Privatlivets revolusjon

Privatlivets revolusjon

At du kan velge hvem du vil gifte deg med. At du har mulighet til å skille deg. At dere har delt omsorg for barna. Alt dette har kvinnebevegelsen vært med på å kjempe fram.

Det har skjedd en stor endring i mulighetene vi har for hva slags samlivsform vi velger, ifølge Tone Hellesund.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

De livene vi lever i dag hadde ikke vært mulig uten de endringene i medborgerskap kvinnebevegelsen og homobevegelsen har vært med på å kjempe fram. Vi ordner livene våre ut fra de nye mulighetene vi har fått, sier etnolog Tone Hellesund.

Kvinnebevegelsen og homobevegelsen har bidratt til endringer i ekteskapsloven, partnerskapsloven, til økonomiske støtteordninger for ulike typer familier og til å styrke ordninger som muliggjør omsorg for barn selv om en skiller seg. Dermed har skilsmisse blitt en mer reell valgmulighet.

Hellesund har intervjuet 17 personer som lever utenfor konvensjonelle familier i Norge. Hun har intervjuet personer både i og utenfor parforhold, og både heteroseksuelle og homoseksuelle. I tillegg hadde noen av de intervjuede samisk bakgrunn, noen hadde majoritetsbakgrunn og andre hadde pakistansk bakgrunn. Shirin er en av dem Hellesund intervjuet:

Hun er en skilt norsk-pakistansk kvinne i slutten av trettiårene som lever et selvstendig liv, hun har fulltidsjobb og eier egen leilighet. Da ektemannen forlot henne fikk hun statlig støtte som enslig forsørgende for barna sine. Shirin er kritisk til normen om at man skal adlyde familien og til ”skamkulturen” som stigmatiserer skilte pakistanske kvinner. Hun ser etter et annerledes forhold i framtiden.

Ukonvensjonelle familier i fire land

Studien Hellesund har vært med på er en del av det EU-finansierte forskningsprosjektet FEMCIT (Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The impact of contemporary women’s movements). For forskerne i FEMCIT-prosjektet var utgangspunktet at kvinnebevegelsen har spilt en viktig rolle i utformingen av dagens medborgerskap i Europa.

Delprosjektet Hellesund deltok på var ledet av sosiolog Sasha Roseneil ved Birkbeck University of London. Her studerte forskerne intimt medborgerskap (intimate citizenship). Det handler om samspillet mellom den offentlige og den private sfæren, om hvordan føringer fra samfunnet får konsekvenser for hvordan vi organiserer privatlivene våre, og om hvordan valgene vi gjør i intimsfæren igjen påvirker samfunnet. Partnervalg, samlivsform og barnefordeling er altså ikke bare individuelle valg, det handler også om hvilke valgmuligheter samfunnet gir oss.

Forskerne har intervjuet forskjellige mennesker som lever utenfor den konvensjonelle familien i fire land, Storbritannia, Norge, Portugal og Bulgaria. Kvinnebevegelsen og homobevegelsen har hatt stor innflytelse på mulighetene til intimt medborgerskap for folk som lever utenfor tradisjonelle familier.

Livene til mange lesbiske og homofile er åpenbart et eksempel på dette. Det at homofile og lesbiske kan leve åpent i parforhold og at de kan ha omsorg for barn, ville ikke vært mulig uten de rettighetene som homobevegelsen har kjempet fram. Her har det skjedd store endringer på kort tid, sier Hellesund.

Har skapt refleksjon

Hellesund mener at kvinnebevegelsen og homobevegelsen også har bidratt til endringer i måter vi tenker om og forteller om livene våre.

Kvinnebevegelsen har hatt betydning i forhold til den selvrefleksjon rundt parforhold, kjønnsroller, seksualitet og intimitet disse endringene har skapt.

Hellesund nevner som eksempel en norsk-pakistansk singel mann hun intervjuet. Han var nylig separert og hadde en sønn. Han snakket mye om norske likestillingsidealer og var sterk tilhenger av kjønnslikestilling. Han reflekterte mye over hvordan han og kona forholdt seg til hverandre i ekteskapet og over hvilke forventninger de hadde til ekteskapet og parforholdet. Han reflekterte også over sin egen rolle som far, og var veldig opptatt av å ha delt omsorg for sønnen sin.

Jeg tenker at måten han snakket om dette på, ikke hadde vært mulig uten innflytelsen fra kvinnebevegelsen og det språket kvinnebevegelsen var med på å gi oss om disse temaene, sier Hellesund.

Fortsatt sterke forventninger


Tone Hellesund (Foto: Privat)

I Norge er det store muligheter juridisk og økonomisk for å velge hvordan man skal leve livet sitt. Samtidig er det fortsatt mange sterke forventninger om hva som er den beste måten å leve på. Det er for eksempel forventninger om at man skal leve i et parforhold, at man bare skal ha én partner, at man skal få barn, og om at man skal leve i et heteroseksuelt forhold.

Disse sterke forventningene kan fortsatt være med på å begrense og vanskeliggjøre individers valg, som for eksempel partnervalg, sier Hellesund.

Vil utvide forståelsen av medborgerskap

Slagordet ”det personlige er politisk” var sentralt for kvinnebevegelsen på 1960- og 70-tallet. Det innebar at man skulle tenke nytt rundt personlige spørsmål, og at man skulle koble dette til politiske, samfunnsmessige spørsmål. Begrepet om ”intimt medborgerskap” bygger på dette, og har altså vært sentralt for Hellesund og kollegene hennes.

I FEMCIT-prosjektet prøver vi å utvide forståelsen av hva det betyr å være et fullverdig medlem av samfunnet. En tradisjonell forståelse av medborgerskap handler om politiske og juridiske rettigheter som stemmerett. Men det er ikke bare stemmerett som har betydning for hvorvidt man føler seg som en medborger. Vi mener at man må se på en bred kontekst rundt medborgerskapet. Alle trenger å føle seg inkludert i samfunnet, og aksept og respekt for hvordan man ønsker å organisere sitt privatliv er viktig i den sammenhengen, sier Hellesund.

Publikasjon:
Roseneil, S., I. Crowhurst, T. Hellesund, A. C. Santos, and M. Stoilova (2012) ”Remaking Intimate Citizenship in Multicultural Europe: Experiences Outside the Conventional Family.”  in Halsaa, B., S. Roseneil, and S. Sümer (2012) Remaking Citizenship in Multicultural Europe: Women´s Movements, Gender and Diversity. PalgraveMacmillan