Mammas alkoholmisbruk gir barna dårlig psykisk helse

Mammas alkoholmisbruk gir barna dårlig psykisk helse

Barn av mødre som misbruker alkohol har flere psykiske plager enn andre barn, ifølge ny norsk forskning. Studien fant ingen klar effekt av fars alkoholmisbruk.

En ny norsk doktorgradsavhandling viser at mors alkoholmisbruk går ut over barnas psykiske helse (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

‒ Vi fant en effekt av at mamma drakk, men ingen effekt av at far drakk, sier Kamilla Rognmo, førsteamanuensis i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Den målte effekten er liten, men tydelig.

‒ Det er en relativt liten gruppe mødre i utvalget vårt som drikker mye. Men her finner vi en liten, og tydelig, forskjell i psykisk helse mellom de barna som har en mor med høyt alkoholforbruk, og de som har en mor som drikker lite.

Færre venner

Studien viser også at barnas sosiale nettverk kan påvirkes av at mor drikker.

‒ Å ha en mor som misbruker alkohol kan gjøre det vanskelig å få gode venner, som igjen kan føre til psykiske problemer, sier Rognmo, og henviser til tidligere studier som har funnet lignende resultater.

Kvinners alkoholforbruk har økt betydelig de siste årene, men det er fremdeles relativt sjeldent å ha en alkoholmisbrukende mor. Det kan gjøre at det sosiale stigmaet blir større enn når far drikker, spekulerer forskeren.

Fulle fedre

At Rognmo og forskerkollegaene hennes ikke fant effekt av fars drikking i sitt utvalg, betyr ikke at alkoholiserte fedre ikke påvirker barna sine.

Andre studier av hvordan det går med barn av foreldre som drikker mye, har vist at fars drikking i større grad enn mors drikking gjerne fører til utagerende barn, mens mors drikking i større grad kan gi deprimerte barn. En studie fra 2003 fant at mors alkoholmisbruk var en sterkere risikofaktor for negative effekter som å bli plassert i fosterhjem, tidlig død og selvmordsforsøk.

Et lite utvalg og ulike drikkemønstre for menn og kvinner kan være noe av forklaringen til hvorfor Rognmos studie ikke finner effekt av fars drikking.

‒ Det kan være at det er typiske måter å drikke på for kvinner og typiske måter å drikke på for menn, som har ulik effekt på barna. Vi har for eksempel ikke målt om man drikker hjemme eller ute av huset.

Forskeren spekulerer også i om det kan være slik at dersom far drikker, så demper mor effekten på barna fordi hun har en viktigere omsorgsrolle i familien. Det er ikke sikkert far klarer den dempingen like bra.

‒ Samtidig er det sånn at dataene våre er fra midten av 90-tallet, det kan hende ting har endret seg. Fedre har i dag en større omsorgsrolle. Hvis tallene var fra i år ville vi kanskje sett en mindre effekt av at mor drakk, eller en større effekt av at far drakk.


Kamilla Rognmo har forsket på hvordan foreldres alkoholmisbruk påvirker barns psykiske helse. (Foto: UiO)

Likt drikkemønster beskytter

Rognmos doktorgradsavhandling, Consequences of alcohol use for family members: A population based study, inkluderer også artikler om hvordan alkoholmisbruk påvirker ektefeller, og psykiske reaksjoner på skilsmisse. Utvalget i disse studiene ligger på i overkant av 10 000 undersøkte par.

Partnere av mennesker med alkoholproblemer har mer psykiske plager enn andre. Men det å ha et høyt alkoholkonsum i seg selv er ikke skadelig for den psykiske helsen til ektefeller. Å drikke mye kan ha å gjøre med at man har det gøy og er sosial.

‒ Å drikke mye, så lenge det ikke er knyttet til alkoholproblemer, er forbundet med positiv psykisk helse, sier Rognmo.

Det beste er imidlertid når begge ektefeller drikker like mye.

‒ Når begge ektefellene drikker like mye, ser det ut til å være beskyttende mot psykiske plager. Å drikke sammen er hyggeligere enn at den ene er ute og drikker og den andre sitter hjemme.

Hvor mye drikker du?

Der mye tidligere forskning på effekten av alkoholmisbruk baserer seg på kliniske studier eller spesielle utvalg, baserer Rognmos forskning seg på generelle befolkningsundersøkelser om helse utført i Nord-Trøndelag i 1984-86 og 1995-97.

Deltakerne i undersøkelsene har svart på ulike spørsmål om hvor ofte og hva de drikker av alkohol, og om de har hatt alkoholproblemer eller hatt perioder i livet da de har drukket for mye. Ut fra svarene er de så kategorisert som å ha normalt forbruk, høyt forbruk eller alkoholmisbruk.

I studien fra 90-tallet er også ungdommer med i helseundersøkelsen, og sammen med data fra SSB har Rognmo funnet frem til 4012 familier med barn i alderen 13-19 år. Tenåringene har svart på spørsmål om personlighet, selvfølelse og psykisk stress. De ble også stilt spørsmål om venner og hvordan de har det på skolen.

Går bra med mange

Til tross for det store utvalget, er det få som havner i kategoriene alkoholmisbruker og barn av alkoholmisbrukere. Og i det statistiske materiale har Rognmo og kollegaer funnet små effekter.

En mulig forklaring kan være at folk ikke er ærlige om hvor mye de drikker. Studier har funnet at folk gjerne bare oppgir halvparten av alkoholforbruket sitt. En annen forklaring kan være at man ikke fanger opp de som drikker mest, fordi de ikke svarer på slike undersøkelser. Andre studier har dog vist at også de som drikker mest deltar i befolkningsundersøkelser.

‒ Så de små effektene betyr nok også at i gjennomsnitt klarer de fleste seg bra, sier Rognmo.

‒ Selv om man sikkert sliter, så klarer man seg. Det er det mange studier av alkohol og misbruk som viser, og det er generelt dårlig kommunisert.

Psykisk helse etter skilsmisse

Rognmos kollega Fartein Ask Torvik finner i sin forskning at skilsmisse er vanligere blant par med et høyt alkoholforbruk enn par med et lavt forbruk. Størst fare for ekteskapet er det imidlertid hvis kvinnen drikker mye, mens mannen har et lavt alkoholforbruk.  

I Rognmos studie er effekten av skilsmisse på den psykiske helsen til par hvor minst den ene drikker for mye målt for første gang. Forskerne trodde før studien ble utført at ektefeller som skiller seg fra partnere som drikker mye ville få bedre mental helse etter bruddet. Dette viste seg å ikke stemme.

Kvinner som skiller seg fra alkoholmisbrukere er deprimerte like lenge som kvinner som skiller seg fra menn uten alkoholproblemer.

Menn som drikker mye og skiller seg, og kvinner som drikker mye og skiller seg, hadde psykiske plager i lengre tid enn gjennomsnittsbefolkningen. Menn som skilte seg fra alkoholmisbrukende kvinner derimot, sleit lengst av alle, opptil 8-10 år etter skilsmissen.

‒ Så vidt jeg vet har dette ikke blitt undersøkt før, så vi kan ikke trekke sikre konklusjoner, sier Rognmo.  

‒ Hvorfor menn som skiller seg fra damer som drikker mye sliter ekstra mye, er vanskelig å forstå. Vi har forsøkt å ikke overtolke dette funnet. Det må gjentas i flere studier før vi kan si om det stemmer.