Mellom to filer

– Bifile er en kjemperessurs hvis man er interessert i å problematisere kjønn og seksuelle identiteter, nettopp fordi de blir utsatt for uvante problemstillinger. Alle jeg intervjuet hadde for eksempel blitt spurt om de måtte ha to kjærester om gangen på grunn av legningen sin, sier den svenske kjønnsviteren Malena Gustavson.

Den glemte B’en

Gustavson leverte sin doktoravhandling om bifile kvinner i 2006, men er fortsatt nesten alene om å ha forsket på bifili i Norden. Det siste året er bifili aktualisert med flere kronikker og debatter, og i september holdt Gustavson foredrag da den internasjonale bi-dagen ble markert i Norge for første gang.

–Vi inviterte Gustavson fordi vi er opptatt av å løfte frem B’en, som typisk forsvinner i forskning om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Vi mener at det trengs mer forskning på bifile fordi det vil gi nye perspektiver på kjønnsidentitet og hvordan vi forstår det, sier leder for LHBT-senteret Hanne Grasmo, som var en av initiativtagerne til arrangementet.

Bifobi

Debattene som har rast i norske medier viser at bifile møter sterke fordommer – bifobi – fra både heteromiljøet og homomiljøet. Men ingen har studert hvordan dette påvirker bi’enes helsesituasjon og livserfaringer. Utro, illojale, overseksuelle, skaphomser og smittebærere er blant skjellsordene som går igjen. Samtidig er mangfold et så sentralt trekk ved den bifile legningen at bi’ene har vanskelig for å gjøre motstand mot angrepene selv, ifølge Gustavson.

– Typisk splittes bi’ene kjapt når de prøver å forene seg seksualpolitisk, for de er så ulike som gruppe. Derfor finner du gjerne bi'ene i homopolitikken eller feminismen, mens det ikke er ofte det føres en bi-kamp, sier hun. Den store variasjonen innad i kategorien bifile var den første utfordringen hun støtte på da hun skulle i gang med studien.

Mange ulike bi’er

– Det bifile «vi’et» er ikke klart definert, men snarere et løst sammensatt «vi» som opptrer i visse situasjoner, sier forskeren. Dette ble tydelig gjennom kvinnene som meldte seg til studien, for deres forståelser av å være bifil, og variasjonen i deres seksuelle praksiser, var stor.

– Noen av kvinnene som ble intervjuet levde i monogame forhold, og la stor vekt på tradisjonelle verdier som troskap og tosomhet. Noen levde polyamorøst, det vil si i faste seksuelle forhold med flere på en gang. Andre var seksuelt eksperimentelle og brukte eksempelvis strap-on og holdt dragking-show, forteller Gustavson.

Monogam og trofast

Omtrent halvparten av kvinnene i studien var tilhengere av monogami. De fant det problematisk at bifili knyttes opp mot en idé om at bi’er ikke er i stand til å være trofaste eller ha forhold til én om gangen. Lo sa det slik:

«Jag är så in i själen fruktansvärt monogam och dessutom inte så sexuell av mig. Det är någonting som jag kan bli riktigt arg och skitirriterad på. Att bisexualitet har blivit synonymt med dem som både har pojkvän och flickvän. Det är inte vad bi innebär. Definitionen på att vara bisexuell är inte att ta både och samtidigt. Jag vill ha en. Jag trivs med att vara monogam.»

Sex med flere

Andre i studien beskrev monogami som en påtvunget norm.

– De snakket om hvor absurd det er at man kan ha mange relasjoner på alle andre hold, bare ikke når det kommer til kjærlighetspartneren. For ingen forventer at man kun skal elske ett av sine barn, bare ha én eneste venn eller begrense seg til å elske én av sine foreldre. Men i kjærlighetsforholdet blir du mistenkeliggjort hvis du elsker mer enn én eller retter begjæret ditt mot flere på samme tid, sier Gustavson.

Amine var blant informantene som ønsket seksuelle relasjoner til flere enn én om gangen. Hun begrunnet det slik:

«Det är bara fåfängt att tro att man bara skulle ha begär efter en enda människa alltid och sätta gränser för sig själv».

Prosjekt om kvinners seksualitet

Gustavson ble så inspirert etter å ha fått et innblikk i kvinnenes ulike seksuelle erfaringer, at hun nylig gikk i gang med et tre-årig postdocprosjekt om seksuell nytelse blant kvinner i sin alminnelighet.

– Jeg skal intervjue kvinner som har klitoris, har hatt klitoris eller vil ha klitoris. Altså mennesker som vanligvis blir objektivisert eller aseksualisert. Jeg vil høre deres beretninger om nytelse og studere deres selvforståelser, forteller forskeren, som mener at vi vet for lite om kvinners nytelsespraksiser.

– Den falliske forståelsen av nytelse er allerede kjent, og det er som regel den man referer til når man snakker om sex. Da er det snakk om et seksuelt blikk som gjennom historien har vært forbeholdt menn. I dag har kvinner tatt over dette blikket, men det virker som det er få refleksjoner rundt mekanismene. Det er jo et klart og tydelig maktspråk når seksualitet uttrykkes gjennom objektivisering. Jeg vil analysere om kvinner forstår nytelse ved objektivisering på en annen måte enn menn, sier Gustavson.

Øyeblikk av nytelse

I sin nye studie tar Gustavson for seg kvinners begjær, og understreker at dette kan komme til uttrykk på veldig ulike måter. Eksempelvis fortalte en av bi’ene hvordan hun opplevde seksuell nytelse under gruppesex i et mørkt rom, helt uavhengig av hvem som gjorde hva med henne:

«Om det är någon som gör saker med dig i ett rum där du inte vet. Klart alla är bi då. Det spelar ingen roll om det är en man, kvinna eller intersexuell person eller en alien som gör saker med en, jag reagerar förmodligen i alla fall».

Gustavson påpeker at ikke alle vil ta steget ut i gruppesex eller ha sex med samme kjønn, men begjæret kan likevel komme til uttrykk, i andre former.

– Det er fortsatt en stor risiko å være i relasjon med en av samme kjønn. Alle har ikke råd til å ta den risikoen. Men folk finner veier for å skape seg små øyeblikk av nytelse. Noen gjør det kanskje ved å kysse bestekameraten sin. Eller ved å danse tett i tett med en venninne, sier forskeren.