Svak likestilling gir dårlige levekår på Sørlandet

‒ Sørlandet er en region i endring. Noe går fremover, men mye henger igjen fra tiden med pietismen og strenge moralske regler. I likestillingsstatistikken er Sørlandet fortsatt en sinke, og tradisjonelle holdninger verdsettes mest. Vi etterlyser en debatt om de dårlige levekårene og holdningene til likestilling, sier Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas.

I boka «Noen vil ha det slik». Tradisjonelle kjønnsroller og svake levekår på Sørlandet viser forskerne at den svake likestillingen og de mange levekårsproblemene er skapt på grunn av og ikke på tross av landsdelens fascinasjon for det tradisjonelle, rolige, religiøst orienterte liv.

‒ Det hersker en ideologi om at barn skal være hjemme med mor i rolige omgivelser, og at mor har hovedansvaret for familien. Men denne ideologien leder til det mindre gode liv, særlig for de mer utsatte gruppene, sier Ellingsen.

Tradisjonelle, kristne menn

Gjennom fokusgrupper og intervjuer med fire ledende religiøse personer på Sørlandet, bygger boka videre på rapporten Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller fra 2010.

Her fant Ellingsen og Lilleaas at menn med tradisjonelle holdninger til likestilling i Agder skiller seg fra lignende grupper i resten av landet. De har en sterkere sosial posisjon i sine nærmiljø, høyere utdanningsnivå og bedre økonomi. De er gjerne yngre, bor sjeldnere alene og er ofte religiøst orienterte.

Ifølge Ellingsen og Lilleaas studier utgjør disse mennene kun 30 prosent, men det er deres holdninger som dominerer den offentlige debatten.

Les mer: Hindrer likestilling på Sørlandet

‒ De tradisjonelle valgene gjøres til en del av en hel regions identitet og verdigrunnlag. Dette fremmes som «det gode liv» og noe særegent for Sørlandet. Men en slik tankegang oppmuntrer til valg som kan føre til dårligere levekår for både kvinner, menn og barn i regionen, sier forskerne.

Studien fra 2010 vakte betydelig oppsikt i regionale medier, og daværende leder i Agderforskning ville ikke utgi rapporten grunnet det de mente var for svakt materiale.  I stedet ga Universitetet i Agder ut studien.

I 2012 kom en ny studie av sosiologene Pål Repstad, May-Linda Magnussen og Sivert Urstad som bekreftet funnene. Den påviste en klar sammenheng mellom religiøsitet og tradisjonelle kjønnsroller: Kristne på Sørlandet er mer skeptiske til likestilling enn ikke-kristne. De er også mer likestillingsskeptiske enn kristne i landet for øvrig.

Les mer: Sørlandskristne mest skeptiske

Velferdssamfunnets sinker

Agder har skåret lavt på SSBs likestillingsindeks helt siden starten i 1999. I tillegg kommer Agderfylkene dårlig ut på SSBs levekårsundersøkelser. Landsdelen ligger markert over eller under gjennomsnittet i resten av landet på blant annet følgende områder:

• Flere kvinner jobber deltid, også kvinner med høyere utdanning
• Kvinner tjener mye mindre enn menn
• Flere barn er hjemme med mor istedenfor barnehage de første leveårene
• Flere lovbrudd, særlig blant unge mellom 15 og 30 år
• Flere uførepensjonister, med kvinner i flertall
• Høy andel unge utenfor arbeidslivet

Regionplan for Agder har som mål at regionen i 2020 ikke lenger skiller seg negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. Målet er ambisiøst, mener Ellingsen.

‒ Likestillingsindeksen går noe framover, men det må et mirakel til for å nå dette målet, mener han.

Sørlandets dårlige resultater på likestilling og levekår kan være et resultat av kjønnstradisjonelle valg, som ender i en ond sirkel.

Kvinner som velger å være lenge hjemme med barn og deretter jobbe deltid, har lettere for å bli uføre senere i livet som følge av at de har slitt seg ut og ofret seg for familien – samtidig som de har et svakt fotfeste i arbeidslivet.

Og som tidligere forskning på langtidseffektene av å ha barn i barnehager viser: Når barn blir holdt utenfor barnehagen er sjansen større for at de dropper ut av skolen senere, får behov for sosialhjelp og havner på uføretrygd som unge voksne.

‒ Å gå i barnehage utjevner sosiale forskjeller. Og det har generelt en klar positiv effekt for barn og unge å vokse opp i likestilte familier, påpeker Ellingsen.

Ikke bare eksempel på småbyliv

Likestillingsskepsisen i Agder er forankret i mer positive verdier enn hva konservative holdninger ellers i landet viser. Særlig i fokusgruppene ble denne idealiserte fortellingen om Sørlandet tydelig.

Det handler om en felles regional identitet – et særegent sørlandsk lynne. Familie og fritid er viktigst, hvor mor har en sentral rolle. Sørlandsverdiene settes i kontrast til det travle Oslo-livet.

‒ Kan ikke dette rolige familielivet med gode verdier også sees som noe positivt?

‒ Absolutt. Vi mener man må finne en middelvei, og hente det beste fra begge sider – både det travle, stressende storbylivet og det rolige tempoet og familiefokuset på Sørlandet. Men først må man ta et oppgjør med forholdene i regionen. Det er klart at mange har det bra, men svært mange har det faktisk veldig dårlig og faller utenfor velferdssamfunnet, sier Lilleaas.

‒ Det er jo et tankekors at kriminaliteten har falt i Oslo og er høyere i Agderfylkene, og at agderfylkene har flere brukere av sovemidler og beroligende midler enn landsgjennomsnittet, legger Ellingsen til.

De tradisjonelle stemmene, som ser ut til å prege landsdelens normer så sterkt, er heller ikke bare et eksempel på småbyliv versus storbyliv, mener forskerne.

‒ Det er klart at flere tendenser til et tradisjonelt liv vil man finne andre steder. Men statistikken viser at Agderfylkene skiller seg klarest ut på landsbasis, noe også koblingen til religionens sentrale plass og konservative holdninger illustrerer, sier Lilleaas.

Flertallet er for likestilling

Forfatterne understreker at flertallet av sørlendinger lever i mer likestilte hjem, og at skepsisen til likestilling er i nedgang. Omkring 70 prosent av mennene og nesten 85 prosent av kvinnene er for likestilling, viser SSBs undersøkelser. Likevel råder et tankesett og handlemønster som gjør at regionen er i utakt med resten av landet.

‒ De fleste kjenner godt til de særegne sørlandsverdiene, men ingen ønsker å fronte en kritikk av dem, sier Lilleaas.

Religionens posisjon vil folk flest heller ikke røre ved.

‒ Slett ikke alle sørlendinger er religiøse. Men religionen har en såpass sentral plass i regionen, og er mer akseptert enn andre steder i landet, at den påvirker likevel. Folk som går bort fra disse holdningene og det religiøse liv, kan føle at de har svekket sin moral, sier Ellingsen.

Les også: Makt og menighet

Agderfylkene befinner seg i en slags overgangsfase, mener forskerne. Mange av de gamle normene og verdiene med strenge moralske regler er i ferd med å miste grepet eller endre seg.

‒ Mange gleder seg over at man er ferdig med den strenge pietismen. Men her ligger også noe av problemet ‒ før var noe enten lov eller ikke lov. Nå kan man slippe litt opp, det gir usikkerhet rundt hva som er akseptert, sier Ellingsen.

Når likestillingens kår i Agderfylkene har blitt kritisert i mediene, er det ikke uvanlig at en hjemmeværende mor står frem og forsvarer at dette handler om hennes egne, frie valg.

‒ Sørlendingene vi snakker med sier at det er dette de vil. Kvinnene har valgt selv å være hjemme. Spørsmålet er hvor frie disse valgene egentlig er, sier Lilleaas.

For samtidig som mange mener at likestilling er bra, står fortsatt ideen om at kvinnen er skapt til å være mor og ta vare på barna sterkt.

‒ Hvordan kan du frigjøre deg fra forestillingene om at mor bør være hjemme og ta seg av barna – ellers er du er du en dårlig mor ‒ når det er dette omgivelsene rundt deg insisterer på?

Les også: Betaler prisen for kvinners deltidsarbeid

Hvor er mennene?

De negative sidene ved samfunnslivet på Sørlandet bør diskuteres opp mot hva man tror man vinner ved et mer tradisjonelt liv, mener forskerne.

‒ Det er viktig å fokusere mer på fars rolle, at far er tilstede og tar ansvar. Vi finner et ensidig fokus på mor og familien, sier Lilleaas.

‒ Flertallet av sørlendinger er for likestilling i hjemmet, men det er de 30 prosent mennene og enda færre kvinnene som får spalteplassen. Hvor er de andre? Vi etterlyser mennene som vil noe annet. Mange har en slik holdning, men de orker rett og slett ikke å ta kampen.

Som forskere har de selv måttet tåle mye motstand i sin forskning på Agderfylkene.

‒ Vi er ikke ute etter å klandre enkeltpersoner for deres valg. Men disse temaene må opp til bred diskusjon og gi utslag i konkrete endringer på politisknivå, sier Ellingsen.