Ubrukt materiale fra 1800-tallet

Ubrukt materiale fra 1800-tallet

– Dette omfattende arkivmaterialet er en ukjent gullgruve for mange kjønnsforskere, sier Bente Granrud ved Nasjonalbiblioteket.

Mer om Stemmerett

Det er ikke noe nytt at det gamle bygget til Universitetsbiblioteket på Solli plass rommer skatter for forskere. Likevel er ikke alt like godt kjent, og mye står ennå uutforsket. Det gjelder også det omfattende arkivmateriale fra tidlig kvinnekamp, og arbeidet for stemmerett.

Første kvinne med artium 

– Det er altfor lite brukt i forhold til hvor viktig det er, understreker Granrud. Hun er seksjonsleder ved seksjon for håndskrifter og tematiske samlinger. Hennes kollega, Liv Kalveland, nikker. Hun henter fram en mappe med tittelen Cecilie Thoresen Krog (1858-1911).

– Cecilie Thoresen, gift Krog, var den første kvinnen i Norge som fikk gå opp til eksamen artium i 1882, og som ble tatt opp som student ved universitetet. Her har vi det originale diplomet, hennes eksamensbevis, sier Kalveland, mens hun plukker fram et noe gulnet, men fullt lesbart dokument prydet med vakker håndskrift.


Frøken Cecilie Thoresens vitnemål fra examen artium.

– Thoresen var aktiv i arbeidet for å sikre stemmerett for kvinnene. En tid var hun medlem i Norsk Kvinnesaksforening og ble senere sentral i en særforening kalt Kvindestemmeretsforeningen, som ble dannet i 1885. Fra denne foreningen har vi protokollen fra de viktigste årene. Her er blant annet håndskrevne referater fra diskusjonene i foreningen, forteller Kalveland.

Intriger og personlige refleksjoner om stemmerett

– Vi har en god del materiale fra rundt 1913 og arbeidet for kvinnenes stemmerett. Det spennende med materialet er at det er så stor spredning i det vi har. En god del er trykte dokumenter fra denne tiden, eller referater fra ulike møter. Men det finnes også flere dokumenter av mer privat karakter, forteller Kalveland.


– Det finnes flere dokumenter av mer privat karakter, sier Liv Kalveland ved Nasjonalbiblioteket. (Foto Ragnhild Fjellro)

– Materialet etter Ragnfrid Løchen (1858-1943) er et godt eksempel på det siste. Hun var ikke så framstående som flere av de andre aktive kvinnene på den tiden. I hennes arkiv finner vi blant annet notater om samarbeidet med fru Fredrikke Qvam (1843-1938), som ledet Landskvinnestemmeretsforeningen. Dette var en utbryterforening fra Kvindestemmeretsforeningen. Utbryterforeningen ville ikke senke kravet til stemmerett til bare å gjelde for kommunevalg, men derimot opprettholde kampen for full stemmerett under samme premisser som menns. Det resulterte i flere diskusjoner vi har skriftlig materiale fra. Løchen etterlot seg også mer personlige notater med refleksjoner omkring det som var på den politiske agendaen, sier Granrud.

– Så det finnes intriger?

– Det var noe uenighet om hva som skulle være målet for kvinnesaksarbeidet, og hvordan målet skulle nås. I denne uenigheten oppsto flere konflikter, og spor av dette gjenfinnes i materialet, forteller Kalveland.

Les mer om splittelsen 


Representanter fra Norsk kvinnesaksforening på besøk i Canada i 1925.

Eget tidsskrift

En svært sentral skikkelse i kvinnestemmerettsarbeidet var Gina Krog (1847-1916), som for øvrig var Cecilie Thoresen Krogs svigerinne. I Nasjonalbiblioteket finnes et arkiv etter hennes arbeid med tidsskriftet Nylænde.

– Gina Krog var redaktør fra Nylænde, fra det ble stiftet i 1887 og til hun døde. Tidsskriftet var en viktig arena for å publisere diskusjoner som angikk stemmeretten. Vi har mye materiale både fra den tiden, men også fra senere perioder. Arkivet inneholder korrespondanse, etterlatte papirer, manuskripter og sirkulærer (trykt materiale), forteller Kalveland.

Kalveland legger en ny mappe på bordet og trekker ut en tykk bok i A4-format.

– Men Gina Krog var langt mer enn en redaktør. Dette er styremøteprotokollen til Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN). Det var en paraplyorganisasjon som ble stiftet 1904, av blant andre Gina Krog. Vi har et omfattende arkivmateriale, som også inkluderer bilder, og som går helt fram til rådet gikk inn i 1990, forteller Kalveland.


Nasjonalbiblioteket har et omfattende materiale. Dette er dokumenter fra Kvindestemmeretsforeningen.

Internasjonalt arbeid

– NKN jobbet også mye internasjonalt, skyter Granrud inn, så i tillegg til dokumenter fra diverse styremøter, gruppemøter og kurs, har vi flere portretter og gruppebilder av sentrale kvinner fra internasjonale kongresser.

– Men hovedfokus i håndskriftsamlingen er personarkiv. Vi har papirer etter sentrale personer i kvinnesakshistorien slik som Camilla Collett (1813-1895), Ella Anker (1870-1958), Ragna Nielsen (1845-1924), Kitty Kielland (1843-1914), og helt fremover i mer moderne tid til blant andre Eva Kolstad (1918-1999), Margarete Bonnevie (1884-1970) og Ebba Haslund (1917-2009). Det er et stort spenn både i organisasjonsarkivene og personarkivene, understreker Granrud. 


Utdrag fra Kvindestemmerettsforeningens protokoll.

Historiske bilder for alle

På Nasjonalbiblioteket har de også et innholdsrikt bildearkiv. Disse er i større grad spredt på flere ulike arkiver som er sortert under ulike slekter, foreninger, yrkesgrupper og lignende, hvor man blant annet kan finne bilder av de sentrale personene.

– På flickr.com har vi publisert en egen samling med fotografier som heter «kvinnesak». Der finner man portretter og gruppebilder fra ulike styre- og foreningsmøter. Vi har også mye dokumentasjon på lokaler, arkitektur og steder, sier Guro Tangvald, forskningsbibliotekar i Billedsamlingen.


Guro Tangvald ved Nasjonalbiblioteket oppfordrer interesserte til å sjekke ut arkivbilder publisert på flickr.com (Foto Ragnhild Fjellro)

– På flickr.com vil det legges ut flere bilder fram mot stemmerettsjubileet, og disse står fritt til bruk for dem som ønsker det, sier Tangvald.

Nasjonalbiblioteket har en svært stor samling fotografier, og både forskere og andre interesserte oppfordres til å ta direkte kontakt hvis de ønsker bilder fra bestemte steder, hendelser eller av personer.

– Man trenger ikke være tungt inne i forskingen for å få tilgang til disse bildene. Hovedoppgaven vår er å formidle dette materialet, i tillegg til bevaringen av det, så vi har tid til å besvare alle forespørsler, understreker Tangvald.


Seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket, Bente Granrud, oppfordrer både forskere og andre til å sende inn dokumenter som kan ha interesse for ettertiden. (Foto: Ragnhild Fjellro)

Send inn materiale

– Vi vil også oppfordre folk til å overdra materiale til oss, skyter Granrud inn.

– Det er flott når noen gir sitt eget arkiv, eller familien sørger for at det kommer hit. Her blir det tatt vare på for ettertiden og gjort tilgjengelig for forskere og andre interesserte. Det gjelder både arkivmateriale etter forskere, og andre som sitter på materiale. Alt er av interesse for oss, understreker hun.