prosent er høyere enn våre naboland og høyere enn tidligere tall for Norge.

Dette kan ha flere forklaringer.

‒ Enten er det en faktisk økning, ellers kan det hende at kvinner forteller mer åpenhjertig om dette fordi det er mindre stigma i dag. Abortregisteret baserer seg jo på det kvinnene selv forteller, sier Løkeland.

Men den mest sannsynlige forklaringen tror hun er at abortregisteret har blitt bedre, blant annet på grunn av bruk av elektronisk pasientjournal.

Tallet skjuler også at noen kan ha tatt flere enn to aborter. Kvinner som har tatt tre eller flere aborter vil telles som gjentakelsestilfeller for hver registrering, siden abortregisteret er anonymt.

Vil ha myndighetene på banen

Studien viser også at de som tar flere enn én abort har noe lavere utdanningsnivå og noe lavere tilknytning til arbeidslivet enn de som bare har tatt én abort.

‒ Dette viser også studier fra Storbritannia, at det er nettopp disse kvinnene som trenger mest støtte fra storsamfunnet, sier Løkeland.

‒ Norge har en høy andel gjentakelsesaborter. Dette bør norske myndigheter ta tak i, på samme måte som helsemyndighetene har gjort stor innsats for å få ned antallet tenåringsaborter. Man bør for eksempel subsidiere langtidsvirkende hormonprevensjon.

‒ Hvor sterkt er dette funnet, kan det ikke være stigmatiserende å hevde at de som tar flere aborter er fra lavere sosiale lag?

‒ Det er signifikante data, og det er en kjempepopulasjon vi har målt dette på, sier Løkeland.

‒ Men vi må huske at dette er statistikk. Selv om det er flere blant de med lav utdanning og som sliter på arbeidsmarkedet blant dem som tar mer enn én aborter, betyr ikke det at ikke også høyt utdannede og ressurssterke kvinner tar flere aborter.