Likestilling reduserer vold

Likestilling reduserer vold

Likestilling i familien reduserer faren for vold med to tredjedeler. Det viser ny europeisk forskning.

I likestilte familier er det mindre vold, færre skilsmisser og bedre helse, ifølge ny forskning. (Ill.: www.colourbox.no)

– Kjønnslikestilling er ikke «oppnådd» i Norge, og vi har ikke et likestilt «vi» mot et ulikestilt «de andre», fastslo professor Øystein Gullvåg Holter under sin innledning på den femte nordiske mannsforskningskonferansen. Den fant sted i Oslo i månedsskiftet mai-juni.

Likestilling motvirker vold

Holter viser til ferske tall fra en stor internasjonal spørreundersøkelse, som avdekker en klar sammenheng mellom nivået av likestilling og frekvensen av vold i en familie. Studien ble først gjort i Norge, på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Forskerne, blant dem Holter, utformet et detaljert spørreskjema med mange hundre spørsmål om kjønn og likestilling. Respondentene svarte blant annet på spørsmål rundt forholdene i hjemmet de vokste opp i.

Den internasjonale spørreundersøkelsen bygger delvis på den norske.

– Begge disse undersøkelsene viser at når graden av likestilling i oppveksthjemmet er høy, er nivået av fysisk vold lav. Det gjelder både for vold mot barn og partnervold, sier Holter.

Ny viten

Forskerne har fått kommentaren «dette visste vi da», når de presenterer resultatene av undersøkelsen.

– Men nei, dette visste vi ikke før det ble undersøkt. Tvert imot har det særlig i internasjonal forskning ligget en idé om at krav om likestilling kan øke voldsnivået, fordi menn opplever at de mister makt.

– Og resultatet er dramatisk: Likestilling i hjemmet reduserer faren for vold mot barn med nesten to tredjedeler. Det er en klar og sterk sammenheng på tvers av andre variabler som utdanningsnivå, skilsmisse eller mobbing. Sammenhengen er dessuten like sterk blant de unge i materialet som blant de eldre, understreker professoren.

Ikke kjent for voldsforskere

Undersøkelsen viser også at det i hovedsak ser ut til at volden følger makten, altså at den som bestemmer i familien også er den som utøver vold. Vold ser altså i liten grad ut til å være et resultat av at man mangler andre muligheter for å bli hørt.


Øystein Gullvåg Holter. (Foto: Universitetet i Oslo)

– Det betyr at dersom det er mor som bestemmer i hjemmet, er det mor som er hovedutøver av vold. Vi trenger derfor mer kunnskap både om mannsmakt og kvinnemakt, fastslår Holter.

Helseeffekter

Studien viser at det å bli utsatt for, eller være vitne til vold i opphavshjemmet gir langvarige negative effekter både når det gjelder helse og vold i nåværende samliv.

– Allikevel er sammenhengen mellom vold og likestilling lite kjent blant voldsforskere, og det finnes lite forskning på sammenhengen utover vår spørreundersøkelse, påpeker Holter.

Går bedre rundt i likestilte familier

– Det er en utbredt idé at likestilling handler om holdninger, men likestilling handler også om praksis. Spør man hva folk syns om likestilling, vil svært mange svare at ja, det vil vi ha. Spør man mer konkret og treffende, får man et klarere bilde av hvordan folk lever.

Undersøkelsen viser at mange er mer positive til selvvalgt likestilling i familie og privatliv enn til statlig likestillingspolitikk, som kvotering i styrerom og foreldrepermisjon.

– Vi tror dette handler om erfaring. Det går bedre rundt når vi er likestilte. Tallene våre viser blant annet at respondenter som er lite fornøyd med likestillingen i hjemmet, mye oftere har vurdert å bryte forholdet. Det overraskende er at dette gjelder både menn og kvinner.

I undersøkelsen finnes også «nok-er-nok»-mennene.

–Det er gjerne de samme som mener at det er «nok likestilling», at det er «nok innvandring», og at staten blander seg for mye inn i livene til folk. Disse tre holdninger henger tett sammen. Vi har sett nærmere på menn som stod for disse. Vi fant ikke at de hadde noen spesielt sterk patriarkalsk profil, men det vi så klart er at dette er menn i miljøer preget av lavt utdanningsnivå, sier forskeren.

Mannsmakt og kvinnemakt

– Jeg tror vi trenger en dreining vekk fra en mannssentrert synsvinkel som har preget maskulinitetsforskningen. Det har ligget en tanke om at maskulinitet bestemmer graden av likestilling. Det vet vi ikke om stemmer, og vi skal være forsiktige med å anta det.

– Vi trenger også en kritisk belysning av kvinners makt og kvinners bidrag, i tillegg til studiene av menns makt. Jeg tror dette vil gi en bedre teori- og metodeutvikling, og at feltet da kan snakke bedre med andre store diskusjoner som demokrati og velferd. Og vi trenger en mer kritisk belysning av likestilling som ideologi, avslutter Holter sitt innlegg.

Demokrati i familien


Jørgen Lorentzen (foto: Kristin Engh Førde).

Mannsforsker Jørgen Lorentzen mener også at vi trenger mer forskning om forholdene i familien.

– Etter terrorhandlingene i fjor sommer etterlyste statsministeren mer demokrati. Men det jeg aldri har sett noen etterlyse, er mer kunnskap om demokratiunderskuddet i familien, sier han.

Han lanserte begrepet intimitetsdemokrati, som for det første innbefatter beslutningsfordelingen og arbeidsfordelingen mellom mor og far. For det andre handler det om maktfordelingen mellom foreldre og barn.

– Vi har grundige tall på graden av demokrati i arbeidsfordelingen i parforhold. Det finnes langt mindre forskning på beslutningsdemokratiet. Likeledes er det åpenbart et demokratisk underskudd i relasjonen mellom foreldre og barn hvor fedre har færre rettigheter enn mødre, spesielt etter en eventuell splittelse av familien: På Island har 70 prosent av foreldrepar delt omsorg etter en skilsmisse. Her henger Norge langt etter.

– Bruk av vold er negativt i forhold til å bygge demokrati i familien, mens økt fedrenærvær virker positivt. Tilstedeværende fedre har stor betydning for intimitetsdemokratiet, både i forholdet mellom mor og far og for dimensjonen foreldre-barn, sier forskeren.