Følsomme og kroppsfikserte skolegutter

Følsomme og kroppsfikserte skolegutter

Gutter i barneskolen snakker om følelser og leier hender. Og de er veldig opptatt av kropp og utseende. Tiår med likestillingstiltak har bidratt til å endre barns oppvekst og forståelse av kjønn, hevder ny forskning.

The boys at the elementary school where Stian Overå did his field work were caring and inclusive, and very concerned about their appearance. (Illustration: www.colourbox.com)

Det er ikke sånn at gutter før var slemme og nå har de blitt snille, presiserer Stian Overå.

Men sammenlignet med tidligere klasseromsforskning, så har jeg funnet en endring i hvordan gutter forholder seg til det emosjonelle. Å være personlig og snakke om følelser var ikke problematisk eller feminint, det var langt på vei et ideal. Og det var viktigere å være snill enn sterk.

Sosialantropolog Overå disputerte nylig med en avhandling om kjønn i barneskolen. I ett helt skoleår fulgte han to elevgrupper med barn i alderen 6–12 år på en moderne utformet barneskole i en av Oslos drabantbyer. Bydelen skolen ligger i har verken utpreget arbeiderklasse- eller middelklasseprofil. Om lag 15 prosent av elevene var minoritetsspråklige.

Likestillingstiltak funker

Mye av det Overå fant var kjent fra tidligere forskning. Studien hans dokumenterer kjønnsstereotyp adferd av typen jenter som foretrekker å leke to og to og være bestevenninner, og gutter som leker i større grupper og har klare hierarkier med tydelige gutteledere blant seg.

Men guttene som Overå observerte oppførte seg allikevel annerledes enn gutter beskrevet i tidligere studier. Så annerledes at det gir mening å snakke om en endring i gutterollen.

– Likestillingstiltak funker, slår Overå fast.

– Vi driver og endrer kjønnsroller i Norden.

Koseklø på ryggen

De unge guttene i 68-årsalderen hadde det mest avslappede forholdet til følelser og berøring, ifølge Overå. Disse yngste elevene hadde «positiv berøring» som daglig skoleaktivitet. Det gikk ut på at elevene skulle lære seg å ta på hverandre. Målet var å skape tilhørighet til en gruppe der alle kan ta og føle på hverandre uavhengig av om man kjenner hverandre og uavhengig av kjønn. 

Elevgruppen likte det veldig godt, det var uanstrengt, sier Overå.

De yngste guttene kunne klø hverandre på ryggen og leie hverandre i friminuttet.

Da Overå presenterte fenomenet «positiv berøring» for en gruppe forskere ved det amerikanske universitetet Berkeley i California fikk de bakoversveis.

Det er ikke tilfeldig at disse tiltakene forekommer i Norge eller Norden, kommenterer forskeren.

Jeg tror at endringene jeg har observert henger sammen med nordiske likestillingsidealer og tiltak som kommer inn allerede i barnehagen.

Omsorgsfulle gutter

De eldre guttene, i alderen 9-12, hadde ikke et like uanstrengt forhold til kroppskontakt. De måtte være på vakt for homostempelet.

Likevel var både de yngre og de eldre guttene omsorgsfulle med hverandre.

Andre studier har funnet at gutters samvær er preget av hardhet, aggressivitet og regelbrudd. Guttegjengene Overå observerte var derimot vennlige, inkluderende og humørfylte. Og de snakket om følelser.

Gutter er ikke aggressive og emosjonelt inkompetente, det stemmer ikke med min erfaring. I mange situasjoner snakket guttene åpent og reflektert om jenter de var forelsket i, vanskeligheter hjemme og engstelse og forventninger til framtiden, sier Overå.

Når først en gutt åpnet seg, så prøvde de andre å støtte opp og komme med lignende historier om frykt eller sårbarhet.


Stian Overå har sammenlignet eldre klasseromsstudier med sine egne observasjoner under et år på en barneskole i Oslo. Han finner at måten guttene oppfører seg og er gutter på er i endring. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Snill og sterk

Det var mye lekeslåssing og andre fysiske styrkeprøver også. Dette drev guttene imidlertid mest med i begynnelsen av skoleåret, før hierarkiene var etablert.

Guttene organiserer seg i et hierarki med klar rangorden og rolledifferensiering med hensyn til lederskap. Noen vil tolke det som tegn på aggressivitet, jeg oppfattet det mer som en leken og kameratslig kontaktform, sier Overå.

Fysisk styrke, å være god i fotball og moteriktige klær kunne høste popularitetspoeng. Men det absolutt viktigste for å sikre seg en høy posisjon i guttehierarkiet var å være en bra fyr. En som er snill, morsom, utadvendt, avslappa og «har bra personlighet».

Viktigheten av voks 

Plassering i hierarkiet avgjør imidlertid hvor stort spillerom hver enkelt gutt har, for eksempel når det gjelder hvor fysisk intim han kan være, eller hvor mye han kan style utseendet og kroppen sin.

Homostempelet fungerer som kryptonitt mot gutters forsøk på å konstruere maskulinitet, forteller Overå.

De som brydde seg for lite om utseendet risikerte å bli kalt barnslig, treig eller nerd. De som brydde seg for mye risikerte å bli kalt femi eller homo. To av de kuleste guttene gikk med kajal.

Deres maskulinitet og heteroseksualitet ble ikke truet av dette, forklarer Overå.

En mindre populær gutt måtte derimot ikke finne på å gjøre det samme. Den generelle regelen var at gutter ikke bruker sminke. Men håret skulle styles.

Guttene har færre strenger å spille på enn jentene når det gjelder estetisering, så håret blir et hellig domene, sier Overå.

Under et gruppeintervju fortalte guttene om en skoledag da en kul lærer lot dem spise kake på heimkunnskapen. «Det husker jeg! Det var den dagen jeg ikke brukte voks!», ropte en av guttene. Forskeren stusset, gutten forklarte: Han fikk så mye tyn av de andre guttene at han skjønte at det var siste dagen han gikk på skolen uten voks i håret.

At gutter er opptatt av kropp og utseende er ikke nytt i seg. Det som er nytt er omfanget. De snakker ekstremt mye om det. Og det er et enormt usynlig arbeid knyttet til det, forteller Overå.

Metroseksuelle forbilder

Den sterkt definerte idrettskroppen var idealet for de eldre guttene. I gymgarderoben gikk praten varmt om hverandres kropper. En gutt hadde lest at fotballspiller Cristiano Ronaldo tar 3000 sit ups hver dag, så han hadde begynt å gjøre sit ups hver kveld. Han mente at magemusklene hans var i ferd med å bli mer synlige allerede og dro opp trøya for å demonstrere for de andre guttene.

For dagens unge er det legitimt å prøve ut ulike maskuline uttrykk inspirert av metroseksuelle idoler som Ronaldo og David Beckham, som har egne hårprodukter og boxershorts-merker. Dette så man ikke for 20 år siden da forbildene var mer tradisjonelt maskuline, sier Overå.

Utviklingen må blant annet ses i lys av en økende kommersialisering av ungdomstiden. Men det er tydelig at hva det betyr å være gutt og mann har endret seg.

Uanstrengt vellykket

Også jentene må finne en balansegang mellom for mye og for lite utseendefiksering. Likevel synes spillerommet å være enda trangere for guttene, ifølge Overå.

Barna kunne gjerne gjøre ting som var forbundet med det motsatte kjønn, men de måtte sørge for å i overvekt gjøre ting som var forbundet med eget kjønn, sier Overå. 

Det er imidlertid mer aksept for at jenter investerer i fotballarenaen, enn at gutter begynner med sminke. Guttene må være rotfestet i en maskulinitet som er forbundet med noe tradisjonelt. Kravet til at jentene må være tradisjonelt feminine er ikke like sterkt.

Guttene må dessuten være kropps- og utseendefikserte uten å vise at de er det. På samme måte som de helst skal være flinke på skolen, uten å legge noe prestisje eller arbeid i det.

Det var et ideal å lykkes på en uanstrengt måte, sier Overå.

Guttene gjorde mye usynlig arbeid, både i forhold til utseendet og det skolefaglige. Mange jobbet mye hjemme, men påsto for eksempel før en prøve at de bare hadde lest fem minutter. De måtte skjule hvor mye det betød å gjøre det bra og se bra ut, og hvor mye innsats de la i det.

Gutteproblemet

Fokus for Overås oppgave er kjønn som sådan, men han har valgt å fokusere mest på gutter. Fordi beskrivelser av gutters liv og perspektiver er underrepresentert i skoleforskningslitteraturen, og fordi dagens samfunn er særlig bekymret for gutters situasjon i skolen og samfunnet for øvrig.

Debatten om gutter som likestillingens tapere og den feminiserte skolen vokste frem på 90-tallet. På 2000-tallet dominerte historien om gutter som gjør det dårlig på skolen.

Men forskjellene i skolen handler mer om klasse, spesielt når det gjelder skoleprestasjoner, ifølge Overå. At jenter gjør det litt bedre enn gutter på skolen har vært kjent helt siden man begynte å måle slikt på 1950-tallet. Bekymringen over guttene kommer først etter at jentene har beholdt forspranget sitt inn i videre utdanning.

Klasse mer avgjørende

Det blir feilaktig å la den store diskusjonen handle om kjønn når store kvalitative og kvantitative studier viser at klasse betyr langt mer enn kjønn når det kommer til karakterer, sier forskeren.

Også i Overås materiale er det tydelig at jentene takler skolehverdagen bedre enn guttene, og det er også noen flere jenter enn gutter som rykket opp i de fagene der skolen praktiserte nivådifferensiering.

Men da jeg kontrollerte for klasse, ble det klart at hvorvidt man kom fra arbeiderklassen eller middelklassen betydde mer enn om man var jente eller gutt, sier Overå.

Det er problematisk å snakke om forskjeller i skolen bare knyttet til kjønn. Akkurat som det er gutter som klarer seg veldig bra, er det jenter som sliter. Kjønnsforklaringen virker diskriminerende begge veier.

Nye jenter og gutter 

Det er nok ikke bare likestillingsidealer som har endret måten gutter er gutter på. Overå diskuterer flere andre forhold som kan spille inn, blant annet nye pedagogiske ordninger i skolen, som aldersblanding, og betydningen av hvordan de guttene som leder guttegjengen oppfører seg. Guttelederne Overå observerte hadde såkalte myke lederegenskaper.  

På 90-tallet dukket «de nye jentene» opp i skoleforskningen, jenter som var mer synlige og aktive i klasserommet enn før. Overå vil ikke slå fast at han har observert «nye gutter». Forskningen hans er kvalitativ, konklusjoner kommer med forbehold. Teorier og metoder har endret seg, så ikke all forskning er sammenlignbar. Og det trengs mer forskning for å fylle ut bildet, mener han.

Overå ser likevel en ny skolegutt i emning. I hvert fall i Norden. 

Flere nye nordiske studier har funnet det samme som meg. Før var kjønn mer rotfestet i det tradisjonelle. I dag er det mer flytende.