Syk, kriminell og normal

Syk, kriminell og normal

Født kriminelle og syke, men både lovlige og delvis aksepterte på sine eldre dager. Ny skandinavisk forskning viser hvordan eldre skeive lever i dag, og hvordan de har overlevd i et hardt og diskriminerende samfunn.

Mer om LHBTI
Mer om Eldre
Eksen er del av familien, og man tar vare på hverandre i storfamilien som det skeive miljøet utgjør. Men lesbiske og bifile kvinner har det dårligere stilt økonomisk enn homofile og bifile menn. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Barna ble sjokkerte da Eila forlot mannen sin og flyttet sammen med Jorunn for snart 30 år siden. I dag er Eila 77 år gammel. Jorunn blir fortsatt ikke invitert til familiemiddager og paret får ikke lov til å fortelle Eilas barnebarn at de er kjærester.

Eila grubler ofte på hvordan barnebarna vil ta det når det en dag går opp for dem at mormoren deres har løyet i alle år.

Mange tror det er uproblematisk å være skeiv i dagens Skandinavia fordi rettighetene til ikke-heterofile kommer på plass i lovverket og stadig blir omtalt i mediene. Men som disse kvinnenes historie viser er det ikke slik at homofobi bare tilhører fortiden, sier Janne Bromseth, som er forsker ved Stockholms Universitet.

‒ Utviklingen går ikke rett fremover. Det fantes aksepterende foreldre på 50-tallet, og det finnes homofobe barn i dag.

Sjelden vare

Eila og Jorunn er to av 15 eldre kvinner som Bromseth har intervjuet i sin studie om hvordan skeive kvinner opplever sine nære familier. Dette er ett av flere forskningsprosjekter som blir presentert i den skandinaviske antologien «LHBTQ-personer och åldrande».

Forskningen avdekker hvordan heteronormativitet, innforståtte forestillinger om at alle er heterofile, påvirker hverdagen til eldre skeive.

Utgivelsen er sjelden vare fordi den kombinerer to smale forskningsfelt; alder og aldring på den ene siden og queer- og lhbt-forskning (lesbiske, homofile, bifile, trans) på den andre siden.

Fattige kvinner, holdne menn

Tidligere forskning viser at en del eldre lhbtq-personer avstår fra å søke kommunal hjelp fordi de frykter å bli møtt med homofobi. Dette rammer kvinner og transpersoner hardest fordi de generelt har mindre å rutte med enn menn og dermed mindre handlingsfrihet.

Bromseth forteller at den økonomiske kjønnsforskjellen blant eldre slo henne for fullt da hun snakket med forskerkollega Hans Robertson, som også er bidragsyter i boken.

De skeive mennene han intervjuet var i gjennomsnitt bedre stilt økonomisk. De kunne reise lengre og oftere, og kjøpe omsorgstjenester privat. Til sammenligning fortalte en av kvinnene jeg snakket med hvor katastrofalt det var for henne en gang hun mistet månedskortet sitt. Hun hadde ikke råd til å kjøpe nytt og fikk ikke dratt til byen for å delta i det sosiale livet den måneden, forteller Bromseth.


Janne Bromseth har forsket på livshistoriene til lesbiske og bifile kvinner i alderen 59-94 år. (Foto: Siri Lindstad)

 

Venner og ekser er familie

Bromseths bidrag i antologien presenterer livshistoriene til kvinner mellom 59 og 94 år som lever i et skeivt miljø. Studien viser at de har et mer åpent syn på hva familie innebærer enn en tradisjonell, biologisk forståelse.

«Valgt familie» er et begrep mange bruker. Det inkluderer partner, egne og andres barn, aksepterende biologisk familie og venner. Sistnevnte løftes frem som en spesielt viktig relasjon. Lesbiske Vigdis sier det slik:

«Sen brukar vi säga, Hillevi och jag, att vi har vår egen familj. Vi har inga barn, och det är inte så himla mycket släkt kvar, men vi har en hel del bekanta och några goda vänner. Så det är dom som är vår familj. Och det tycker vi känns väldigt bra.»

Et trekk som går igjen blant skeive i alle aldersgrupper er at ekser i høyere grad blir venner som inkluderes i familien, sammenlignet med heterofile miljøer. Der er det nok mer vanlig å bryte med eksen etter bruddet, sier Bromseth.

Hjelper hverandre

Studien viser at eldre lesbiske ofte stiller opp for hverandre på en måte som ligner den hjelpen det forventes at man gir og får fra biologiske slektninger.

De trår til med en hjelpende hånd hvis noen blir isolert hjemme, støtter hverandre emosjonelt og bidrar med andre praktiske saker. De har opplevd et hardt og diskriminerende samfunn alle sammen, og mange ser det som en moralsk plikt å ta vare på hverandre, forklarer Bromseth.  

«Klart jag ställer upp nu när hon inte kan klara sig själv. Hon tillhör ju familjen»,

 sier 70 år gamle Aina om en av venninnene. Med «familien» mener hun her skeive personer generelt.

Barn som ikke teller

Det gagner alle å ha et mer åpent og nyansert blikk på hva det vil si å ha familie. De rosenrøde bildene av den biologiske familien står jo ofte i kontrast til virkelighetens konflikter og skuffelser uavhengig av seksuell orientering, sier forskeren.

En av studiedeltagerne som har følt dette på kroppen er lesbiske Gudrun. Hun har fulgt eksens sønn Helge tett siden han ble født. Hennes biologiske familie var negativ til at hun fortsatt snakket om og hadde kontakt med eksens sønn.

I dag er Helge 17 år gammel, og han og Gudrun har et nært og fortrolig forhold. Men når Gudrun møter heterovenner og praten går om barn og barnebarn, så er det ingen som spør om Helge.

Slike erfaringer viser hvor viktig det er at man ikke møter eldre med å si noe slikt som «åh, har du ikke barn, så trist». Eller å ta det som en selvfølge at eldre som ikke har kontakt med biologisk slekt mangler familie. En nær venn som kommer på besøk, eller eksens sønn som i Gudruns tilfelle, kan være minst like viktige som et barnebarn, sier Bromseth.


Antologien LHBTQ-personer och åldrande - Nordiska perspektiv, lanseres i forbindelse med Stockholm Pride 2013.

 

Risikofylt med skilsmisse

Det innebar en enorm risiko å være lesbisk og ha mann og barn på 1960- og 1970-tallet. Det var ikke bare å be om skilsmisse, ta med barna og forlate hjemmet. Kvinnene var prisgitt godviljen til barnas fedre og hadde ingen rettigheter, i følge Bromseth.

Lesbiske kvinner ble betraktet som syke og kriminelle på denne tiden. Derfor kunne mennene når som helst sørge for at de ikke fikk besøkstid med ungene. Dessuten var det mange som både manglet utdannelse og var avhengige av mannens lønn, forteller forskeren.

Noen av kvinnene i studien valgte å bli i ekteskapet og skille seg når barna var store. Andre kunne ikke leve med dette kompromisset og valgte å forlate barna dersom mannen ikke var villig til å gi dem foreldreansvaret.

Andre fant tidlig ut at de var lesbiske, og beskriver det som berikende å ha levd et alternativt kvinneliv uten barn, der jobb, reising, venner og aktivisme har stått sentralt.

Hemmelighold

Selv om Skandinaviske lhbtq-personer stort sett har samme rettigheter som heterofile i dag, er det flere av studiedeltagerne som har fortsatt å holde tett om sin seksuelle orientering på sine eldre dager. De fleste ser an situasjonen for når de er åpne og ikke.

Venninnene Gudrun og Lillian var på langtidsferie uten å fortelle turkameraten at de var lesbiske.

«Vi berättade inte. Lillian menade att hon nog förstod ändå, men jag tror inte det. Det var något där som gjorde att vi höll tillbaka.»

Mange eldre har opplevd negative reaksjoner på grunn av sin seksuelle orientering og dette sitter i. De har lært seg å være forsiktige med hvem de kommer ut til. Noen har levd et dobbeltliv. Det har blitt en vane for dem å holde tilbake informasjon om seg selv, forklarer Bromseth.

Begynnelsen på noe mer

Sett under ett er antologien et bidrag som er med på å viske ut forenklede forståelser av eldre skeive, sier Bromseth

– Det er uvanlig å ta opp seksualitet i studier om eldre. Når det blir gjort er det automatisk snakk om heterofili. Derfor kommer vi her med et faglig tilskudd. Målet er først og fremst å bevisstgjøre de som jobber med eldre og studenter som kommer til å gjøre det i fremtiden.

Bromseth håper bokens materiale representerer en begynnelse og ikke en avslutning. Hun har søkt om midler til ytterligere forskning på temaet.

Jeg lengter etter et større grunnlag, et kvantitativt materiale fra Skandinavia om helse og livsvilkår for eldre skeive.