Bifile kvinner mest utsatt

Bifile kvinner mest utsatt

Homofile, lesbiske og bifile lever stort sett like gode liv som heterofile. Men på noen områder er det fremdeles utfordringer. Verst er det for de bifile kvinnene.

Mer om LHBTI
Likhetene i levekår for homofile, bifile og heterofile er større enn forskjellene. Det viser den største og bredeste norske levekårsundersøkelsen på lhb noensinne. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

‒ Statistisk sett er det mest sannsynlig at det går like bra med livene til homofile, lesbiske, bifile kvinner og menn som med heterofile, sier Norman Anderssen, professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Bergen.

‒ Forskjellene er ikke så store. Det er et av hovedfunnene våre. Det er ikke så veldig overraskende. Men nå kan vi altså si det litt sikrere enn før.

Historier om lidelse, diskriminering og skam finnes, de skal fortelles de også. Men det går altså stort sett like bra og like dårlig for homser, bier og heteroer. Sånn ca. For:

‒ Når det er sagt, så er det også slik at ikke alt er helt i orden, sier Anderssen.

Synlige bifile

Siden 2011 har Anderssen ledet prosjektet Seksuell orientering og levekår, og blant annet hatt ansvar for Norges største og mest omfattende levekårsundersøkelse på lesbiske, homofile og bifile – heretter lhb.

Norges to tidligere levekårsundersøkelser på lhb, fra 1978 og 1999, er ikke i nærheten av 2013-undersøkelsens brede og store utvalg.

1134 selvdefinerte lhb-personer fra hele landet har deltatt. Kategorien skeiv var med i spørreskjemaet, men kun 96 krysset av den boksen. De er derfor ikke med i analysen fordi utvalget ble for lite. Samtidig har 1768 heterofile personer svart på de samme spørsmålene.

Et resultat av det store omfanget er at bifile kvinner og menn som gruppe har blitt kartlagt grundigere enn noen gang før.

‒ I de andre levekårsundersøkelsene var kun få bifile deltakere, og de ble derfor slått sammen med lesbiske eller homofile, forteller Anderssen.

I undersøkelsen som lanseres i dag har 405 bifile kvinner og 217 bifile menn deltatt.

Bifile kvinner sliter

Resultatene er delvis nedslående. I tema etter tema kommer særlig de bifile kvinnene dårligere ut enn resten av utvalget.

Det har høyere andel psykisk uhelse og rapporterer høyere antall selvmordsforsøk enn de andre gruppene.  

Flere bifile kvinner har hatt seksuelt overførbare sykdommer, er mer langtidssykemeldt, oftere innlagt på sykehus, de røyker mer, drikker mer, er mer ensomme og mer utsatt for vold.

‒ De fleste bifile kvinnene i vårt utvalg har det bra, understreker Anderssen.

‒ Men det er altså flere blant de bifile kvinnene og mennene som har problemer på områdene vi har kartlagt. Det er tankevekkende.

Hvorfor det er slik ønsker ikke Anderssen å spekulere i. En av levekårsundersøkelsens hovedkonklusjoner er at situasjonen for bifile kvinner og menn fortjener særlig oppmerksomhet.

Selvmord og psykisk uhelse

Tidligere forskning har vist at lhb-personer er mer utsatt for vold enn andre. Den ferske levekårsundersøkelsen finner derimot ingen stor forskjell mellom homofile, bifile og heterofile når det gjelder vold.

Anderssen påpeker at temaet er vanskelig å kartlegge, og at tidligere studier har blitt anklaget for å generalisere fra altfor små utvalg.

At lhb-personer har dårligere psykisk helse, som er velkjent fra tidligere forskning, stemmer derimot for dette utvalget. Og selv om tallene er lavere enn levekårsundersøkelsen fra 1999, så rapporterer fortsatt flere lhb-personer at de har forsøkt å ta livet av seg enn heterofile personer; 12 prosent lesbiske kvinner, 19 prosent bifile kvinner og 5 prosent heterofile kvinner. Tilsvarende for mennene var 10 prosent homofile, 11 prosent bifile og 4 prosent heterofile.

‒ Det å forsøke å ta sitt liv er en svært alvorlig handling, og forekomstene er høyere enn i heterogruppen, det må ikke overses, sier Andersen.

‒ Mange tåler det å være en minoritet. De tåler stresset som er knyttet til å hele tiden måtte vurdere situasjoner, skal jeg være åpen eller ikke. Men antakelig er det slik at de som er sårbare av andre grunner enn sin seksuelle orientering, kan oppleve denne typen minoritetsstress som så belastende at det går ut over livene deres.

Det er minoriteter i minoriteten som sliter. Sosial klasse kan prege helsen vel så sterkt som seksuell orientering, heter det i rapporten. Utdanning, inntekt og alder har imidlertid ikke gitt noe utslag i undersøkelsens utvalg; det er seksuell orientering som utgjør forskjellen.

Skjør velvillighet  

Mer enn 90 prosent av lhb-personene svarer at de aldri har opplevd diskriminering på grunn av deres seksuelle orientering på jobben. Allikevel skriver forskerne at «velviljen lhb-personer møter på norske arbeidsplasser er skjør», og at det er et område som må følges med på.


Norman Anderssen. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Skjørheten ligger i detaljspørsmålene, forklarer Andersen. 11–40 prosent har hørt folk slenge med leppa om lhb-personer på jobben. 20 prosent av de homofile mennene og 23 prosent av de lesbiske kvinnene har opplevd negative kommentarer eller oppførsel fordi de er homofile eller lesbiske.

‒ Mange rapporterer om negative holdninger, derfor bruker vi uttrykket skjør om denne velviljen, for den kommer ikke av seg selv.

Gruppen homofile mannlige studenter trekkes frem som særlig utsatt for trakassering på studiestedet sitt, ikke bare fra medstudenter, men også fra lærere.

Bifile i skapet

Bifile derimot, opplevde ikke mye negativitet rettet mot seg selv på arbeidsplassen. Det har antagelig noe å gjøre med at nesten 70 – 80 prosent av dem ikke er åpne om sin seksuelle orientering på jobben, eller overfor andre.

‒ Det kan hende at det med åpenhet ikke er den største hodepinen for bifile, sier Anderssen.

‒ Men det har stor relevans for lesber og homser.

Lesbiske leder an som den mest åpne gruppa, med over 80 prosent ute av skapet. Men hele en av fem lhb-personer ønsket at de kunne være mer åpne.

Åpenhet som sådan er ellers ikke noe man enten er eller ikke er. Dette kommer tydelig frem i spørreundersøkelsen, men også prosjektets kvalitative studie I skapet anno 2012 som har sett på årsaker til at folk holder sin seksuelle orientering skjult.

Noen er åpne på jobben, men ikke ovenfor familien. Noen skjuler sin seksuelle orientering fra fastlegen, men er åpen for vennene sine. Fordi det å være åpen kan resultere i negative reaksjoner vil mange vurdere risikoen i en gitt situasjon, og velge å være åpne eller ikke.

Heteromenn mer positive

Prosjektet som Anderssen har ledet består av flere delprosjekter, de nevnte kvalitative studiene, samt en holdningsundersøkelse som også inkluderer holdninger til transpersoner. Samme holdningsundersøkelse ble gjort for fem år siden, og utviklingen fra 2008 til 2013 er tydelig: norske menn er mer positive til lhbt-personer i dag enn for fem år siden.

I 2008 var 17 prosent av de heterofile mennene negative til lesbiske kvinner, i dag er det bare 9 prosent av dem som ikke liker lesber. I 2008 var nesten en tredjedel av mennene negative til homofile menn, i dag er tallet 16 prosent.

Anderssen vil ikke spekulere i hvorfor færre menn er negative.

‒ Akkurat dette prosjektet er veldig beskrivende, det sier bare hvordan noe er, ikke hvorfor det er sånn. Men det er en haug temaer som åpner seg opp som vi bør utforske grundigere.

Ekkelt med homofile menn

De aller fleste i Norge er positive til lhbt-personer, kvinner mer enn menn.

Negative holdninger kommer imidlertid frem når deltakerne i undersøkelsen bes om å si seg enige eller uenige i forskjellige utsagn. Størst utslag får påstanden om at «sex mellom to menn er ganske enkelt feil». 40 prosent av mennene er enige i dette. 22 prosent av dem synes i tillegg at sex mellom to kvinner er feil.

‒ «Når jeg tenker på homofile menn grøsser jeg», det er mange som er enige i det utsagnet. Derfor er åpenhet ingen selvfølge, sier Anderssen.

Over 80 prosent menn og kvinner ga sin helhjertede tilslutning til utsagnet «Det er bra at lesbiske og homofile ikke lever skjult». Samtidig svarte over 60 prosent av mennene at de ikke likte at to menn kysser hverandre på et offentlig sted.

‒ Det betyr ikke at folk lyver eller at vi lokker folk til å svare «feil», sier Anderssen.

‒ Som mennesker reagerer vi situasjonsspesifikt hele tiden. Spørsmålet om åpenhet er ikke et spørsmål om ja og nei, hver homo og bi må vurdere – skal, skal ikke. Mange tenker «er det så nøye da, er det viktig å stå frem eller ikke, er det ikke bare å gjøre det?» Men undersøkelsen vår viser jo at det er mange i omgivelsene som er skeptiske.

Mer likhet enn forskjell  

Den omfattende rapporten er full av detaljer.

‒ Vi har følt ansvar for å kartlegge både små temaer og store temaer, sier Anderssen.

Vi får blant annet vite at lesbiske kvinner ikke er mer overvektige enn andre kvinner, men de er hyppigere snusbrukere. 8 prosent av de bifile kvinnene starter noen ganger dagen med en drink om morgenen for å roe nervene. Om lag en fjerdedel av de bifile mennene aksepterer ikke seg selv i det hele tatt.

Men rundt halvparten av de homofile og lesbiske svarer at de finner det berikende å være homser og lesber. Et stort flertall på 75 – 80 prosent svarer at de aksepterer seg selv fullt ut. En stor majoritet i alle gruppene svarer at de overhodet ikke skammer seg, flest blant de lesbiske på 84 prosent.

Og forskjellene til tross insisterer rapporten, og Anderssen: Likhetene i levekår for homofile, bifile og heterofile er større enn forskjellene.