Når menn skal likestilles i Europa

Når menn skal likestilles i Europa

En famlende mannsbevegelse vokser frem i Europa, alle er bekymret for at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen, og barnefordeling etter samlivsbrudd er et kontroversielt tema.

(Illustration: www.colourbox.com)

− Jeg syns det var overraskende å se at diskusjonen om gutter som skolens tapere var å finne i samtlige land i studien, sier Elli Scambor, en av de nærmere 40 forskerne som står bak EU-rapporten «The role of men in gender equality».

− Og at det var skolen som en feminisert institusjon som ble definert som problemet.

For selv om forskningen bekrefter at flere gutter enn jenter dropper ut av skolen, og at de faglig gjør det litt dårligere enn jenter, viser den også at klasse og migrasjonsbakgrunn her spiller en like viktig eller viktigere rolle enn kjønn for å forklare disse forskjellene.

Menn som kjønn

Rapporten er laget på oppdrag fra EU-kommisjonen, og danner grunnlag for en rekke politiske anbefalinger. Studien har samlet inn og sammenlignet statistikk, forskning og politisk utvikling på området menn og likestilling i 27 EU-land og de fire EFTA-landene, deriblant Norge.

− Homofobi, barnefordeling og vold var kontroversielle temaer. Det var lettere å snakke om arbeid, helse og aktive fedre, forteller Scambor.

− Kommisjonærene fra EU kommer fra en lang tradisjon med likestillingsarbeid som de siste tiårene først og fremst har fokusert på kvinner. De måtte venne seg til at også menn er kjønn.

Oppdragsgiverne måtte for eksempel gå noen runder med forskerne før det var på det rene at temaet vold ikke bare handler om menns vold mot kvinner, men også om den volden som utføres mot og mellom menn. Og at man ikke kan forske på maskulinitet uten å ta opp homofobi.  

− Noen kontroversielle temaer ble nok liggende litt brakk, sier Øystein Gullvåg Holter, som står for det norske bidraget i rapporten. Han ønsker for eksempel mer forskning på barnefordeling etter samlivsbrudd velkommen.  

− Men det er første gang menns situasjon oppsummeres på så bred basis, særlig når det gjelder arbeid, familie, omsorg og helse. At dette blir løftet inn på dagsorden i Europa er både nytt og viktig.


Øystein Gullvåg Holter. (Foto: Universitetet i Oslo)

Splitter Europa

Noe av det som overrasket Holter var den store variasjonen i menns deltakelse i for eksempel ubetalt omsorgsarbeid og husarbeid.

− Det er nesten så vi ser tendenser til et splittet Europa der nord og vest har kommet lengst, og sør og øst har kommet kortere, sier mannsforskeren.

Menn i Nord- og Vest-Europa gjør for eksempel dobbelt så mye husarbeid som menn i Sør- og Øst-Europa. 

Men Holter ble også overrasket over at mange av de politiske tiltakene vi her til lands ser som norske eller nordiske, som for eksempel fedrekvote, er å finne i flere europeiske land.

− Det som før ble kalt en norsk eller nordisk modell, er i ferd med å bli en europeisk modell, hevder Holter.

Mannsorganisering

Rapporten finner at menn generelt ikke er særlig involvert i arbeidet for kjønnslikestilling. De få som er det, kaller rapporten pionerer.

Også her er det geografiske forskjeller: Landene i Nord- og Vest-Europa har lengre tradisjon for arbeid med kjønnslikestilling, flere institusjonaliserte tiltak som mannspaneler eller mannsdirektorater, og dermed en større andel menn som jobber med temaet.

Tilløp til mannsorganisering finner forskerne imidlertid i samtlige 31 land, med England og Sverige på toppen av lista med 24 organisasjoner hver.

− Mange av dem har fokus på barnefordeling etter samlivsbrudd, gutter som tapere i skolesystemet, og hvordan feminisme påvirker menn, forteller Scambor.

Maskulinitetens fordeler og ulemper

Forskerne har benyttet seg av den amerikanske sosiologen Michael Alan Messners trekant-modell for å vurdere mannspolitikk. For at en mannsorganisasjon skal være progressiv må den ifølge Messner dekke alle tre punkter i trekanten: forskjeller mellom menn, menns privilegier, og ulemper ved å være mann.    

− De mest ubalanserte organisasjonene fant vi i Øst-Europa, sier Scambor.

Progressive menn i disse landene organiserte seg ofte i feministiske organisasjoner.

− Men ikke alle som jobber for fars rettigheter er ubalanserte, understreker forskeren.

− Vi finner grupper som jobber for fedres rettigheter i mange land, og de varierer fra å være svært progressive til å være svært kvinnefiendtlige og antifeministiske.


Elli Scambor (Foto: Privat)

Fra forsørger til far

Mannen som forsørger er ikke lenger det dominerende idealet i Europa, ifølge rapporten. Mannen som omsorgsfull far er derimot i vinden, og forskerne skriver mye om det de kaller «caring masculinities», omsorgsfull maskulinitet.

Arbeidsgivere har ikke nødvendigvis fått med seg denne trenden, og rapporten konkluderer at formelle rettigheter og regulering er nødvendig dersom menn skal kunne være aktive fedre.

Et annet viktig poeng er at forskjeller mellom menn altfor ofte overses.

− Mange menn vil bli karakterisert som tapere. Veldig få når toppen i samfunnet vårt, sier Scambor.

− Hvis vi bare snakker om at gutter som gruppe gjør det dårlig i skolen, dekker vi over at det faktisk dreier seg om gutter fra lavere klasser og gutter med migrasjonsbakgrunn.

Likestilling gir livskvalitet

Rapporten antyder at økt kjønnslikestilling også betyr økt velvære og livskvalitet for menn, noe Holters pågående forskning bekrefter.

I en studie som ikke er publisert enda, har Holter funnet en sterk sammenheng mellom kjønnslikestilling og bedre helse for menn.

I land med høy kjønnslikestilling var det mindre vold, depresjon og selvmord blant menn enn i land med lav kjønnslikestilling.  Materialet omfatter også amerikanske stater, som viser samme tendens.

− Regelen om at menn begår selvmord oftere enn kvinner gjelder særlig i lite likestilte land, og det er tankevekkende. Det er jo det motsatte av det en del antifeminister har hevdet, sier Holter.

− Jeg kan ikke hevde at kjønnslikestilling dermed fører til at menn har det bedre. Men jeg kan si at disse faktorene henger tydelig sammen.